Får foreldrene vite at noen har meldt bekymring for barnet?
Ja, foreldre får vite om bekymringsmelding når barnevernet starter en undersøkelse, fordi dere da er parter i saken. Som parter har dere rett til å se sakens dokumenter, også selve meldingen. Barnevernet kan likevel holde tilbake opplysninger hvis innsyn kan utsette barnet eller andre for fare eller skade, eller hindre at undersøkelsen blir gjennomført. Henlegges meldingen uten undersøkelse, er det ikke sikkert at dere får beskjed om den.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Når får foreldre vite om bekymringsmelding?
Barnevernstjenesten skal gå gjennom en ny melding senest en uke etter at den kom inn, etter barnevernsloven § 2-1. I løpet av den uka bestemmer den om meldingen skal følges opp med en undersøkelse.
Blir svaret ja, får foreldrene som regel vite det tidlig. Det følger av hvordan en undersøkelse fungerer. Barnevernet skal så langt som mulig samarbeide med både barn og foreldre (§ 1-9), og de fleste undersøkelser starter med et brev, en telefon eller et møte der dere blir fortalt hva saken gjelder. Barnevernet skal også vurdere om begge foreldrene er part i saken, også når de ikke bor sammen (§ 12-2).
Som part (den saken direkte gjelder) har dere rettigheter som forutsetter at dere vet om saken. Dere har rett til å se dokumentene, rett til å bli forelagt opplysninger som har betydning, og rett til å uttale dere før et vedtak treffes.
Bor dere ikke sammen, gjelder dette også forelderen barnet ikke bor fast hos. Barnevernstjenesten skal informere foreldre med foreldreansvar om alle vedtak som treffes, også om vedtaket om å henlegge saken etter en undersøkelse (§ 12-2). Det kan bare unnlates hvis informasjonen kan utsette barnet eller andre for fare eller skade, eller hvis forelderen ikke er tilgjengelig. En far som har felles foreldreansvar, men bor i en annen by, skal altså få vite om vedtak selv om det var mor som ble kontaktet først.
Barnet kan bli spurt før dere får beskjed
Noen foreldre opplever at barnet kommer hjem og forteller at det har snakket med barnevernet. Det er lovlig. Barn har rett til å uttale seg til barnevernet uten foreldrenes samtykke og uten at foreldrene får vite om samtalen på forhånd (§ 1-4).
Ofte er det nettopp derfor barnevernet venter litt med å kontakte foreldrene. Hvis meldingen handler om vold eller overgrep i hjemmet, vil barnevernet gjerne høre barnet før de voksne vet at saken finnes. Når samtalen er gjennomført, kommer kontakten med foreldrene som regel kort tid etter.
Innsyn i meldingen og når noe kan holdes tilbake
Som part har dere rett til innsyn i sakens dokumenter etter barnevernsloven § 12-6, som viser til forvaltningsloven §§ 18 og 19. Bekymringsmeldingen er et av dokumentene. Dere kan altså be om å få lese hva som står i den.
Loven gir to unntak som er særlige for barnevernet:
- Barnevernet kan nekte innsyn hvis innsyn kan utsette barnet eller andre personer for fare eller skade. Det som holdes tilbake, skal på anmodning gjøres kjent for en representant for dere, når ikke særlige grunner taler mot det.
- Barnevernet kan også nekte innsyn hvis innsyn kan hindre at undersøkelsen blir gjennomført. Denne begrensningen gjelder bare så lenge undersøkelsen pågår.
Det andre unntaket betyr at dere kan få se mindre i starten og mer senere. Når undersøkelsen er avsluttet, faller den begrunnelsen bort.
Hvem som sendte meldingen, er et eget spørsmål. Opplysninger om melderen er ofte omfattet av taushetsplikt. Det er forklart i kan jeg få vite hvem som sendte bekymringsmeldingen.
Marte får brev fra barnevernet
Marte er alene med sønnen Sindre på ni år. En torsdag i mars sender skolen en bekymringsmelding fordi Sindre har kommet uten matpakke i flere uker og sovnet i timene. Fem dager senere bestemmer barnevernstjenesten at saken skal undersøkes.
Dagen etter snakker en saksbehandler med Sindre på skolen. Samme ettermiddag ringer barnevernet Marte og ber om et møte. Marte er sint fordi hun ikke fikk vite om samtalen først, men det er i tråd med loven.
I møtet ber Marte om å få lese meldingen. Hun får en kopi samme uke. Et notat fra samtalen med Sindre får hun derimot ikke se med en gang. Barnevernet skriver at innsyn nå kan gjøre det vanskelig å gjennomføre undersøkelsen. Etter elleve uker blir saken henlagt, og Marte ber på nytt om innsyn. Nå får hun også notatet, fordi undersøkelsen er avsluttet.
Hvis meldingen henlegges uten undersøkelse
Mange meldinger går aldri videre. Barnevernet kan henlegge en melding uten undersøkelse, og skal da begrunne henleggelsen skriftlig, med mindre meldingen er åpenbart grunnløs (§ 2-1 annet ledd).
Loven sier ikke uttrykkelig at foreldrene skal varsles når en melding henlegges på dette stadiet. Mange foreldre får derfor aldri vite at det har kommet en melding. Lurer dere på om det finnes en melding om barnet deres, kan dere spørre barnevernstjenesten i kommunen. Kravet om å få se dokumentene blir da vurdert etter reglene om innsyn, som er omtalt i innsyn i barnevernsmappa.
Spør skriftlig, gjerne på e-post, og be om svar på to ting: om det finnes en melding om barnet, og om dere kan få se den. Da har dere noe å vise til hvis dere senere vil klage på et avslag. Får dere avslag på innsyn i en sak der dere er part, skal avslaget begrunnes.
Kort oppsummert
- Får foreldre vite om bekymringsmelding? Ja, når barnevernet starter en undersøkelse, fordi dere da er parter.
- Barnet kan bli snakket med før dere får beskjed (§ 1-4).
- Dere har rett til innsyn i meldingen, men opplysninger kan holdes tilbake ved fare for skade eller mens innsyn kan hindre undersøkelsen (§ 12-6).
- En melding som henlegges uten undersøkelse, blir ikke alltid gjort kjent for foreldrene.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.