Slik fører du egne timelister som bevis for overtid
Egne timelister er bevis for overtid som retten kan legge vekt på, særlig når de er ført fortløpende og arbeidsgiver ikke har en ordentlig oversikt over arbeidstiden. Arbeidsgiver har plikt til å ha en oversikt som viser hvor mye du har jobbet, men mange gjør det dårlig eller ikke i det hele tatt. Da blir dine egne notater ofte det beste beviset. Skriv ned start, slutt og pauser hver dag, og lagre notatene et sted der datoen kan dokumenteres.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Arbeidsgivers plikt til å ha oversikt over arbeidstiden
Arbeidsmiljøloven § 10-7 sier at det skal finnes en oversikt som viser hvor mye den enkelte arbeidstaker har arbeidet. Oversikten skal være tilgjengelig for Arbeidstilsynet og de tillitsvalgte. Plikten ligger hos arbeidsgiver, ikke hos deg.
I praksis varierer det mye. Noen arbeidsplasser har stemplingsur eller digitale systemer. Andre har bare en vaktplan som viser hva som var planlagt, ikke hva som faktisk skjedde. På små arbeidsplasser finnes det av og til ingenting.
Når oversikten mangler eller bare viser planlagte timer, har du lite å vise til hvis du senere krever betalt for overtid. Det er her egne timelister kommer inn.
Hvorfor egne timelister er bevis for overtid
I en norsk rettssak er det fri bevisvurdering. Det står i tvisteloven § 21-2. Retten kan legge vekt på alle slags bevis, også notater du har skrevet selv. Det finnes ingen regel om at bare arbeidsgivers system teller.
Hvor mye notatene veier, avhenger av hvor troverdige de er. Notater skrevet samme dag, med detaljer som stemmer med annet materiale, veier tyngre enn en liste du setter opp i ettertid fra hukommelsen. Har arbeidsgiver ikke oppfylt plikten til å føre oversikt, er det også et poeng i din favør. Arbeidsgiver har da vanskelig for å motbevise dine tall med egne opplysninger.
Kravet ditt bygger på reglene i arbeidsmiljøloven § 10-6: arbeid ut over lovens grense for alminnelig arbeidstid er overtid, og det skal betales med minst 40 prosent tillegg.
Hva du bør notere hver dag
Hold det enkelt nok til at du faktisk gjør det. For hver arbeidsdag bør du skrive ned:
- datoen og ukedagen
- når du startet og når du sluttet
- pauser, og om du kunne forlate arbeidsplassen i pausen
- hvem som ba deg bli lenger eller komme tidligere, hvis noen gjorde det
- kort hva du jobbet med i de ekstra timene
Pausen er viktig fordi den kan være arbeidstid. Etter § 10-9 regnes pausen med hvis du ikke fritt kan forlate arbeidsplassen eller det ikke finnes et ordentlig pauserom.
Hvem som ba deg jobbe lenger, betyr noe fordi overtid normalt forutsetter at arbeidsgiver har bedt om eller godtatt arbeidet. Har du en melding fra sjefen der det står «kan du bli til åtte i dag?», er det et godt bevis i seg selv.
Slik lagrer du notatene så datoen kan dokumenteres
Et løst ark i en skuff er bedre enn ingenting, men det er lett å bestride. Disse metodene gir et spor som viser når notatet ble skrevet:
Send en e-post til deg selv på slutten av hver dag eller uke med timene. E-posten har et tidsstempel.
Før timene i en app eller et regneark i en skytjeneste som lagrer endringshistorikk.
Send ukentlig en kort oversikt til nærmeste leder, for eksempel «Denne uka har jeg jobbet 46 timer, se vedlegg.» Svarer ikke leder at tallene er feil, blir det vanskelig å bestride dem senere.
Ta vare på materiale som støtter tallene: meldinger, e-poster sendt sent på kvelden, innlogginger, kjørebok, kvitteringer fra adgangskort eller bilder av vaktlister. Lagre det privat, ikke bare på jobbens systemer, der du kan miste tilgangen hvis du slutter.
Yasmin på kafeen
Yasmin jobber fulltid på en kafé med 37,5 timer i uka etter kontrakten. Daglig leder fører ikke timer, han viser bare til vaktplanen. I praksis blir hun nesten alltid stående og stenge, og vaktene som skal slutte kl. 17, slutter ofte kl. 19.
Fra 1. mars begynner Yasmin å skrive timene i notatappen på telefonen hver kveld, og hver fredag sender hun en oppsummering til seg selv på e-post. Hun tar også skjermbilde av meldingene der lederen ber henne bli. Etter 14 uker har hun notert 52 timer ut over grensen på 9 timer per dag eller 40 timer per uke.
Når hun krever betaling, sier lederen at hun «bare ble værende frivillig». Yasmin kan vise frem fortløpende notater, e-poster med datostempel og meldinger fra ham selv. Arbeidsgiver har ingen egne tall. Det gir henne et godt utgangspunkt, både i en forhandling og hvis saken ender i forliksrådet.
Når du bør bruke timelistene
Notatene hjelper bare hvis du bruker dem før kravet blir for gammelt. Lønnskrav foreldes som hovedregel etter tre år, jf. foreldelsesloven § 2. Fristen løper fra hver enkelt lønnsdato, så de eldste timene forsvinner først.
Har du notert ubetalt overtid over en periode, send et skriftlig krav til arbeidsgiver med oversikten vedlagt. Be om svar innen en bestemt dato. Blir kravet avvist, kan du gå videre til forliksrådet, som behandler mange lønnskrav. Du kan også be tillitsvalgte ta saken opp, eller melde fra til Arbeidstilsynet om at arbeidsgiver ikke fører oversikt over arbeidstiden. Arbeidstilsynet kan gi pålegg om å føre oversikten, men kan ikke kreve inn lønn for deg.
Kort oppsummert
- Arbeidsgiver skal ha en oversikt over hvor mye du jobber, men mange mangler den.
- Egne timelister er bevis for overtid, og retten vurderer alle bevis fritt.
- Noter start, slutt, pauser og hvem som ba deg jobbe lenger, helst samme dag.
- Lagre notatene med tidsstempel, og send gjerne ukentlige oversikter til leder.
- Lønnskrav foreldes etter tre år fra hver lønnsdato, så ikke vent for lenge.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.