Kan forretningsføreren legge moms på eierskiftegebyret i sameiet?
Det kan forretningsføreren ofte, men bare på bestemte vilkår. Eierskiftegebyret i et sameie kan utgjøre opptil fire ganger rettsgebyret og kan bare kreves av selgeren. Kommunal- og distriktsdepartementet har i en uttalelse lagt til grunn at et sameie som ikke er momsregistrert, i tillegg kan kreve dekket merverdiavgift på eierskiftegebyret når sameiet selv har mottatt og betalt avgiften. Moms på eierskiftegebyret i sameiet er derfor ikke ulovlig i seg selv, men regningen må være ekte.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva loven sier om eierskiftegebyret
Vår forklaring — les paragrafene ordrett via lenkeneEierseksjonsloven § 63 a sier at sameiet kan kreve at den som avhender en seksjon, betaler et gebyr på opptil fire ganger rettsgebyret for arbeid som må gjøres i forbindelse med eierskiftet og eventuell godkjenning av erververen. Det kan ikke avtales at andre enn den som avhender seksjonen, skal betale gebyret.
Det er sameiet som har kravet, ikke forretningsføreren. Forretningsføreren utfører jobben for sameiet og fakturerer det. Gebyret er likevel selgerens å betale, og kjøperen kan ikke pålegges det, heller ikke gjennom avtale i kjøpekontrakten.
Rettsgebyret er 1 345 kroner fra 1. januar 2026, ifølge domstol.no. Fire ganger det er 5 380 kroner.
Hva departementet har sagt om moms
Spørsmålet er om merverdiavgiften kommer oppå de fire gangene rettsgebyret. Loven nevner ikke moms. Departementet har i en uttalelse fra 2024 kommet til at et sameie som ikke er registrert i merverdiavgiftsregisteret, kan be selgeren dekke merverdiavgiften i tillegg, hvis sameiet har fått og betalt fakturaen med moms.
Departementet så ikke dette som en omgåelse av taket i § 63 a. Det spiller heller ingen rolle om forretningsføreren fakturerer selgeren direkte eller fakturerer sameiet, som så krever beløpet dekket av selgeren. Disse uttalelsene er tolkninger fra departementet, ikke lov eller dom, men de gir et tydelig bilde av hvordan regelen leses.
Hva gebyret skal dekke
Loven sier at gebyret gjelder arbeid som må gjøres i forbindelse med eierskiftet og eventuell godkjenning av erververen. Det kan for eksempel være å oppdatere eierlisten, sende ut informasjon til ny eier, innhente opplysninger og behandle en eventuell godkjenning når vedtektene krever det.
Gebyret er ikke ment som en generell inntekt for sameiet eller forretningsføreren. Er arbeidet svært lite, er det grunn til å spørre om taket på fire ganger rettsgebyret virkelig er brukt opp. Taket er en øvre grense og ikke en fast pris.
Hva dette betyr for deg som selger
Du kan altså bli bedt om å betale gebyr pluss moms. Grensen er at selve gebyret ikke kan overstige fire ganger rettsgebyret, og at momsen må være avgift sameiet faktisk har betalt til forretningsføreren. Er sameiet ikke momsregistrert og har ikke betalt avgift, er det ikke noe å kreve dekket.
Spør derfor om en spesifisert faktura. Den bør vise hva arbeidet består av, hva gebyret er før moms, hvor mye som er moms og hvem som har fakturert hvem.
Sjekk også at gebyret ikke er høyere enn det loven tillater. En forretningsfører kan ha egne priser per oppdrag, men sameiet kan bare kreve inntil taket fra deg, og beløpet skal gjelde arbeid som må gjøres i forbindelse med eierskiftet.
Torbjørn selger seksjon 7
Torbjørn Aas selger seksjon 7 i sameiet Furuhaugen i 2026. Forretningsføreren sender sameiet en faktura på 4 400 kroner for eierskiftet, pluss 1 100 kroner i merverdiavgift, til sammen 5 500 kroner. Sameiet er ikke registrert for moms og har betalt hele beløpet.
Sameiet krever 5 500 kroner av Torbjørn. Gebyret før moms er 4 400 kroner, under taket på 5 380 kroner, og momsen er avgift sameiet faktisk har betalt. Etter departementets syn kan sameiet kreve dekket hele beløpet.
Hadde fakturaen vært på 5 900 kroner før moms, ville gebyret ligge over taket på 5 380 kroner, og Torbjørn kunne ha bestridt det som overstiger taket.
Hvem som kan kreve hva
Forholdet mellom sameiet og forretningsføreren er en avtale mellom dem. Den binder ikke deg som selger, og forretningsføreren kan ikke utvide hva sameiet har rett til å kreve. Departementet har tidligere uttalt at gebyret etter § 63 a er sameiets krav, og at forretningsføreren ikke har en egen rett til å kreve det.
Det betyr i praksis at du kan forlange å få vite hva sameiet faktisk er fakturert for, og at du kan stille spørsmål til styret når en regning kommer fra forretningsføreren i eget navn. Får du en regning fra en annen enn sameiet, be om en bekreftelse fra styret på at kravet er sameiets.
Hva du gjør hvis du får en regning du tviler på
Be om dokumentasjon skriftlig. Spør hva arbeidet består av, om sameiet er registrert i merverdiavgiftsregisteret, og om avgiften er betalt av sameiet.
Er beløpet høyere enn fire ganger rettsgebyret før moms, kan du bestride resten. Står det at kjøperen skal betale, kan du vise til at loven sier at det ikke kan avtales at andre enn den som avhender, betaler.
Betaler du først og vil ha penger tilbake, bør du kreve det skriftlig fra sameiet, ved styret. Se også må sameiet ha forretningsfører?.
Kort oppsummert
- Eierskiftegebyret kan være inntil fire ganger rettsgebyret og kan bare kreves av den som selger seksjonen (eierseksjonsloven § 63 a).
- Departementet mener et sameie som ikke er momsregistrert, i tillegg kan kreve dekket moms når sameiet selv har betalt den.
- Moms på eierskiftegebyret i sameiet gjelder i så fall tillegg til selve gebyret, ikke inni det.
- Be om en spesifisert faktura, og bestrid det som er over taket.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.