Hvordan fordeles utgiftene når vi eier en båt sammen?

Faste og nødvendige utgifter deles etter andel

Sameigeloven sier at skatter, avgifter og liknende faste eller nødvendige utgifter på tingen bæres av eierne etter andelene deres. Det samme gjelder andre vanlige utgifter og ytelser så langt alle eierne kan få etter måten like stor nytte av dem (sameigelova § 9). I praksis vil havneplass, forsikring, årlig service og opplag normalt regnes som slike utgifter.

Andelene avgjør hvor mye hver betaler. Er dere ikke blitt enige om noe annet, regnes alle som like store eiere, så to eiere deler utgiftene halvt om halvt. Er andelene avtalt til 70 og 30 prosent, betaler dere også 70 og 30 prosent av de felles utgiftene, uavhengig av hvem som bruker båten mest.

Kostnader som bare noen har nytte av

Utgifter som går utover det vanlige, og som ikke alle har like stor nytte av, fordeles på eierne etter nytten. Det skjer for eksempel med drivstoff til turer én eier tar alene, eller utstyr som bare han bruker. Skal du ha nytt tilbehør som de andre ikke trenger, er det rimelig at du bærer kostnaden selv.

Skillet mellom vanlig og særskilt bruk kan bli omstridt. Tenk på en dyr oppgradering av elektronikken som bare én eier ønsker. Da er det flertallet som bestemmer hva båten skal brukes og utstyres til, og et vedtak må ikke gå ut på urimelig kostnad (sameigelova § 4). Har du ikke fått med deg flertallet, bør du betale utstyret selv og avtale at det er ditt.

Når en eier legger ut, og hva som regnes som nødvendig

Hver eier har krav på at tingen holdes forsvarlig ved like. Han kan på egen hånd ta seg av det som trengs for å berge den fra skade eller ødeleggelse. Han skal først rådføre seg med de andre hvis det kan gjøres uten forsinkelse og uten særlig kostnad. Han kan regne seg en rimelig lønn for arbeidet, og nødvendige utlegg har han krav på å få igjen (sameigelova § 8).

Har du reparert et lekk skrog før det kom vann i motoren, kan du altså kreve de andres del av kostnaden. Har du bare pusset opp dekket fordi du ønsket det, er det ikke et utlegg de andre må dekke.

Vær tydelig i meldingene dine. Skriv hva som må gjøres, hva det koster, og at du ber om de andres svar før du bestiller. Får du ikke svar, kan du gå videre når det er nødvendig. Ta vare på kvitteringer og skriftlige meldinger.

Avtal fordelingen, og se hva du kan gjøre hvis noen ikke betaler

Før en enkel oversikt over hvem som har betalt hva, og gjør opp en gang i året. Da ser dere raskt hvem som skylder hvem, og slipper å grave i gamle kvitteringer når noen vil ut av sameiet. Skriv også ned hva som er sagt om forsikring, slik at det er klart hvem som er forsikringstaker og hvordan premien deles.

Sameigeloven gjelder bare så langt dere ikke har avtalt noe annet (sameigelova § 1). Dere kan derfor avtale at den som bruker båten mest, betaler en større del, eller at dere har en felles konto som dere begge setter inn et fast beløp på hver måned. Skriv det ned.

Betaler ikke en eier sin andel, kan den andre kreve det inn som et vanlig pengekrav. Han kan sende et skriftlig varsel og deretter forliksklage. Se Hva er en forliksklage?. Den som har lagt ut, kan ikke trekke beløpet direkte fra den andres penger uten avtale.

Blir det varig uenighet om utgifter, kan hver eier også kreve at sameiet oppløses etter varsel med rimelig frist. Båten selges da gjennom namsmyndighetene hvis den ikke kan deles (sameigelova § 15). Det er den siste utveien.

Kort oppsummert

• Faste og nødvendige utgifter ved et sameie i en båt deles etter eierandelene.
• Er ikke andelene avtalt, regnes alle som like store, og dere deler utgiftene likt.
• Utgifter som bare noen har nytte av, deles etter nytten hver har.
• En eier kan kreve nødvendige utlegg tilbake når han berger båten fra skade, og bør først rådføre seg med de andre.
• Felles inntekt deles etter andel. Avtal gjerne fordelingen skriftlig.