Hvordan finner jeg ut om en nettbutikk er falsk?
En ekte nettbutikk skal oppgi firmanavn, organisasjonsnummer, adresse og e-postadresse, og du skal finne dem uten å lete. Mangler opplysningene, eller virker de oppdiktede, bør du la være å handle. Søk også etter erfaringer fra andre kunder, vær skeptisk til priser som er langt under det vanlige, og vær på vakt hvis butikken bare tilbyr bankoverføring. Ingen enkelt sjekk er nok alene, så se på flere tegn samlet.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva en ekte nettbutikk må oppgi om seg selv
Loven stiller krav til hva en nettbutikk må fortelle om seg selv, og det er her du får det beste utgangspunktet for å finne ut om en nettbutikk er falsk. Etter ehandelsloven § 8 skal en tjenesteyter alltid gi opplysninger om navn, adresse og elektronisk postadresse, og om hvilket foretaksregister virksomheten er registrert i, organisasjonsnummer og om den er merverdiavgiftspliktig. Opplysningene skal være enkelt og direkte tilgjengelige.
Angrerettloven § 8 går i samme retning. Før en avtale om fjernsalg inngås, skal den næringsdrivende gi forbrukeren opplysninger om blant annet foretaksnavn, geografisk adresse, telefonnummer og e-postadresse, om angreretten og hvordan reklamasjoner håndteres. Når markedsføringen er rettet mot norske forbrukere, skal opplysningene gis på norsk.
En butikk som bare har et skjema for henvendelser, ingen adresse og ingen selskapsnavn, følger ikke disse kravene. Det betyr ikke automatisk at den er falsk, men det er grunn nok til å stoppe opp.
Slik sjekker du opplysningene
Det er ikke nok at opplysningene står der. De må stemme. Det kan du sjekke på noen minutter.
- Søk opp organisasjonsnummeret i det offisielle registeret for det landet butikken oppgir. For norske selskaper er det Enhetsregisteret. Stemmer navn, adresse og bransje med det som står på nettsiden?
- Søk opp adressen på et kart. En adresse som viser seg å være en blokk, en parkeringsplass eller en postboks, er et dårlig tegn for en butikk som skal sende store varer.
- Les vilkårene. Falske butikker har ofte vilkår som er kopiert fra andre sider, med feil firmanavn eller feil land.
- Søk etter butikkens navn sammen med ord som «erfaringer», «svindel» og «anmeldelser». Les også anmeldelser utenfor butikkens egen nettside, siden butikken selv kan skrive dem. Falske omtaler som presenteres som ekte, kan være villedende etter markedsføringsloven, se siden om falske anmeldelser.
- Sjekk når domenet ble registrert. En butikk som hevder å ha femten års erfaring, men har et domene registrert for noen uker siden, er mistenkelig.
Tegn som bør få deg til å vente
Noen tegn peker mot svindel, selv om ingen av dem beviser det alene. En pris som er mye lavere enn hos alle andre, for et kjent merke, er det vanligste. Kraftig tidspress, som «bare tre igjen» og en nedtellingsklokke, bruker svindlere for å få deg til å handle før du rekker å sjekke. Rar språkbruk, bilder som ser kopiert ut og en kundeservice som bare svarer via chat, er andre grunner til å stoppe opp.
Betalingsmåten sier mye. Krever butikken bankoverføring til en privatperson eller en utenlandsk konto, eller bare kryptovaluta eller gavekort, er risikoen høy. Betaling med kort gir deg flere muligheter til å få pengene tilbake enn en vanlig overføring. Har du kreditt på kortet, kan du etter finansavtaleloven § 2-7 rette de samme innsigelsene mot kredittyteren som mot selgeren, men bare opp til kredittbeløpet.
vinterjakken til halv pris
Hanne Aas leter etter en vinterjakke fra et kjent merke som koster 3 400 kroner hos de store kjedene. En nettbutikk selger den for 1 190 kroner, med «siste dag»-rabatt. Hanne stopper opp og sjekker. Siden har et firmanavn, men ingen organisasjonsnummer. Adressen i vilkårene er i et land hun ikke forbinder med butikken. Et søk på butikkens navn gir ingen omtaler, bortsett fra tre femstjerners vurderinger på selve siden. Butikken tilbyr bare Vipps til et mobilnummer eller bankoverføring.
Hanne legger sammen tegnene. Det mangler selskapsopplysninger som loven krever, prisen er under en tredjedel av normalprisen, det er tidspress, og betalingen går til en privatperson. Hun handler ikke. Hun kunne også spurt butikken om organisasjonsnummer på e-post før hun bestilte. Et seriøst foretak svarer raskt på det spørsmålet, og unnlater butikken å svare, er det et svar i seg selv. Hanne oppdager til slutt at samme nettside finnes med et annet navn og en annen adresse, men med nøyaktig samme produkter og priser.
Hva du gjør hvis du allerede har handlet
Oppdager du mistenkelige tegn etter at du har bestilt, bør du handle med en gang. Kontakt banken eller kortutstederen og forklar hva som har skjedd. Jo tidligere du melder fra, jo større er sjansen for å få stoppet eller reversert betalingen. Har du allerede betalt, forklarer siden om hva du gjør hvis du har betalt en falsk nettbutikk hva banken kan gjøre.
Ta skjermbilder av nettsiden, produktsiden og bestillingsbekreftelsen før siden eventuelt forsvinner. Falske butikker tas ofte ned i løpet av få uker. Skriv også ned hvilke opplysninger du har gitt butikken, som navn, adresse, telefonnummer og kortnummer, slik at banken kan vurdere om kortet bør byttes. Ikke oppgi flere opplysninger til butikken, og bytt passord hvis du har brukt det samme andre steder.
Kort oppsummert
- En seriøs nettbutikk oppgir firmanavn, organisasjonsnummer, adresse og e-postadresse, og du finner dem enkelt.
- Sjekk at opplysningene stemmer i et offentlig register, og søk etter erfaringer utenfor butikkens egen side.
- Svært lave priser, tidspress og krav om bankoverføring til en privatperson er tegn på at nettbutikken kan være falsk.
- Betaling med kort gir flere muligheter til å få pengene tilbake enn en vanlig overføring.
- Har du allerede betalt, kontakt banken med en gang og ta vare på skjermbilder og bekreftelser.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.