Må jeg føre opp penger jeg har lånt ut til en venn?

Penger du har lånt ut er formue i skattemeldingen

Skattepliktig formue er det du eier av eiendeler med økonomisk verdi, fratrukket gjeld du hefter for (skatteloven § 4-1). Penger du har lånt ut, gir deg et krav mot låntakeren. Et slikt krav kalles en fordring, og det er en eiendel.

Reglene om verdsetting sier at pantobligasjon, gjeldsbrev, bankinnskudd og annet utestående krav verdsettes til pålydende (skatteloven § 4-15). Det betyr beløpet som står å få. Lånte du ut 100 000 kroner, og de er ikke betalt tilbake ved årsskiftet, regnes kravet med 100 000 kroner.

Formuen måles ved årsskiftet etter inntektsåret. Betalte vennen deg tilbake i desember, skal du ikke føre noe. Betaler han i januar, skal beløpet med.

Når fordringen verdsettes lavere

Krav som ikke ventes innfridd helt eller delvis, verdsettes til det kravet med rimelig sikkerhet vil innbringe (skatteloven § 4-15). Har vennen din flyttet utenlands og slutter å svare, eller er han på vei mot gjeldsordning, kan du sette ned verdien. Du bør kunne begrunne nedsettelsen.

Forholdene må være reelle. Du kan ikke sette fordringen til null bare fordi du har gitt opp å purre. Har du et skriftlig gjeldsbrev, gjør det lettere å dokumentere at kravet finnes og hvor stort det er.

Tap er et eget spørsmål. Loven gir fradrag for endelig konstatert tap på utestående fordring i virksomhet (skatteloven § 6-2). Et vanlig privat vennelån er ikke virksomhet.

Renter du får er skattepliktig inntekt

Fordel vunnet ved kapital er skattepliktig inntekt (skatteloven § 5-20 og § 5-1). Det omfatter avkastning av finansgjenstander, og fordringer er nevnt særskilt. Renter du får fra vennen din, er dermed kapitalinntekt.

Hvis dere har avtalt renter og de er betalt, skal de føres opp som inntekt det året. Bankene melder inn renter fra bankinnskudd automatisk, men et privat lån meldes ikke inn av noen. Du må derfor føre opp både fordringen og rentene selv.

Har dere ikke avtalt renter, og du ikke har fått noen, har du ingen renteinntekt å oppgi. Du skal bare føre opp det du faktisk har fått. Renter du ikke har fått, er ikke inntekt.

Betaler vennen tilbake litt etter litt, synker fordringen tilsvarende. Det er restbeløpet ved årsskiftet som teller som formue. Rentene regnes av det som til enhver tid er utestående, og du fører opp de rentene du har fått for året.

Er lånet også gitt med sikkerhet, for eksempel pant i en bil, endrer ikke det hovedregelen. Fordringen verdsettes fortsatt til pålydende, med mindre den ikke ventes innfridd.

Hva med gaver og lån som egentlig er gaver

Noen ganger er det uklart om det du ga var et lån eller en gave. Er det en gave, har du ikke noe krav mot vennen, og dermed ingen fordring å føre. Er det et lån, har du det.

Det som avgjør, er hva dere avtalte da pengene ble overført, og hva som har skjedd siden. Et skriftlig gjeldsbrev eller en melding som sier «lån» tydeliggjør det. Har du i praksis ikke ment å kreve pengene tilbake, kan det være en gave.

Hvorfor dette sjelden gir skatt

De fleste som har lånt ut penger til en venn betaler ikke formuesskatt av det. Bunnfradraget er 1,9 millioner kroner for 2026, og formuen din må overstige det for å utløse skatt. Du skal likevel føre opp fordringen, for tallet inngår i den samlede formuen. Renter derimot gir vanlig skatt på alminnelig inntekt.

Det viktigste i praksis er å føre opp rentene, siden de gir inntektsskatt, og å ha dokumentasjon hvis Skatteetaten spør. Gjeldsbrevet, kontoutskriftene og meldinger mellom dere er slik dokumentasjon.

Kort oppsummert

• Penger du har lånt ut til en venn er en fordring og regnes som formue, vanligvis med pålydende verdi.
• Er det grunn til å tro at kravet ikke blir betalt, kan verdien settes ned til det du med rimelig sikkerhet vil få.
• Renter du har fått, er skattepliktig kapitalinntekt og må føres opp selv.
• Har dere ikke avtalt eller betalt renter, er det ingen renteinntekt å oppgi.
• Lånet må føres opp i skattemeldingen selv om det sjelden gir formuesskatt.