Ambulansen kom for sent. Kan det gi pasientskadeerstatning?
Ja, en ambulanse som kom for sent kan gi rett til pasientskadeerstatning, men bare når forsinkelsen skyldes svikt i tjenesten. Det må også være sannsynlig at du hadde fått en mindre skade om hjelpen hadde kommet tidligere. Lang vei og vanlig ventetid er ikke svikt i seg selv. Har ressursene vært fordelt forsvarlig, gir mangel på ambulanser ikke ansvar.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Ambulansen er en del av helsetjenesten
Pasientskadeloven gjelder uttrykkelig skader som er voldt «under ambulansetransport». Det står i pasientskadeloven § 1 bokstav b. I tillegg er AMK-sentralen (akuttmedisinsk kommunikasjonssentral, som svarer på 113) en del av spesialisthelsetjenesten. Vurderingene som gjøres i telefonen, som hvor haster det og hvilken bil som skal sendes, er helsehjelp.
Det betyr at en forsinkelse kan vurderes på samme måte som annen behandling: Var det svikt, og førte svikten til en skade du ellers ikke ville fått?
Hva som kan være svikt når ambulanse kommer for sent
Det er ikke nok at det tok lang tid. Det må være noe ved hvordan tjenesten opptrådte som ikke holdt mål. Eksempler som kan være svikt:
- 113-operatøren stiller ikke de spørsmålene som er vanlige ved brystsmerter eller slagsymptomer, og hastegraden blir satt for lavt
- oppdraget blir liggende uten at noen sender en ledig bil
- ambulansen kjører til feil adresse fordi adressen ble notert feil
- personellet bruker unødvendig lang tid på stedet før transporten starter
- pasienten fraktes til et sykehus som ikke har den behandlingen tilstanden krever
Målestokken står i pasientskadeloven § 2 annet ledd. Det tas hensyn til om de krav du med rimelighet kan stille til tjenesten på skadetidspunktet, er satt til side. En innringer i en fjellbygd kan ikke forvente samme responstid som en innringer midt i en by.
Ambulanse for sent: erstatning og ressursregelen
Det samme leddet har en regel som ofte får stor betydning i ambulansesaker. Utilstrekkelige ressurser skal ikke gi ansvar dersom ressursfordelingen har vært forsvarlig og virksomheten i alminnelighet holder en forsvarlig standard.
Var alle bilene i området opptatt på andre akutte oppdrag, er det ikke svikt at din bil kom senere. Det er en prioritering. Men regelen har to vilkår. Fordelingen av bilene må ha vært forsvarlig. Og tjenesten må generelt holde en forsvarlig standard. En ambulansetjeneste som over tid har for få biler til å dekke et område forsvarlig, kan ikke uten videre vise til ressursmangel.
I praksis vil NPE (Norsk pasientskadeerstatning) be om loggen fra AMK, lydopptaket av samtalen og ambulansejournalen. Der står tidspunktene for når samtalen kom inn, når bilen ble sendt, og når den kom fram.
Ville skaden vært mindre om hjelpen kom tidligere?
Selv med en klar svikt må du vise at forsinkelsen gjorde skaden større. Det er ofte det vanskeligste.
Ved hjertestans og hjerneslag teller minutter. Medisinske kilder kan si noe om hvordan sjansen for å overleve eller unngå varige skader endrer seg med tiden. Men NPE vurderer det konkrete tilfellet. Spørsmålet er om det er mer sannsynlig enn ikke at du ville hatt en bedre utgang med raskere hjelp.
Er skaden like stor uansett, gis det ikke erstatning. Det gjelder også om forsinkelsen var uakseptabel. Skyldes skaden selve sykdommen og ikke forsinkelsen, er det sykdommen du ville fått uansett.
Pasientskadeloven § 3 har en bevisregel for skader der årsaken ikke kan bringes på det rene og skaden sannsynligvis skyldes ytre påvirkning under behandlingen. Den passer sjelden på forsinkelser, fordi spørsmålet der er hva som ville skjedd, ikke hva som skjedde.
Lydopptak og logger fra AMK lagres, men ikke nødvendigvis for alltid. Be helseforetaket om innsyn i opptaket, AMK-loggen og ambulansejournalen så snart du kan. Du har rett til innsyn i opplysninger om deg selv. Skriv også ned tidspunktene slik du og de som var til stede husker dem. Det gjør det lettere å se om det er avvik mellom loggen og det som faktisk skjedde.
Bjørnar ventet 40 minutter med slagsymptomer
Bjørnar (61) får plutselig lammelse i høyre arm og snakker utydelig. Kona ringer 113 klokka 21.10. Operatøren oppfatter situasjonen som en mulig forgiftning og setter lav hastegrad. Ambulansen er framme 21.50, selv om det sto en ledig bil på stasjonen ti minutter unna.
På sykehuset er det for sent å gi behandling for å løse opp blodproppen. Bjørnar får varige skader på taleevne og arm og kan ikke gå tilbake til jobben som elektriker.
NPE henter AMK-loggen. Den viser at operatøren ikke fulgte de vanlige spørsmålene for slag. En spesialist i nevrologi vurderer at Bjørnar mest sannsynlig hadde fått mindre skade med behandling innen den vanlige tidsrammen. Da er både svikt og årsakssammenheng på plass. Erstatningen dekker forskjellen mellom den skaden han ville fått uansett og den han faktisk fikk. Det gjelder tapt inntekt, merutgifter og menerstatning.
Hadde alle bilene vært ute på andre hasteoppdrag, kunne utfallet blitt et annet.
Når pasienten døde
Når forsinkelsen endte med dødsfall, kan de etterlatte ha krav. Etter pasientskadeloven § 2 første ledd kan også «andre som har lidt tap» kreve erstatning. Det gjelder blant annet forsørgertap og utgifter til gravferd. Tap under 10 000 kroner erstattes ikke, og oppreisning (erstatning for sorg) gis ikke etter pasientskadeloven.
Kravet meldes skriftlig til NPE. Fristen er tre år fra de etterlatte fikk eller burde skaffet seg kunnskap om skaden og hvem som var ansvarlig.
Kort oppsummert
- Ambulansetransport og AMK hører under pasientskadeloven.
- En ambulanse som kom for sent gir erstatning bare ved svikt i tjenesten, ikke bare fordi det tok tid.
- Var ressursene fordelt forsvarlig, gir mangel på ledige biler ikke ansvar.
- Du må vise at det er mer sannsynlig enn ikke at skaden ville vært mindre med raskere hjelp.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.