Kan foreldrene kjøpe ut ett barn fra arven mens de lever?

Hva loven tillater og hva den forbyr

Vilde og Torstein har tre barn. Det ene barnet, Sondre, har bygget seg opp et eget liv i utlandet og sier at han ikke trenger arv. De to andre, Mariam og Bjørn, bor i nærheten og hjelper til hjemme. Foreldrene vil gjerne gjøre opp med Sondre nå, mot at han ikke krever noe senere.

Her møter de to regler i arveloven. Første regel står i § 73: En avtale om å selge, pantsette eller foreta andre disposisjoner over fremtidig arv er ikke gyldig uten særskilt hjemmel. Foreldrene kan altså ikke «kjøpe» arven til Sondre i juridisk forstand. Andre regel er § 74: En arving kan gi helt eller delvis avkall på fremtidig arv. Det er veien som er åpen.

Forskjellen er hva Sondre faktisk gjør. Ved et salg overfører han en rett til noen andre. Ved avkall gir han fra seg retten, og arven fordeles som om han var død før foreldrene. Du kan lese mer om selve paragrafen i arveloven.

Slik kan foreldre kjøpe ut ett barn fra arven mens de lever

I praksis lager foreldrene og barnet en avtale. Barnet gir avkall på fremtidig arv, helt eller delvis. Foreldrene betaler et beløp, overfører en eiendel eller gir en annen fordel. Avtalen bør si klart at beløpet er det barnet får i stedet for arv, og at barnet ikke har noe mer å kreve når foreldrene er døde.

Loven sier ingenting om hva et slikt vederlag skal være, og § 74 nevner det ikke. Partene avtaler selv beløpet. Det bør stå i et rimelig forhold til arven barnet gir fra seg, og barnet bør vite hva foreldrene eier når det skriver under.

Avkall på arv som ikke er falt, gis til arvelateren. Her er det altså foreldrene som er mottakere, og de bør beholde en kopi av avtalen. Avtalen bør være skriftlig, undertegnet og dagsatt, og den bør si om avkallet er helt eller delvis.

Tallene i Vilde og Torsteins sak

Vilde og Torstein eier til sammen en bolig på 4 200 000 kroner og sparepenger på 600 000. Verdiene regnes til 4 800 000 kroner, og som utgangspunkt ville hvert av de tre barna arve 1 600 000.

De avtaler med Sondre at han får 800 000 kroner nå og gir fullt avkall på arven. Pengene tas fra sparekontoen. Med dagens verdier er det da 4 000 000 kroner igjen. Fordi Sondre står utenfor, deles de mellom Mariam og Bjørn, med 2 000 000 kroner hver. Sondre får altså halvparten av det han ellers ville ha arvet, 800 000 mot 1 600 000.

Verdiene vil endre seg før foreldrene dør. Stiger boligen til 6 000 000 kroner, taper Sondre på avtalen. Faller den, tjener han på den. Begge sider tar en risiko, og begge må godta den når de skriver under.

Alternativet: gave med avkorting

Foreldrene kan også gi Sondre en gave eller et forskudd og sette som betingelse at det skal trekkes fra arven hans. Da gir ikke Sondre avkall, men får noe nå som regnes med senere. Dette er avkorting etter arveloven § 75. Avkorting skjer bare hvis det er satt som betingelse for ytelsen, og betingelsen bør være skriftlig og gjort kjent for de andre livsarvingene.

Er ikke noe annet bestemt, regnes avkortingsbeløpet etter verdien ytelsen hadde da barnet fikk den. Er beløpet større enn barnets arv, trenger barnet ikke betale noe tilbake til dødsboet. Avkortingen får bare betydning for fordelingen mellom livsarvingene, og ikke for ektefellens andel eller for hva arvelateren kan rå over ved testament.

Forskjellen fra avkall er stor. Ved avkorting forblir barnet arving og deltar i delingen, men får ytelsen regnet mot arven sin. Ved avkall står barnet utenfor. Hvilken ordning som passer, avhenger av hva foreldrene og barnet ønsker. Forskjellen mellom en vanlig gave og et forskudd på arv er forklart i Hva er forskjellen på gave og forskudd på arv?.

Hva som skjer med barnets barn

Når et barn gir avkall, fordeles arven som om barnet var dødt. Etter hovedregelen i arveloven § 4 går da barnets andel til barnets egne livsarvinger. Har Sondre en datter, kan hun som utgangspunkt tre inn i hans sted og arve en tredel etter besteforeldrene.

Foreldre tror av og til at de har gjort seg ferdige med hele grenen når ett barn er kjøpt ut. Det har de ikke uten videre, for loven bygger på at andelen går videre i barnets linje. Er noe annet ment, bør det komme tydelig fram i avtalen.

Omgjøring av et avkall er et eget tema, behandlet i Kan jeg angre eller tilbakekalle et arveavkall?.

Kort oppsummert

• Foreldrene kan kjøpe ut ett barn fra arven mens de lever ved at barnet gir avkall på arv etter § 74.
• Selve arven kan ikke selges eller pantsettes mens arvelateren lever (§ 73).
• Vederlaget kommer i stedet for arven, og beløpet avtaler partene selv.
• Et alternativ er en gave med avkorting etter § 75, der barnet fortsatt er arving.
• Etter avkall går barnets andel som hovedregel til barnets egne barn.