Forlik eller dom: slik vurderer du tilbudet du har fått
For å vurdere et forlikstilbud sammenligner du det med det du realistisk kan vente deg i retten, etter fradrag for egne kostnader. Du må også regne med risikoen for å tape og for å måtte dekke motpartens sakskostnader. Tiden saken tar og hvor sikkert du kan bevise kravet, teller også. Avslår du et rimelig tilbud og vinner, kan retten likevel redusere sakskostnadene du får dekket. Regn gjennom to utfall før du svarer: forlik nå, og dom etter en rettssak.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva tilbudet skal måles mot
Et forlikstilbud er et pengebeløp du kan si ja til i dag. Spørsmålet er om det er bedre enn det du kan få ved å la retten avgjøre saken. For å svare må du sette tall på det du ikke vet, og være ærlig om hva du faktisk kan bevise.
Tenk i fire ledd: hva du kan få hvis du vinner, hvor sannsynlig det er, hva det koster deg å komme dit, og hva det koster hvis du taper.
Slik regner du på det
Start med kravet og trekk fra det som er usikkert. Hvis du krever 150 000 kroner og bevisene dine er gode på bare deler av kravet, kan du ikke regne med hele beløpet. Gi sannsynligheten et tall, for eksempel 60 prosent for å vinne.
Legg så til kostnadene dine. Regn med rettsgebyr, egen tid, eventuelle sakkyndige og hjelp fra en prosessfullmektig. Trekk fra det du kan få dekket av motparten hvis du vinner.
Til slutt kommer risikoen. Taper du, bærer du ikke bare dine egne kostnader. Du kan også bli pålagt å dekke motpartens.
Tallene er anslag, og en svak sannsynlighetsvurdering ødelegger regnestykket. Sjekk den mot hva du har av dokumenter, vitner og skriftlige avtaler.
Sakskostnader: derfor kan et forlik lønne seg
Hovedregelen er at den som vinner saken, har krav på full erstatning for sakskostnadene fra motparten (tvisteloven § 20-2 første ledd). Saken er vunnet når du får medhold fullt ut eller i det vesentlige. Får du bare delvis medhold, kan retten tilkjenne deg sakskostnader helt eller delvis hvis tungtveiende grunner tilsier det (§ 20-3).
Det er også en motsatt side. Retten kan helt eller delvis frita motparten for ansvar for sakskostnader når tungtveiende grunner gjør det rimelig. Retten legger særlig vekt på om den vinnende part kan bebreides for at det kom til sak, eller har avslått et rimelig forlikstilbud (§ 20-2 tredje ledd). Et avslag på et rimelig tilbud kan altså koste deg, selv om du vinner.
Kostnadene du får dekket, er heller ikke alltid hele regningen. Full erstatning dekker partens nødvendige kostnader (§ 20-5 første ledd). I småkravprosess, som brukes når tvistesummen er under 250 000 kroner, kan kostnader til rettshjelp bare erstattes med inntil 20 prosent av tvistesummen, aldri under 2 500 kroner og aldri mer enn 50 000 kroner (§ 10-5 annet ledd). I forliksrådet er det egne rammer for hva som erstattes. Har du regning på 60 000 kroner fra en prosessfullmektig i en sak på 150 000 kroner, får du ikke mer enn 30 000 dekket for den delen, selv om du vinner.
Det tallene ikke fanger opp
Penger er ikke alt. Dette bør du veie inn:
- Tiden. En sak i tingretten kan gå over lang tid, og du har pengene først når dommen er rettskraftig og motparten betaler.
- Betalingsevnen. En dom på 150 000 kroner hjelper lite hvis motparten ikke har noe å ta utlegg i. Et forlik der pengene kommer nå, kan være mer verdt.
- Forholdet til motparten. Er det en nabo, en tidligere samboer eller en arbeidsgiver, kan et forlik gjøre hverdagen enklere.
- Belastningen. Møter, vitner og venting koster krefter.
- Prinsippet. Noen vil ha en dom selv om den ikke lønner seg. Det er lov, men sett en pris på det.
Marit og mangelkravet
Marit Dahl krever 150 000 kroner fra et byggefirma for mangler ved en tilbygning. Firmaet tilbyr 100 000 kroner i forlik. Hun har brukt 10 000 kroner så langt, og hjelp frem til dom vil koste henne 45 000 kroner totalt. Hun anslår at hun har 60 prosent sjanse for å vinne.
Vinner hun, får hun 150 000 kroner. Hun kan få dekket inntil 30 000 kroner av kostnadene til rettshjelp (20 prosent av 150 000), og sitter igjen med 135 000 kroner. Taper hun, mister hun 45 000 kroner til egen rettshjelp og kan måtte betale inntil 30 000 kroner til firmaets rettshjelp. Det gir et tap på 75 000 kroner.
Forventet resultat ved dom blir 0,6 × 135 000 − 0,4 × 75 000 = 51 000 kroner. Forliket gir 100 000 − 10 000 = 90 000 kroner. Selv om sjansene er gode, taler regnestykket for forliket. Ville hun hatt 90 prosent sjanse, ville regnestykket sett annerledes ut. Regnestykket er forenklet, siden rettsgebyr og andre poster også kommer inn.
Vilkårene i tilbudet
Se på mer enn summen:
- Er det satt en frist for å svare, og hva skjer hvis du ikke rekker den?
- Når skal pengene betales, og hva skjer ved mislighold?
- Skal du gi avkall på alle krav, eller bare det saken gjelder?
- Hvem dekker kostnadene?
- Må du erkjenne ansvar, eller kan forliket sies å være uten ansvar?
Du kan alltid svare med et motforslag. Avslår du, faller tilbudet bort (avtaleloven § 5), så si tydelig fra om du ber om endringer eller sier nei.
Kort oppsummert
- Når du skal vurdere forlikstilbud, sammenlign det med et realistisk utfall i retten etter fratrekk for egne kostnader.
- Regn med risikoen for å tape og for å måtte dekke motpartens sakskostnader.
- Avslår du et rimelig tilbud og vinner, kan retten redusere sakskostnadene du får dekket.
- I småkrav er rettshjelp som hovedregel begrenset til 20 prosent av tvistesummen, mellom 2 500 og 50 000 kroner.
- Ta med tid, betalingsevne og forholdet til motparten i vurderingen, ikke bare summen.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.