Hvordan finner jeg ut hvem svindleren på Finn er?
Det er politiet som kan kreve opplysninger fra banken og fra nettstedet, så en anmeldelse med kontonummer, annonse og samtale er den sikreste veien til å finne ut hvem svindleren på Finn er. Banken har taushetsplikt overfor deg, men må gi opplysninger til politiet i en etterforskning. Du kan ikke selv kreve å få vite hvem som eier kontoen. Ta vare på alt som kan identifisere svindleren, og la politiet gjøre selve sporingen.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva du kan finne ut på egen hånd
Du har allerede mer enn du tror. Se gjennom det du har fått og skriv det ned:
- navnet som vises på Vipps-kvitteringen eller i nettbanken når du betalte
- kontonummer eller telefonnummer pengene gikk til
- annonsen med annonse-ID, pris, bilder og stedsangivelse
- selgerens profilnavn, telefonnummer og eventuelle lenker til andre profiler
- hele samtalen, inkludert klokkeslett
Ta skjermbilder nå. Annonsen kan bli fjernet, og profilen slettet, og da forsvinner mye av sporet. Se også om bildene i annonsen er brukt andre steder eller om samme telefonnummer brukes i flere annonser. Slike opplysninger er nyttige for politiet.
Navnet på kvitteringen er ikke nødvendigvis svindleren. Det er kontoeierens navn, og kontoen kan tilhøre en person som er lurt til å låne den ut, eller som har fått en liten sum for å la den brukes.
Hvorfor banken og Finn ikke bare sier fra til deg
Banken har taushetsplikt om hvem som eier kontoer, og den kan ikke gi deg identiteten til mottakeren fordi du ber om det. Finn har på sin side opplysninger om hvem som står bak en profil, men har ingen plikt til å gi dem til deg som privatperson.
Politiet har andre fullmakter. Politiet kan ta opp forklaring fra vitner, og vitner som er bundet av bankens taushetsplikt, plikter likevel å forklare seg for politiet om forhold som taushetsplikten omfatter (straffeprosessloven § 230). I tillegg kan retten pålegge den som besitter ting med betydning som bevis, å utlevere dem, og påtalemyndigheten kan gi pålegg i visse tilfeller (straffeprosessloven § 210). Slik kan politiet få kontoeierens identitet, bevegelser på kontoen og opplysninger fra nettstedet.
Slik kommer saken i gang hos politiet
Politiet skal etterforske når det er rimelig grunn til å undersøke om det foreligger et straffbart forhold (straffeprosessloven § 224). Å få en annen til å betale for noe man aldri har tenkt å levere, er bedrageri, som kan straffes med bot eller fengsel inntil to år (straffeloven § 371).
Anmeld på politiets nettsider eller på en politistasjon. Skriv en kort og tidsordnet forklaring, og legg ved dokumentasjonen. Vær konkret om beløp, dato og hvordan du betalte. Be om å få saksnummeret.
Hvor mye politiet bruker på saken, varierer. Saker med små beløp og lite å gå på kan bli henlagt. Mange anmeldelser mot samme konto eller telefonnummer gir derimot et mønster, og det kan gjøre at saken prioriteres. Din anmeldelse har verdi selv om den ikke løser din egen sak.
Hva politiet ofte finner, og hva de ikke finner
Politiet kan se hvem som eier mottakerkontoen, hvor pengene gikk videre, og hvilken telefon, e-post eller IP-adresse som ble brukt til å opprette profilen. Det er ofte nok til å identifisere en gjerningsperson som bruker eget navn.
Svindlere flest bruker likevel mellommenn. Kontoen kan tilhøre noen som er blitt lurt til å la den brukes, eller en som har solgt bankkortet sitt. Telefonen kan være registrert på en falsk identitet, og pengene kan være sendt ut av landet på få minutter. Da stopper sporet ofte ved mellommannen. Selv da gir et navn politiet noe å bygge videre på.
Jakob og barnevognen
Jakob Sæther betaler 3 200 kroner via Vipps for en brukt barnevogn han fant på Finn. Selgeren «Marianne» slutter å svare dagen etter. På Vipps-kvitteringen står et navn, Roy Kvam, og et telefonnummer. Jakob tar skjermbilde av annonsen, samtalen og kvitteringen før annonsen blir slettet.
Han anmelder samme dag og legger ved dokumentasjonen. Politiet ber banken om opplysninger om kontoen. Det viser seg at kontoen tilhører Roy Kvam, som forklarer at han lånte ut kontoen mot 500 kroner til en bekjent han ikke kjenner navnet på. Pengene er tatt ut kontant.
Jakob har dermed fått ett navn, men ikke den som sto bak annonsen. Politiet fortsetter å etterforske bekjentskapet. Jakob får saksnummeret og kan senere ta kravet på 3 200 kroner med i straffesaken. Hadde han ventet en uke med å anmelde, ville annonsen vært slettet, og sporet svakere.
Kort oppsummert
- Du kan ikke kreve at banken eller Finn sier fra til deg hvem svindleren er. Politiet kan få opplysningene i en etterforskning.
- Anmeld med kontonummer, telefonnummer, annonse-ID, kvitteringer og hele samtalen, og ta skjermbilder før annonsen forsvinner.
- Navnet på Vipps-kvitteringen kan tilhøre en mellommann som har lånt ut kontoen.
- Når politiet har funnet et navn, kan du kreve pengene i forliksrådet eller i straffesaken.
- Ikke publiser navn på sosiale medier. Overlat identifiseringen til politiet.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.