Finnes det minstelønn jeg må følge som arbeidsgiver?
Norge har ingen generell lovfestet minstelønn. I bransjer der Tariffnemnda har allmenngjort en tariffavtale, for eksempel bygg og renhold, må arbeidsgiver likevel betale minst det forskriften sier, selv om virksomheten ikke har tariffavtale. Utenfor disse bransjene bestemmes lønnen av avtale, eller av en tariffavtale du er bundet av.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Dette svarer på spørsmålet om det finnes en minstelønn som arbeidsgiver må følge.
Ingen alminnelig minstelønn
Det finnes ingen lov som sier at ingen i Norge kan ha lavere timelønn enn et visst beløp. Lønnen avtales mellom arbeidsgiver og arbeidstaker i arbeidsavtalen. Den kan også være fastsatt i en tariffavtale (avtale mellom arbeidsgiverorganisasjon eller en enkelt arbeidsgiver og fagforening), dersom arbeidsgiveren er bundet av en slik.
Hovedregelen har et viktig unntak. For noen bransjer gjelder allmenngjorte satser, som er omtalt under. Er du i tvil om bransjen din er omfattet, bør du sjekke det før du ansetter.
Hva allmenngjøring er
Allmenngjøring betyr at en landsomfattende tariffavtale gjøres gjeldende for alle som utfører arbeid av den arten avtalen omfatter, i en bransje eller en del av en bransje. Det er Tariffnemnda som treffer slike vedtak, og vedtaket gis som forskrift (allmenngjøringsloven § 5).
Vilkåret er at det er dokumentert at utenlandske arbeidstakere utfører eller kan komme til å utføre arbeid på vilkår som samlet sett er dårligere enn det som gjelder etter landsomfattende tariffavtaler, eller det som ellers er normalt for stedet og yrket. Loven skal sikre utenlandske arbeidstakere likeverdige lønns- og arbeidsvilkår og hindre konkurransevridning.
Etter § 6 gjelder de vilkårene som er fastsatt i vedtaket, som ufravikelige minstevilkår i arbeidsforholdet. Du kan altså ikke avtale deg bort fra dem, heller ikke om den ansatte er enig. Vedtaket kan gjelde mer enn timelønn, for eksempel overtidstillegg og andre lønns- og arbeidsvilkår som tariffavtalen regulerer.
Hvilke bransjer er omfattet
Det finnes allmenngjøringsforskrifter for blant annet byggeplasser, renholdsbedrifter, overnattings- og serveringsbransjen, godstransport og persontransport, elektrofagene, jordbruk og gartneri, fiskeindustri, biloverenskomsten og deler av industrioverenskomsten. Listen kan endres, siden nye bransjer kan få allmenngjort avtaler og eldre vedtak kan oppheves eller fornyes. Satsene i forskriftene justeres også over tid, så de er ikke tatt med her.
Vil du vite om du er omfattet, må du sjekke om forskriften for din bransje gjelder for den typen arbeid som virksomheten utfører. Gjelder den, står minstesatsene i forskriften. Arbeidstilsynet fører tilsyn med at vedtakene overholdes, og kan blant annet gi pålegg om å betale fastsatt lønn (§ 11).
Tariffavtale og allmenngjøring er to ulike ting
Er du medlem av en arbeidsgiverorganisasjon som har inngått tariffavtale, eller har du inngått tariffavtale selv, er du bundet av den og må betale minst avtalt lønn. En allmenngjort tariffavtale gjelder i tillegg for virksomheter som ikke har tariffavtale. Hensikten er å hindre at utenlandske arbeidstakere får dårligere vilkår enn det som er vanlig i bransjen.
Har du en tariffavtale som gir bedre vilkår enn forskriften, er det tariffavtalen du må følge. Forskriften gir bare et gulv. I tillegg til lønn kan forskriften regulere forhold som overtidstillegg og andre økonomiske vilkår, avhengig av hva Tariffnemnda har bestemt for bransjen.
Sjekk også at arbeidstakerne er plassert riktig. Om en ansatt faller inn under forskriften, avhenger av hvilken type arbeid som utføres, ikke av stillingstittelen eller hva kontrakten kaller bedriften.
Ansvar for andre og straff
Setter du ut arbeid til en underleverandør, er du ikke helt av kroken. Leverandører og underleverandører som setter ut arbeid eller leier inn arbeidstakere, hefter som selvskyldnerkausjonist for lønn, overtidsbetaling og opptjente feriepenger etter allmenngjøringsforskrifter til arbeidstakere hos underleverandørene (§ 13). Arbeidstakeren må fremme skriftlig krav innen tre måneder etter lønnens forfallsdato.
Arbeidsgiver som forsettlig eller uaktsomt unnlater å rette seg etter et vedtak, kan straffes med bøter eller fengsel inntil ett år. Ved grov overtredelse er strafferammen fengsel inntil tre år (§ 15). Også oppdragsgivere kan straffes for brudd på plikter i forskrifter om informasjon og påse.
Bjørn og Amina i renholdsfirmaet
Bjørn starter et lite renholdsfirma og ansetter Amina på timelønn. Han har ikke tariffavtale og har tenkt å avtale lønnen fritt. Han oppdager at det finnes en allmenngjøringsforskrift for renholdsbedrifter, og slår opp minstesatsen. Anta for regneeksemplets skyld at satsen er 190 kroner i timen, mens Bjørn hadde tenkt å betale 180 kroner. Tallene er ikke gjeldende satser, bare et regnestykke.
Amina skal jobbe 120 timer i måneden. Med 180 kroner ville hun fått 21 600 kroner. Med den allmenngjorte satsen på 190 kroner får hun 22 800 kroner. Forskjellen er 1 200 kroner i måneden. Selv om Amina skriver under på 180 kroner i arbeidsavtalen, er avtalen ugyldig på dette punktet, og hun kan kreve differansen.
Bjørn rydder opp før første lønn, og leier ikke inn underleverandører uten å kontrollere at de betaler etter forskriften.
Kort oppsummert
- Det finnes ingen generell lovfestet minstelønn i Norge.
- I bransjer med allmenngjort tariffavtale gjelder minstesatsene i forskriften for alle arbeidsgivere i bransjen.
- Vilkårene i et allmenngjøringsvedtak er ufravikelige minstevilkår.
- Den som setter ut arbeid, kan hefte for underleverandørers lønn.
- Brudd på et allmenngjøringsvedtak kan straffes med bøter eller fengsel.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.