Førpris og «før»-pris: slik sjekker du om rabatten er ekte
Butikken skal regne rabatten fra den laveste prisen den har brukt overfor kundene i en periode før nedsettelsen, i praksis de siste 30 dagene. En «før»-pris som ingen har betalt, er villedende markedsføring. Du sjekker det ved å se på prishistorikken og regne ut den reelle rabatten.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Førpris og ekte rabatt: hva en førpris skal være
Når en butikk skriver «nå 799 kroner, før 1 499 kroner», sier den to ting. Den sier at varen koster 799 kroner nå, og at den tidligere kostet 1 499. Det siste skal være sant, og det er der mange rabatter svikter.
Reglene om hvordan en prisnedsettelse skal markedsføres, står i prisopplysningsforskriften, i tillegg til markedsføringsloven. Etter Forbrukertilsynets forklaring skal førprisen være den laveste prisen butikken har brukt overfor kundene i løpet av de siste 30 dagene før nedsettelsen. Rabatten som markedsføres, skal beregnes ut fra denne prisen.
Tallet 1 499 kroner kan altså ikke stå som førpris hvis butikken solgte varen til 999 kroner for to uker siden. Da er førprisen 999, og en nedsettelse til 799 er en rabatt på 20 prosent, ikke 47.
Villedende prisopplysninger rammes også av markedsføringsloven § 7. Den gjelder blant annet uriktige opplysninger om prisen og om eksistensen av en prisfordel.
Trinn 1: Finn ut hva «før» betyr
Se nøye på hvordan butikken skriver. Noen bruker «førpris», andre «veiledende pris», «vanlig pris», «ordinær pris» eller bare en gjennomstreket pris. Står det «veiledende», er det produsentens anbefalte pris og ikke en pris butikken selv har tatt. Annonserer butikken en nedsettelse, er det likevel laveste pris de siste 30 dagene som skal ligge til grunn.
Ta et skjermbilde av annonsen med dato og klokkeslett. Tilbud forsvinner og endres, og uten bevis står du svakt.
Trinn 2: Se på prishistorikken
Prissammenligningstjenester viser ofte hvordan prisen på en vare har utviklet seg over tid. Du kan også se etter gamle nettsider, e-poster med tilbud eller skjermbilder du selv har tatt tidligere. Hvis du har handlet i samme butikk før, kan en gammel kvittering vise hva den kostet.
Se etter:
- Laveste pris de siste 30 dagene før kampanjen startet.
- Om prisen ble hevet like før tilbudet, og så satt ned igjen.
- Om samme vare har vært «på tilbud» til omtrent samme pris flere ganger på rad.
Er prisen hevet rett før en kampanje, kan det være villedende selv om det formelt har gått 30 dager. Du får mer om den situasjonen i spørsmålet om en rabatt der prisen ble hevet rett før tilbudet.
Trinn 3: Regn ut den reelle rabatten
Formelen er enkel: (førpris minus tilbudspris) delt på førpris, ganger 100. Bruk den laveste prisen de siste 30 dagene som førpris.
Butikken sier: nå 3 490 kroner, før 5 990 kroner, spar 42 prosent. Laveste pris de siste 30 dagene var 3 790 kroner. Reell rabatt: (3 790 minus 3 490) delt på 3 790, ganger 100, det vil si omtrent 8 prosent.
Forskjellen mellom 42 og 8 prosent er stor nok til at du bør spørre hvem som har regnet rett.
vinterjakken til «halv pris»
Camilla ser en vinterjakke i en nettbutikk. Prisen er 1 190 kroner, med gjennomstreket «før 2 380 kroner» og teksten «50 % rabatt». Hun har sett jakken i den samme butikken før jul, da den kostet 1 590 kroner. Hun åpner en prishistorikk og ser at den siste måneden har prisen ligget på 1 490 kroner.
Det betyr at førprisen skulle vært 1 490, og at rabatten er rundt 20 prosent, ikke 50. Camilla lar jakken ligge. Hadde hun kjøpt den, kunne hun skrevet til butikken, vedlagt skjermbildene og meldt fra til Forbrukertilsynet.
Hva du kan gjøre hvis rabatten er falsk
Falsk rabatt er markedsføring som kan meldes til Forbrukertilsynet. Tilsynet kan gripe inn og, når overtredelsen er vesentlig eller gjentatt, ilegge overtredelsesgebyr etter markedsføringsloven § 42.
For deg som har kjøpt, er situasjonen mer begrenset. Du får ikke nødvendigvis mellomlegget, siden kjøpsprisen ble avtalt. Men har du handlet på grunn av en rabatt som ikke var reell, kan du:
- Skrive til butikken, vise skjermbildene og be om at kjøpet omgjøres eller at du får en kompensasjon.
- Bruke angreretten hvis du kjøpte på nett og fortsatt er innenfor 14 dager.
- Melde markedsføringen til Forbrukertilsynet.
Butikken har ikke plikt til å gi deg pengene tilbake bare fordi rabatten var oppblåst. Men det er et argument i en klagesak, og det kan gi grunnlag for en forhandling.
Før du kjøper: et par enkle kontroller
Du trenger ikke å gå gjennom hele prishistorikken for hver vare. Noen raske kontroller er nok:
- Sammenlign tilbudsprisen med minst to andre butikker. Er den samme eller høyere enn hos konkurrenter, er rabatten sjelden så stor som den ser ut.
- Se om du kan finne en eldre side eller et skjermbilde som viser prisen for noen uker siden.
- Vær skeptisk til rabatter på rundt 50 prosent på varer du ellers ser til omtrent samme pris overalt.
- Spør deg selv om du hadde kjøpt varen til tilbudsprisen hvis det ikke sto noen «før»-pris.
Det siste spørsmålet er det beste. En rabatt skal gi deg et lavere prisnivå, ikke en følelse av å ha spart.
Kort oppsummert
- En ekte rabatt og førpris: førprisen skal være den laveste prisen butikken har brukt overfor kundene de siste 30 dagene før nedsettelsen.
- Rabatten skal regnes ut fra denne førprisen. Reell rabatt = (førpris minus tilbudspris) delt på førpris.
- Sjekk prishistorikken, ta skjermbilder, og se etter om prisen ble hevet rett før kampanjen.
- Falsk rabatt er villedende markedsføring etter markedsføringsloven § 7 og kan meldes til Forbrukertilsynet.
- Som kjøper har du ikke automatisk krav på pengene tilbake, men du kan klage, bruke angreretten på nett og dokumentere saken.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.