Kan foreldre selv be barnevernet om hjelp?
Ja, foreldre kan selv kontakte barnevernet og be om hjelp. Du trenger ikke vente på at noen andre melder bekymring. Barnevernstjenesten skal tilby hjelpetiltak når barnet har et særlig behov for hjelp på grunn av omsorgssituasjonen. En henvendelse fra deg vil i praksis bli vurdert på samme måte som en bekymringsmelding, men hjelpen er frivillig og bygger på samtykke.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Du kan ta kontakt selv
Barnevernet er ikke bare for dem som blir meldt. Foreldre som sliter, kan selv be om hjelp. Det kan være fordi tenåringen er i konflikt med resten av familien, fordi en forelder er syk eller utslitt, eller fordi økonomien og hverdagen har rast sammen.
Loven stiller ingen krav til hvem som kan henvende seg. Du kan ringe, skrive eller møte opp hos barnevernstjenesten i kommunen der barnet oppholder seg. Du kan også gå via helsestasjonen, skolen eller fastlegen, som kan hjelpe deg å formulere henvendelsen.
Mange foreldre er redde for at det å be om hjelp får negative følger. Barnevernet skal så langt som mulig samarbeide med foreldrene, og hjelp etter § 3-1 bygger på samtykke.
Hva barnevernet må gjøre
Barnevernsloven § 2-1 pålegger barnevernstjenesten å gjennomgå bekymringsmeldinger snarest og senest innen en uke. Tjenesten skal vurdere om meldingen skal følges opp med en undersøkelse, og om den krever umiddelbar oppfølging.
Loven sier ikke uttrykkelig at en henvendelse fra foreldrene er en bekymringsmelding. En henvendelse som beskriver at barnet eller familien trenger hjelp, vil likevel normalt bli vurdert på samme måte. Er du i tvil, kan du skrive «dette er en melding og en anmodning om hjelp» så det ikke er noen tvil om hva du ber om.
Barnevernet kan etter gjennomgangen:
- henlegge henvendelsen, med skriftlig begrunnelse hvis den henlegges uten undersøkelse
- starte en undersøkelse for å finne ut hva slags hjelp familien trenger
- sette inn hjelp med en gang hvis det haster
Er svaret at barnevernet henlegger saken uten undersøkelse, har du krav på en skriftlig begrunnelse med faglige vurderinger. Det er ikke nødvendig bare når henvendelsen er åpenbart grunnløs. Hvordan en undersøkelse går, er forklart i artikkelen om hva som skjer når barnevernet tar kontakt.
Hjelpen er frivillig
Hva barnevernet kan tilby, står i barnevernsloven § 3-1. Barnevernstjenesten skal tilby og iverksette hjelpetiltak for barnet og foreldrene når barnet har et særlig behov for hjelp på grunn av omsorgssituasjonen, eller fordi barnet utsetter sin utvikling for fare. Tiltakene skal være egnet til å møte behovene til barnet og familien og bidra til positiv endring.
Eksempler er foreldreveiledning, samtaler, støttekontakt, avlastning og barnehageplass. Det er du som bestemmer om du vil ta imot tilbudet. Du kan takke ja, takke nei eller ombestemme deg.
Barnevernet kan kreve at du tar imot hjelp bare i særlige tilfeller, og da bare ved vedtak i barneverns- og helsenemnda, etter § 3-4. Det forutsetter at barnet trenger tiltaket for å få tilfredsstillende omsorg eller beskyttelse. At du selv ba om hjelp, gjør ikke dette mer sannsynlig. Se mer om forskjellen i artikkelen om å nekte hjelpetiltak.
Når et hjelpetiltak er satt i gang, skal barnevernet følge med på hvordan det går, og lage en plan som beskriver målet med hjelpen, hva den innebærer og hvor lenge den skal vare.
Hva med taushetsplikten
Alle som arbeider for barnevernet, har taushetsplikt etter forvaltningsloven. Det du forteller, skal ikke spres til naboer, familie eller arbeidsgiver. Barnevernet kan likevel dele opplysninger med andre tjenester i den grad loven gir adgang til det, og som regel bare når det trengs for å hjelpe barnet.
Be gjerne om at barnevernet forklarer hvem som får vite hva før du forteller detaljer.
Siri og tenåringen
Siri Johansen er alene med sønnen Jonas på 15. Jonas skulker skolen, blir med på ting hun ikke liker, og kommer hjem sent. Siri har snakket med rådgiveren på skolen, men det er blitt verre. En kveld skriver hun til barnevernstjenesten og forklarer situasjonen.
Barnevernet går gjennom henvendelsen innen en uke og tilbyr et møte. Etter samtalen beslutter de å undersøke hva slags hjelp som passer. Siri og Jonas får foreldreveiledning for Siri og en støttekontakt for Jonas, begge med samtykke.
Etter fire måneder går det bedre. Siri synes ikke veiledningen lenger er nødvendig og sier fra at hun vil avslutte. Barnevernet kan ikke tvinge henne, og saken avsluttes med en vurdering av om det er behov for oppfølging.
Hvis barnevernet ikke tar imot henvendelsen
Opplever du at barnevernet ikke tar henvendelsen på alvor, kan du be om en skriftlig begrunnelse. En henleggelse uten undersøkelse skal begrunnes skriftlig, og begrunnelsen skal inneholde faglige vurderinger. Er du ikke fornøyd, kan du kontakte statsforvalteren, som fører tilsyn med at kommunen oppfyller pliktene sine etter barnevernsloven. Slik går en klage til: klage til statsforvalteren.
Du kan også be om hjelp mer enn én gang. Har situasjonen endret seg siden sist, kan du sende en ny henvendelse.
Kort oppsummert
- Foreldre kan selv ta kontakt med barnevernet og be om hjelp, uten at noen andre har meldt bekymring.
- Barnevernet skal gå gjennom innkomne meldinger innen en uke og vurdere om saken skal undersøkes (§ 2-1). Loven omtaler ikke foreldres henvendelser særskilt, men de vurderes normalt på samme måte.
- Hjelpetiltak etter § 3-1 er frivillige, og du kan si nei eller trekke deg.
- Pålegg uten samtykke krever vedtak fra nemnda og er bare aktuelt når barnet ellers ikke får tilfredsstillende omsorg.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.