Slik formulerer dere hva som skal skje etter lengstlevendes død

Slik formulerer dere testamentet for tiden etter lengstlevendes død

De fleste gjensidige testamenter har én setning om at lengstlevende arver alt. Den andre delen, hva som skjer når også lengstlevende er død, blir ofte kort eller mangler. Det er der uenighetene kommer.

Lovens reserveregel i arveloven § 62 kan kort fortalt dele formuen i to like deler mellom de to slektene. Den gjelder bare hvis dere ikke har barn, og den passer ikke alle. Vil dere ha en annen fordeling, må dere skrive den selv. Under er en fremgangsmåte, steg for steg.

Steg 1: Velg modell

Det er tre hovedmodeller.

Den første er fast fordeling mellom de to slektene. «Når den av oss som lever lengst, dør, deles formuen slik: 60 prosent til Sanders arvinger og 40 prosent til Lives arvinger.» Prosent er bedre enn kronebeløp, for formuen vokser og krymper.

Den andre er at bestemte eiendeler går til bestemte personer, og resten fordeles etter en nøkkel. Nevn eiendelen presist, og si hva som skjer hvis den er solgt.

Vær forsiktig med «det som er igjen». Det sier at lengstlevende kan bruke av formuen, og gir den andre slekten bare resten. Vil dere sikre en minstesum, må dere nevne den. Hvor langt en slik minstesum rekker mot forbruk i levende live, avgjøres ved tolkning (§ 57). Den sikreste måten å binde en sum på er å la den gå til mottakeren allerede ved første dødsfall.

Den tredje er å gi lengstlevende frihet. Da skriver dere uttrykkelig: «Den lengstlevende står fritt til å endre dette testamentet, også for den delen som stammer fra den førstavdøde.» Uten den setningen er lengstlevende bundet av det som er bestemt om den førstavdødes arvinger (arveloven § 61 annet ledd). Loven åpner selv for at dere kan gi henne snevrere eller videre frihet, hvis dere har ment det.

Steg 2: Navngi arvingene og si hva som skjer hvis en dør først

Skriv «mine to nevøer Sigurd og Thea Moen», ikke «familien min». Ordet «slektninger» eller «arvinger» kan tolkes på flere måter, og to personer kan ende opp med ulike svar.

Ta gjerne med fødselsdato, slik at ingen kan forveksles.

Dør en av dem som er nevnt i testamentet før testator, trer vedkommendes livsarvinger inn i stedet, så lenge det ikke er grunn til å tro at testator mente noe annet (§ 58 bokstav b). Har arvingen ingen barn, blir det ofte uklart hvem som overtar.

Skriv derfor en erstatningsbestemmelse: «Dør en av dem som er nevnt før meg, går hans eller hennes andel til de andre i samme gruppe.» Eller: «Har arvingen ingen barn, går andelen til de andre i gruppen.» Jo tydeligere, jo mindre tvil.

Steg 3: Avklar formuen, nytt ekteskap og formkrav

Er det formuen på dødsdagen som deles, eller bare det dere har i dag? De fleste mener det første. Skriv det: «Alt lengstlevende eier ved sin død, uansett hvordan det er ervervet.»

Vil dere holde utenfor visse ting, for eksempel en arv lengstlevende får fra egen familie etter første dødsfall, må dere skrive det. Ellers blir den arven en del av formuen som deles.

Gifter lengstlevende seg på nytt, får den nye ektefellen arverett etter loven. Er testamentet taust og dere er barnløse, faller lovens halvdeling bort i den situasjonen (§ 62 bokstav c). Vil dere unngå at fordelingen endres, kan dere skrive: «Denne bestemmelsen gjelder uavhengig av om lengstlevende gifter seg på nytt eller får samboer.» En ny ektefelle har likevel en minstearv som ikke kan fratas ham (§ 10), så bestemmelsen kan aldri stenge ham helt ute.

Dere trenger skriftlig testament, underskrift fra begge og to vitner som ikke selv arver (arveloven § 42). Hvis én av dere senere vil endre noe, må den andre få vite om det mens begge lever. Skriv gjerne inn at slike endringer skal sendes skriftlig.

Kort oppsummert

• Formuler hva som skal skje etter lengstlevendes død i en egen bestemmelse, med navn og prosent.
• Skriv uttrykkelig om lengstlevende kan endre noe, og hva som gjelder hvis hun gifter seg på nytt.
• Si hva som skjer hvis en arving dør før lengstlevende, og hva som regnes med i formuen som deles.
• Følg formkravene: skriftlig, begge underskriver, to vitner som ikke arver.