§ 29. Rustesting og kroppslig undersøkelse i fengsel
- Domfelte kan pålegges å avgi urin-, utåndings- eller blodprøve for å avdekke rusmiddelbruk.
- Mistanke om at stoffer skjules i kroppen kan gi grunnlag for enerom med spesialtoalett eller kroppslig undersøkelse.
- Slike mer inngripende tiltak krever legeuttalelse, og de sterkeste tiltakene også samtykke fra regionalt nivå.
- Hvem bestemmelsen gjelder for, avgjøres av gjennomføringsformen etter § 10.
§ 29. Undersøkelser for å avdekke bruk av rusmidler mv
§ 29 regulerer kriminalomsorgens adgang til å teste innsatte for rus. Bestemmelsen gjelder domfelte som soner i en av gjennomføringsformene i § 10 første ledd, og åpner for at de pålegges å levere prøver av urin, utpust eller blod, eller å delta i andre undersøkelser som verken er farlige eller spesielt belastende, med sikte på å avsløre bruk av rus, dop, hormoner eller andre ulovlige stoffer i kroppen. Bare helsepersonell har lov til å ta blodprøve. Har fengselet mistanke om at domfelte gjemmer slike stoffer i kroppen, kan vedkommende plasseres alene på en celle med spesialtoalett, og lege må uttale seg om tiltaket før det iverksettes; under oppholdet skal helsepersonell følge domfelte tett. Mistenker fengselet at stoffet fortsatt er skjult, kan røntgen eller lignende undersøkelse benyttes, men det er en lege som avgjør om strålebruken kan forsvares. Er mistanken enda sterkere - overveiende sannsynlig - kan det besluttes en kroppslig undersøkelse for å få frem stoffet. Også da kreves legeuttalelse på forhånd, inngrepet må utføres av helsepersonell, og regionalt nivå i kriminalomsorgen skal helst samtykke før tiltaket settes i gang.
De mer inngripende tiltakene, som opphold i enerom med spesialtoalett eller kroppslig undersøkelse, er forbeholdt tilfeller der mistanken er sterk, og loven krever da at helsepersonell er involvert gjennom hele prosessen, både for å vurdere om tiltaket bør settes i verk og for selve gjennomføringen. Kravet om samtykke fra regionalt nivå før den mest inngripende undersøkelsen gjennomføres, er ment å sikre at slike tiltak ikke besluttes lokalt alene.
Hvem som omfattes av kontrolladgangen, bestemmes av § 10, som lister opp de ulike måtene fengselsstraff og forvaring kan gjennomføres på, fra lukket fengsel til opphold utenfor fengsel med vilkår. Radiologisk undersøkelse må skje i tråd med strålevernloven § 13, som krever at legen vurderer om nytten oppveier den skadelige virkningen av strålingen, og at dosen holdes så lav som mulig.