Hvordan fører jeg opp inntekt jeg har fått i kontanter?
Inntekt er som hovedregel skattepliktig uansett om du får den i kontanter, på konto eller på annen måte. Kontantinntekt må du føre opp i skattemeldingen selv når ingen andre har rapportert den. Å utelate den kan gi tilleggsskatt, og i alvorlige tilfeller er det skattesvik. Retter du frivillig før skattemyndighetene oppdager det, slipper du tilleggsskatt.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvorfor kontanter ikke er annerledes
Skatteloven bruker et bredt inntektsbegrep. Som skattepliktig inntekt anses «enhver fordel vunnet ved arbeid, kapital eller virksomhet» (skatteloven § 5-1). Loven sier ingenting om hvordan betalingen skjer. Penger i hånden, Vipps, bankoverføring eller betaling i varer er alle inntekt hvis du har tjent dem på arbeid.
Forskjellen mellom kontanter og andre betalingsmåter er altså praktisk, ikke rettslig. Lønn fra en arbeidsgiver rapporteres av arbeidsgiveren og kommer forhåndsutfylt i din skattemelding. Kontanter fra et småoppdrag, privat undervisning eller en dugnadsjobb du har fått betalt for, rapporteres ikke av noen. Da er det du som må sørge for at inntekten kommer med.
Plikten ligger i skatteforvaltningsloven § 8-1: du skal gi riktige og fullstendige opplysninger. Det gjelder også når den eneste som kjenner til inntekten, er deg og den som betalte.
Hva som regnes som kontantinntekt
Kontantinntekt er betaling for arbeid eller tjenester du har fått utenfor lønnssystemet. Typiske eksempler er maling og snekring for en nabo, barnepass, flyttehjelp, rengjøring, undervisning og småreparasjoner. Det er arbeidet som gjør betalingen til inntekt, ikke at den kom i kontanter.
Betaling i varer eller tjenester kan også være en fordel som regnes som inntekt, fordi loven snakker om enhver fordel vunnet ved arbeid. Får du kontant lønn av en arbeidsgiver, har arbeidsgiveren selv plikt til å gi lønnsopplysninger til skattemyndighetene. Unnlater arbeidsgiveren det, er plikten din likevel uforandret.
Slik fører du opp kontantinntekt i skattemeldingen
Først må du finne ut hva slags inntekt det er. Har du gjort et enkelt engangsoppdrag for noen, er det vanlig arbeidsinntekt. Har du jevnlig solgt tjenester eller varer med mål om å tjene penger, kan det regnes som næringsvirksomhet, og da kommer reglene for næringsdrivende inn, med næringsopplysninger og regnskap.
Skattemeldingen har steder for ulike inntektstyper. Velg den som passer, og følg veiledningen i meldingen. Skriv ned hvor mye du fikk, fra hvem og når. En enkel oversikt eller et regneark holder, så lenge du kan forklare tallene hvis du blir spurt.
Fradrag får du for kostnader du har hatt for å skaffe inntekten, for eksempel materialer eller kjørekostnader som hører til oppdraget (skatteloven § 6-1). Private utgifter gir ikke fradrag. Ta vare på kvitteringene.
Salg av egne ting er et eget tema. Hovedregelen for private salg er at du betaler skatt av gevinst, men det finnes unntak, for eksempel for innbo og løsøre som har vært brukt i hjemmet. Den delen er ikke kontantinntekt i denne betydningen.
Sofie og pianoundervisningen
Sofie Lindgren er lærer i full stilling og underviser i tillegg 12 elever i piano hjemme. Hver elev betaler 400 kroner per måned, ofte i kontanter. Det gir 4 800 kroner per måned og 57 600 kroner i året.
I skattemeldingen står lønnen fra skolen, men ingenting om pianotimene. Sofie fører inntekten opp, og trekker fra kostnader hun har hatt til noter, stemming av instrumentet og kjørelapper. Fordi inntekten er jevn, vurderer hun om det skal regnes som næring, og leser hva Skatteetaten skriver om det før hun leverer.
Hadde Sofie latt være, ville inntekten på 57 600 kroner ikke blitt skattlagt. Går dette på over flere år, blir tallene store og saken vanskeligere.
Når kontantinntekt utelates
Utelater du inntekt, gir du ufullstendige opplysninger. Det kan føre til tilleggsskatt på 20 prosent av skattefordelen du fikk (skatteforvaltningsloven § 14-3). Det er ikke nok at du glemte det. Tilleggsskatt ilegges ikke når forholdet er unnskyldelig, men det er en snever vurdering.
Ved forsett eller grov uaktsomhet kan skjerpet tilleggsskatt komme i tillegg. Den som forstår eller bør forstå at utelatelsen gir fordeler, kan også straffes for skattesvik etter straffeloven § 378, med bot eller fengsel inntil to år.
Fristen for å endre fastsettingen er som hovedregel fem år etter utgangen av skattleggingsperioden, men ti år ved skjerpet tilleggsskatt eller anmeldelse for skattesvik.
Når inntekten ikke er oppgitt, gir den heller ikke grunnlag for ytelser i folketrygden som bygger på inntekt.
Slik retter du opp
Har du utelatt kontantinntekt tidligere, kan du levere endringsmelding for de siste tre årene (§ 9-4). Rettes feilen frivillig, og skattemyndighetene ikke har varslet kontroll eller fått opplysninger fra andre, ilegges det ikke tilleggsskatt (§ 14-4 første ledd bokstav d).
Tilleggsskatten på de aller minste beløpene faller bort: er den under 1 000 kroner for det enkelte forholdet, fastsettes den ikke. Skatten du skulle betalt av selve inntekten, skal du uansett betale.
Kort oppsummert
- Inntekt er som hovedregel skattepliktig uansett betalingsmåte, og kontantinntekt skal med i skattemeldingen.
- Ingen andre rapporterer kontantinntekten for deg, så du må føre den opp selv.
- Fradrag får du for kostnader du har hatt for å skaffe inntekten. Ta vare på kvitteringene.
- Utelater du inntekt, kan du få tilleggsskatt på 20 prosent, og i alvorlige tilfeller er det skattesvik.
- Retter du frivillig og rettingen ikke er framkalt av kontroll eller opplysninger fra andre, slipper du tilleggsskatt.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.