Må vi følge testamentet selv om alle arvingene er uenige i det?
Ja, et gyldig testament må følges, selv om alle arvingene er uenige. Ved privat skifte plikter arvingene å oppfylle kravene i testamentet før resten av arven deles. De kan fravike testamentet bare hvis de som er begunstiget, samtykker. Mener dere at testamentet er ugyldig eller går utover pliktdelen, må det meldes til tingretten innen seks måneder.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hovedregelen: arvingene må følge testamentet, også når de er uenige
Når testamentet er gyldig, er det ikke opp til arvingene om det skal følges. Arveloven § 124 sier at når kreditorene er dekket eller sikret, skal krav som følger av arvelaterens gyldige testament oppfylles før resten av arven fordeles. Det gjelder bare krav som ligger innenfor det arvelateren kunne bestemme over.
Det er flere som kan være uenige. Barna kan synes at søsteren ble favorisert, ektefellen kan mene at hytta burde vært hennes, og slekten kan reagere på at en venn er nevnt. Uenighet er likevel ikke nok til å legge testamentet til side. Arvingene som gjennomfører skiftet, skal etter § 119 sørge for at testamentets krav blir oppfylt, og de som ikke deltar i skiftet, skal få beskjed om rettighetene sine.
Gjør de ikke det, kan de som er forbigått, kreve det de har rett til fra arvingene som fikk pengene.
Det er heller ikke noen unnskyldning at arvingene mener at avdøde «egentlig» ville noe annet. Det er det som står i det gyldige testamentet, som teller, ikke hva familien tror.
Når bare de begunstigede kan gi avkall
Det er de som har fått noe i testamentet, som kan godta en annen fordeling. Testamentsarvingene kan for eksempel avtale at de tar mindre enn det som står. Arvingene som ellers ikke er nevnt, kan ikke gjøre det for dem.
Hvis alle som er berørt, både livsarvinger, testamentsarvinger og mottakere av gaver, er enige om en annen fordeling, er det ikke noe i veien for å dele på en annen måte. Da er det avtalen mellom dem som gjelder. Dette må skrives ned, og alle må skrive under. Ellers kan en av dem senere hevde at han bare ble presset.
Er én eneste begunstiget uenig, må testamentet følges for hans del.
Når uenigheten gjelder om testamentet er gyldig
Noen ganger er det ikke selve fordelingen arvingene er uenige i, men om testamentet kom i orden til. Kanskje var avdøde ikke i stand til å vurdere hva hun skrev under på, eller formkravene var ikke oppfylt. Da er det snakk om en påstand om ugyldighet.
Etter arveloven § 65 må en arving som vil gjøre gjeldende at en testamentarisk disposisjon er ugyldig, skriftlig ha varslet tingretten om påstanden innen seks måneder etter at vedkommende fikk vite at testator var død, hva disposisjonen gikk ut på, og hvorfor den kunne være ugyldig. Varselet kan komme fra én av arvingene, og det er nok at alle testamentsarvingene har fått skriftlig beskjed om påstanden innen fristen.
Hvis testamentet er gyldig, men gir bort mer enn arvelateren kunne rå over, gjelder det bare innenfor rammen. Da trenger ikke arvingene å oppfylle resten. Livsarvingenes pliktdel er to tredeler av formuen, men aldri mer enn 15 ganger grunnbeløpet per barn eller linje. Det tilsvarer 2 048 235 kroner med dagens grunnbeløp. Reglene står i § 50, som du finner i loven i sin helhet.
Torstein og vennen Ravi
Torstein døde med en netto formue på 2 100 000 kroner etter at gjelden var betalt. Han hadde to barn, Mariam og Kasper. I testamentet sto det at vennen Ravi skulle ha 1 000 000 kroner, og resten skulle deles mellom barna. Mariam og Kasper var begge uenige og mente at pengene burde vært delt likt mellom barna.
Pliktdelen er to tredeler av 2 100 000, altså 1 400 000 kroner, eller 700 000 til hvert barn. Torstein kunne dermed fritt råde over 700 000 kroner. Testamentet gikk 300 000 kroner utover det. Den delen av gaven kunne ikke kreves oppfylt, fordi den lå utenfor rammen i § 124. Ravi fikk 700 000 kroner, og barna fikk 700 000 kroner hver i stedet for de 550 000 kronene testamentet ga dem.
Hadde barna bare vært sinte uten at pliktdelen var rammet, for eksempel hvis Ravi bare hadde fått 500 000 kroner, ville de ikke kunne sette testamentet til side. Det er ikke nok å mene at det er urettferdig.
Hva dere kan gjøre når dere er uenige
Start med å lese testamentet sammen og sjekke at det er gyldig og at ordlyden er forstått riktig. Mange konflikter skyldes at folk leser forskjellig, for eksempel om en gave gjelder en bestemt eiendel eller en sum penger. Skriv ned hva hver enkelt mener, og se hva som faktisk er uenigheten.
Er det spørsmål om testamentet er ugyldig, sørg for at varselet til tingretten blir sendt i tide. Seks måneder går fort. Kan ikke arvingene bli enige, kan en av dem kreve offentlig skifte etter § 127, slik at retten tar over, og tvister om testamentet kan til slutt avgjøres av domstolen.
Dere kan ikke gjennomføre skiftet som om testamentet ikke fantes, med mindre de som er nevnt i det, er med på det.
Kort oppsummert
- Et gyldig testament skal følges, og arvingene kan ikke velge det bort for å få til en enklere deling.
- Du må følge testamentet selv om alle arvingene er uenige, fordi bare de begunstigede kan godta en annen fordeling.
- Mener dere at testamentet er ugyldig, må det meldes skriftlig til tingretten innen seks måneder.
- Pliktdelen er to tredeler, med tak på 15 ganger grunnbeløpet per barn, og testamentet gjelder bare innenfor resten.
- Er dere ikke enige, kan en arving kreve offentlig skifte.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.