§ 29. Rustesting og kroppslig undersøkelse i fengsel

Straffegjennomføringsloven·LOV-2001-05-18-21
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 29. Undersøkelser for å avdekke bruk av rusmidler mv

Kriminalomsorgen kan pålegge domfelte som gjennomfører straff etter § 10 første ledd bokstav a til e å avgi urinprøve, utåndingsprøve eller blodprøve eller å medvirke til andre undersøkelser som kan skje uten fare eller særlig ubehag, for å avdekke bruk av rusmidler, bedøvelsesmidler, hormonpreparater eller andre kjemiske stoffer som ikke er lovlig foreskrevet. Blodprøve kan bare tas av helsepersonell.
Dersom det er sannsynlig at domfelte i kroppen skjuler rusmidler, bedøvelsesmidler, hormonpreparater eller andre kjemiske stoffer som ikke er lovlig foreskrevet, kan kriminalomsorgen beslutte at domfelte skal settes i enerom med spesialtoalett. Uttalelse fra lege skal innhentes og tas i betraktning ved vurderingen av om tiltaket skal settes i verk. Under oppholdet skal domfelte ha jevnlig tilsyn av helsepersonell. Dersom det er sannsynlig at domfelte i kroppen skjuler stoffer som ikke er lovlig foreskrevet, kan kriminalomsorgen også benytte radiologisk undersøkelse for å påvise stoffet. Henvisning til slik undersøkelse besluttes av lege som vurderer om bruken av stråling er berettiget, jf. strålevernloven § 13.
Dersom det er overveiende sannsynlig at en innsatt i kroppen skjuler rusmidler, bedøvelsesmidler, hormonpreparater eller andre kjemiske stoffer som ikke er lovlig foreskrevet, kan kriminalomsorgen beslutte at det skal foretas kroppslig undersøkelse eller annet tiltak for å bringe stoffet frem. Uttalelse fra lege skal innhentes og tas i betraktning ved vurderingen av om tiltaket skal settes i verk. Inngrepet kan bare utføres av helsepersonell. Samtykke fra regionalt nivå skal innhentes på forhånd hvis dette er praktisk mulig.
Kilde: Lovdata — Straffegjennomføringsloven § 29
Hva betyr dette?

§ 29 regulerer kriminalomsorgens adgang til å teste innsatte for rus. Bestemmelsen gjelder domfelte som soner i en av gjennomføringsformene i § 10 første ledd, og åpner for at de pålegges å levere prøver av urin, utpust eller blod, eller å delta i andre undersøkelser som verken er farlige eller spesielt belastende, med sikte på å avsløre bruk av rus, dop, hormoner eller andre ulovlige stoffer i kroppen. Bare helsepersonell har lov til å ta blodprøve. Har fengselet mistanke om at domfelte gjemmer slike stoffer i kroppen, kan vedkommende plasseres alene på en celle med spesialtoalett, og lege må uttale seg om tiltaket før det iverksettes; under oppholdet skal helsepersonell følge domfelte tett. Mistenker fengselet at stoffet fortsatt er skjult, kan røntgen eller lignende undersøkelse benyttes, men det er en lege som avgjør om strålebruken kan forsvares. Er mistanken enda sterkere - overveiende sannsynlig - kan det besluttes en kroppslig undersøkelse for å få frem stoffet. Også da kreves legeuttalelse på forhånd, inngrepet må utføres av helsepersonell, og regionalt nivå i kriminalomsorgen skal helst samtykke før tiltaket settes i gang.

De mer inngripende tiltakene, som opphold i enerom med spesialtoalett eller kroppslig undersøkelse, er forbeholdt tilfeller der mistanken er sterk, og loven krever da at helsepersonell er involvert gjennom hele prosessen, både for å vurdere om tiltaket bør settes i verk og for selve gjennomføringen. Kravet om samtykke fra regionalt nivå før den mest inngripende undersøkelsen gjennomføres, er ment å sikre at slike tiltak ikke besluttes lokalt alene.

Hvem som omfattes av kontrolladgangen, bestemmes av § 10, som lister opp de ulike måtene fengselsstraff og forvaring kan gjennomføres på, fra lukket fengsel til opphold utenfor fengsel med vilkår. Radiologisk undersøkelse må skje i tråd med strålevernloven § 13, som krever at legen vurderer om nytten oppveier den skadelige virkningen av strålingen, og at dosen holdes så lav som mulig.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i straffegjennomføringsloven →
Gratis vurdering av din sak