Har foreldre rett til informasjon om barnet etter at det har fylt 18?
Nei, foreldre har ikke rett til informasjon om et voksent barn bare fordi de er foreldre. Retten til opplysninger etter barnelova følger foreldreansvaret, og det tar slutt når barnet fyller 18 år. Etter det kan skole, lege, NAV og andre gi opplysninger til foreldrene bare hvis den unge selv samtykker, eller loven gir en særskilt adgang.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvor retten kommer fra, og hvorfor den faller bort
Foreldre med foreldreansvar har rett til opplysninger om barnet når de ber om det. De kan også kreve opplysninger fra barnehage, skole, helse- og sosialvesen og politi, om ikke taushetsplikten gjelder overfor dem (barnelova § 47). Retten kan nektes hvis opplysningene kan skade barnet.
Retten er bygget på foreldreansvaret, og det varer til barnet er 18 år. Barnelova sier at foreldrene skal gi barnet økende selvbestemmelse frem til 18 år (§ 33). På 18-årsdagen blir barnet myndig, og vergemålet opphører (vergemålsloven § 16). Da finnes det ikke lenger noe foreldreansvar som kan gi grunnlag for å kreve opplysninger.
Det betyr ikke at foreldre og voksne barn ikke kan dele informasjon. Det betyr at den unge bestemmer.
Hva retten innebar før 18 år
For å forstå hva som faller bort, er det nyttig å se hva retten omfattet. Foreldre med foreldreansvar kunne be om opplysninger om barnet, og også foreldre uten foreldreansvar hadde rett til opplysninger fra barnehage, skole, helse- og sosialvesen og politi, om ikke taushetsplikten gjaldt overfor dem. Opplysninger kunne nektes hvis de kunne skade barnet.
Et avslag kunne påklages til statsforvalteren. I særlige tilfeller kunne statsforvalteren bestemme at en forelder uten foreldreansvar mistet opplysningsretten (barnelova § 47). Alt dette er knyttet til barn. Når barnet er myndig, finnes ikke noe tilsvarende system.
Skole og offentlige tjenester
Ansatte i offentlig sektor har taushetsplikt om det de får vite om noens personlige forhold (forvaltningsloven § 13). For en voksen elev, student eller bruker betyr det at skolen eller NAV som regel ikke kan fortelle foreldrene om fravær, karakterer, saker eller ytelser uten samtykke fra den unge.
Skolen kan likevel snakke med foreldrene om generelle ting, som hvordan skolen fungerer, eller ta imot opplysninger fra dem. Taushetsplikten hindrer å gi ut opplysninger om den unge, ikke å lytte.
For en elev på videregående som fyller 18 under skoleåret, er det den unges samtykke som gjelder fra 18-årsdagen.
Helse
Helsepersonell har taushetsplikt om opplysninger om folks legems- eller sykdomsforhold og andre personlige forhold (helsepersonelloven § 21). Når pasienten er 18 år, gjelder det også overfor foreldrene.
Pasienten eller brukeren kan samtykke til at nærmeste pårørende får informasjon om helsetilstanden og helsehjelpen. Loven sier også at pårørende skal ha informasjon når forholdene tilsier det (pasient- og brukerrettighetsloven § 3-3). Pårørende er den pasienten oppgir som pårørende og nærmeste pårørende. Er pasienten ute av stand til å oppgi dem, tas det utgangspunkt i en rekkefølge som begynner med ektefelle, partner og samboer, og der foreldre kommer etter barn over 18 år (§ 1-3). For en ung voksen uten partner eller barn kan foreldrene dermed være nærmeste pårørende, men det er den unge selv som først får si hvem det er.
Er den unge ikke i stand til å ivareta egne interesser, kan situasjonen være en annen. Foreldre kan be statsforvalteren om å opprette vergemål for en voksen (vergemålsloven § 56). Vergemål for voksne kan opprettes ved sinnslidelse, utviklingshemming, rusmiddelmisbruk, alvorlig spilleavhengighet eller alvorlig svekket helbred, og er et frivillig støttetiltak som hovedregel krever den unges skriftlige samtykke (§ 20).
Hva foreldrene kan gjøre
Det enkleste er å be den unge om samtykke. Mange 18-åringer sier gjerne ja til at foreldrene får informasjon om skolegang eller helse, og slike samtykker kan gis for enkeltsaker eller for en bestemt tid. Foreldrene kan også spørre den unge direkte.
Det enkleste er å spørre den unge direkte og be om et samtykke. Vær konkret om hva dere ber om innsyn i, og si at samtykket kan trekkes tilbake. Mange 18-åringer sier gjerne ja til at foreldrene får informasjon om skolegang eller helse, og et samtykke kan gjelde en enkelt sak eller en bestemt periode.
En myndig person er heller ikke i vergemål bare fordi foreldrene er bekymret. Foreldre er ikke verge for en voksen ung person med mindre statsforvalteren har oppnevnt dem etter reglene om vergemål.
Nora og skolen
Nora fyller 18 i oktober og går siste året på videregående. Faren Terje oppdager at hun har høyt fravær og ringer kontaktlæreren for å få vite hvor mye. Læreren forklarer vennlig at Nora nå er myndig, og at skolen ikke kan oppgi tall uten hennes samtykke.
Terje og Nora snakker sammen den kvelden. Nora sier at hun heller vil vise ham fraværslisten selv, og logger inn og viser den. Etter en uke gir hun skolen skriftlig samtykke til at faren kan få opplysninger om fravær frem til jul.
Terje fikk altså ikke informasjonen fra skolen på eget initiativ, men han fikk den gjennom Nora.
Kort oppsummert
- Foreldres rett til opplysninger etter barnelova § 47 følger foreldreansvaret og faller bort når barnet fyller 18 år.
- Skole, NAV og helsepersonell har taushetsplikt overfor foreldrene på samme måte som overfor andre.
- Den unge kan samtykke til at foreldrene får informasjon, for enkeltsaker eller for en periode.
- Pårørendes rett til informasjon om helsehjelp følger egne regler i pasient- og brukerrettighetsloven.
- Foreldre får i hovedsak informasjon om barnet etter 18 år når den unge selv sier ja, bortsett fra der en egen lovbestemmelse åpner for noe annet.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.