Fikk vite om en ukjent halvsøster etter fars død: arver hun?

Hennes rett til arv etter faren

Barn arver sin far likt, uansett hvilken mor de har, og uansett om faren kjente til dem eller ikke. Det står i arveloven § 4: arven deles likt mellom arvelaterens barn. Arverett følger det rettslige foreldreskapet (arveloven § 7). Det er altså farskapet som avgjør, ikke om faren eller de andre barna hadde møtt henne.

Er farskapet fastsatt, enten fordi han var gift med moren, har erkjent det eller det er avgjort ved dom, er halvsøsteren like mye livsarving som deg. Hun har også pliktdelsarv etter arveloven § 50. Faren kunne ikke testamentert henne bort fra det.

Er farskapet ikke fastsatt, er hun foreløpig ikke et barn i lovens forstand. Da må farskapet avklares først. Se fastsette farskap etter fars død.

Hva hun kan kreve hvis skiftet er over

Skiftet kan være ferdig, uten at hun var med. Arveloven § 69 sier da at en arving som med urette er forbigått eller har fått for liten del, kan kreve arven fra dem som har mottatt den. Kravet gjelder det hun ville fått hvis hun hadde vært med fra starten.

Retten til å kreve arv foreldes ti år etter at arvelateren døde (§ 71). Fristen stoppes ved at hun melder kravet til tingretten, krever offentlig skifte hvis skiftet ikke er avsluttet, eller reiser søksmål mot dem som har arven. Den stoppes også hvis de som har arven, godkjenner kravet.

Har faren sittet i uskifte med en ektefelle, løper fristen først fra ektefellens død. Er boet under offentlig skifte, løper den ikke før skiftet er slutt.

Etter et avsluttet privat skifte kan det ikke kreves offentlig skifte (§ 130), så kravet må rettes mot arvingene selv.

Hvem som må betale, og hvor mye

Etter arveloven § 70 er de som har fått for mye, ansvarlige i forhold til sin andel av arven. Har to søsken delt arven, bærer de hver sin del av det halvsøsteren skal ha. Arvinger som kjente eller burde kjenne til at noen var forbigått, har solidarisk ansvar. Det betyr at hun kan kreve hele beløpet fra én av dem og la dem gjøre opp seg imellom.

Hvis arven er solgt eller brukt opp, svarer arvingen for verdien på salgs- eller forbrukstidspunktet, men ikke for mer enn en like god ting er verdt når kravet fremsettes. Kravet kan settes ned eller falle bort når det ville være urimelig å kreve fullt ut for midler som ikke lenger er i behold. Går arven tapt uten at arvingen er skyld i det, svarer vedkommende ikke for den.

Arvingene svarer heller ikke for avkastningen av arven fra tiden før kravet ble fremsatt.

Hva du gjør nå hvis du er en av dem

Er du halvsøsteren, samle dokumentasjon som viser at faren er din far: fødselsattest, farskapserklæring, dom eller uttalelse fra folkeregisteret. Kontakt boet eller de andre barna og spør hva som er gjort. Kommer du ingen vei, kan du melde kravet til tingretten i den rettskretsen faren bodde.

Er du et av de kjente barna, gjelder kravet også penger du har brukt. Beløpet regnes etter verdien på forbrukstidspunktet, og kan settes ned hvis det ville være urimelig.

Er farskapet uklart, kan du lese om hvem som kan kreve DNA-test i farskapssaker.

Kort oppsummert

• En ukjent halvsøster arver faren like mye som de andre barna når farskapet er fastsatt (arveloven §§ 4 og 7).
• Er hun forbigått, kan hun kreve sin del fra dem som har fått arven (§ 69).
• Kravet foreldes ti år etter dødsfallet, og meldes til tingretten for å stoppe fristen (§ 71).
• Arvingene svarer hver for sin andel, og de som kjente til henne, svarer solidarisk (§ 70).
• Er arven brukt opp, kan kravet settes ned når det ville være urimelig.