Foreslåtte innstramminger i statsborgerloven: hva som gjelder nå
Innstramming av statsborgerskap etter regjeringens forslag fra juni 2026 gjelder ikke ennå, fordi forslaget ikke er vedtatt av Stortinget og ikke har trådt i kraft. Forslaget går blant annet ut på åtte års sammenhengende botid, seks år for ektefeller og samboere med norske borgere, sju år for statsløse og at tid på Svalbard ikke skal telle. I dag gjelder fortsatt kravet om åtte års opphold i løpet av de siste elleve årene. Søknader avgjøres etter reglene på vedtakstidspunktet, med mindre en lovendring får overgangsregler som sier noe annet.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Innstramming av statsborgerskap: hva forslaget går ut på
Regjeringen la 21. juni 2026 frem forslag om å skjerpe og oppdatere statsborgerloven. Høringsnotatet fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet er datert 22. juni 2026 og handler om forenkling, harmonisering og automatisering. Et uttalt mål er å gjøre reglene bedre egnet for digital og automatisk saksbehandling.
Hovedpunktene regjeringen har trukket frem, er disse:
- Kravet om åtte års opphold i løpet av de siste elleve årene erstattes av åtte års sammenhengende botid.
- Ektefeller, registrerte partnere og samboere med norske borgere får et krav om seks års sammenhengende botid. I dag kreves fem år i løpet av de siste ti, og minst sju år samlet med opphold og ekteskapstid.
- Botidskravet for statsløse økes fra tre til sju år, det samme som for flyktninger.
- Tid på Svalbard skal ikke lenger gi botid for utenlandske borgere. Departementet foreslår en overgangsperiode på to år.
Det er også fremmet representantforslag på Stortinget om enda strengere krav, blant annet lengre botid og høyere språkkrav. Heller ikke de er vedtatt.
Hvor forslaget står nå
Høringsfristen gikk ut 19. oktober 2026. Neste steg er at departementet går gjennom høringssvarene og bestemmer seg for om, og i hvilken form, forslaget skal legges frem for Stortinget som en proposisjon. Stortinget kan vedta, endre eller avvise det. Etter et vedtak bestemmer Kongen i statsråd når endringen trer i kraft.
Ingen dato for ikrafttredelse er fastsatt. Det betyr at ingen søknad i dag behandles etter forslaget. Mye kan også endre seg underveis: hva «sammenhengende» skal bety, hvor mye tid i utlandet som skal være tillatt, og hvilke overgangsregler som skal gjelde.
Reglene som gjelder i dag
Frem til en eventuell endring trer i kraft, gjelder statsborgerloven slik den er nå:
- Hovedregelen er åtte års opphold i løpet av de siste elleve årene, med tillatelser av minst ett års varighet (§ 7).
- Seks av de siste ti årene holder hvis du har hatt inntekt på minst tre ganger gjennomsnittlig grunnbeløp i siste fastsatte skatteoppgjør (§ 10).
- Fem av de siste sju årene gjelder for den som kom til Norge før fylte 18 (§ 11).
- Sju av de siste ti årene gjelder for den som har fått oppholdstillatelse som flyktning (§ 16 a).
- Statsløse over 18 år må ha bodd her de siste tre årene (§ 16).
- Ektefeller og samboere med norske borgere må ha fem år i løpet av de siste ti og sju år samlet med opphold og ekteskapstid (§ 12).
I tillegg må de fleste søkere fylle vilkårene for permanent oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 62, ha klarlagt identitet og ha bestått B1 muntlig og statsborgerprøven.
Søker du nå: hvilke regler gjelder for deg?
Statsborgerloven § 7 knytter vilkårene til vedtakstidspunktet. Utgangspunktet er derfor at det er reglene som gjelder den dagen UDI avgjør saken, som brukes. Uten overgangsregler kunne en lovendring som trer i kraft mens du venter, få betydning for deg.
Ved tidligere innstramminger har Stortinget laget overgangsregler. Da kravet til norsk muntlig ble hevet fra A2 til B1 fra 1. oktober 2022, fortsatte A2-kravet å gjelde for dem som hadde levert søknaden hos politiet før den datoen. Ved endringene som trådte i kraft 1. januar 2017, gjaldt de nye kravene bare for søknader som ble fremmet etter ikrafttredelsen. Det er vanlig, men ikke sikkert, at det blir slik også denne gangen. Overgangsperioden på to år for Svalbard-tid viser at departementet i hvert fall tenker på overgang for den delen.
Endringer til gunst for søkerne kan derimot få virkning straks. Da departementet i mars 2025 instruerte UDI om at statsløse ikke skulle møte krav om mer enn tre års botid, gjaldt det fra instruksen kom.
Leila vurderer å søke før endringen
Leila fra Libanon fikk oppholdstillatelse som arbeidsinnvandrer i mars 2018. Hun var fire måneder i Beirut i 2022 for å hjelpe familien. Den tiden trekkes fra, fordi den er over to måneder i ett kalenderår. Hun når åtte års botid i juli 2026 og har bestått B1 og statsborgerprøven.
Etter dagens regler fyller Leila kravet til botid nå. Etter forslaget kan utenlandsoppholdet i 2022 få betydning for om botiden er «sammenhengende», men det avhenger av hvordan den endelige teksten blir. For Leila taler det for å søke når hun fyller alle de andre kravene i dag, i stedet for å vente. Hun bør ikke søke før hun fyller dem, fordi en søknad som avgjøres for tidlig, gir avslag.
Kort oppsummert
- Innstramming av statsborgerskap etter forslaget fra juni 2026 er ikke vedtatt, og høringsfristen var 19. oktober 2026.
- Forslaget gjelder blant annet sammenhengende botid, lengre krav for ektefeller og statsløse og at Svalbard-tid ikke skal telle.
- I dag gjelder fortsatt åtte av elleve år og de andre reglene i statsborgerloven.
- Vilkårene vurderes på vedtaksdagen, så overgangsreglene i en eventuell ny lov blir viktige for den som venter.
- Tidligere innstramminger har hatt overgangsregler knyttet til når søknaden ble levert.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.