Feil oversettelse i asylintervjuet: slik retter du det
Oppdager du en feil oversettelse i asylintervjuet, bør du rette den så raskt som mulig, helst mens intervjuet pågår. Etterpå sender du en skriftlig rettelse til UDI med saksnummer og en konkret beskrivelse av hva som ble sagt og hva du mente. Forklaringer som endres sent, kan svekke troverdigheten, så forklar hva som gikk galt. Du kan be om innsyn og kopi av lydopptaket, og er vedtaket fattet, kan du klage.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvorfor feil oversettelse i asylintervjuet er alvorlig
Asylintervjuet er ofte det viktigste grunnlaget for vedtaket. Det du forklarer, og slik det blir skrevet ned, er det UDI vurderer troverdigheten din ut fra. Oppstår det en feil oversettelse i asylintervjuet, kan den ende som en motsigelse mellom det du sa i intervjuet og det du senere sier.
Etter forvaltningsloven § 17 skal forvaltningsorganet påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Det gir UDI en plikt til å finne ut hva som er riktig, og gir deg rett til å bidra med rettelser. Men UDI trenger ikke forelegge opplysninger som bekreftes av en framstilling du selv har gitt eller kontrollert, jf. § 17 annet ledd bokstav a. Det som står i referatet som din forklaring, kan derfor bli lagt til grunn uten at noen spør deg på nytt.
Si fra mens intervjuet pågår
Det beste tidspunktet for å rette en feil, er når den skjer. Forskriften sier at du skal få forklare deg med egne ord, og at intervjueren så langt det er mulig skal avklare motstridende opplysninger. Merker du at tolken sier noe annet enn du mente, si fra med en gang. Be tolken eller intervjueren gjenta spørsmålet eller svaret.
Tolken skal ikke utelate, legge til eller endre noe, slik UDI beskriver rollen. Hvis du mener at tolken ikke gjør det, har du rett til å si fra. Alle slike innvendinger bør komme tidlig og tydelig.
Rett feilen skriftlig så raskt som mulig
Oppdager du feilen først etterpå, bør du sende en skriftlig rettelse til UDI. Skriv saksnummeret ditt øverst. Beskriv hva som ble sagt i intervjuet, hva du faktisk mente, og når i intervjuet det skjedde. Forklar hvorfor du tror det er feil oversatt, for eksempel at tolken snakket en annen dialekt, og hvordan du oppdaget det.
Jo raskere du melder fra, desto lettere er det for UDI å ta det alvorlig. Endringer som kommer sent, kan få UDI til å spørre hvorfor du ikke sa fra før, og forklaringen som endres, kan svekke troverdigheten. En rask og konkret rettelse som forklarer hva som gikk galt, står sterkere enn en ny forklaring uten begrunnelse.
Det du skriver, må være sant. Rettelsen skal beskrive en faktisk feil i oversettelsen, ikke tilpasse forklaringen. Du har plikt til å forklare deg sannferdig, og uriktige opplysninger kan få konsekvenser.
Slik kontrollerer du hva som ble sagt
UDI kan ta lyd- og bildeopptak av samtaler med asylsøkere, og du skal få beskjed om det, jf. utlendingsforskriften § 17-2. UDI skriver at lydopptak skal dokumentere hva som ble sagt og ivareta søkerens rettssikkerhet, og at opptaket kan brukes ved kvalitetssikring av intervju og tolking.
Du kan få innsyn i dokumentene i saken etter forvaltningsloven § 18. UDI oppgir at en part kan få en kopi av et lagret lydopptak ved å be om det, og at en slik forespørsel regnes som innsynsbegjæring. Det kan være nyttig om du eller den som hjelper deg, vil gå gjennom nøyaktig hva som ble sagt og oversatt. Referatet kan sammenlignes med opptaket, og noen som kan begge språk, kan høre gjennom det.
Tolken skal opptre i samsvar med god tolkeskikk, være upartisk, ha tilstrekkelig faglig kompetanse og ikke misbruke informasjon, slik tolkeloven § 14 sier. Enhver kan varsle Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) om tolker som ikke overholder kravene i §§ 14 til 16 (god tolkeskikk, taushetsplikt og habilitet), se tolkeloven § 19.
Et slikt varsel retter ikke feilen i din sak. Det kan føre til reaksjoner mot tolken, men for å få retting i asylsaken må du fortsatt gå til UDI med en rettelse eller, etter vedtak, med en klage.
Etter vedtaket
Er det allerede fattet vedtak der feil oversettelse kan ha hatt betydning, kan du klage. Fristen er som hovedregel tre uker fra vedtaket er kommet fram, jf. forvaltningsloven § 29. Utlendingsloven § 94 a har en kortere frist, én uke, for åpenbart grunnløse asylsøknader. Klagen går til UDI, som kan omgjøre vedtaket selv eller sende saken videre til Utlendingsnemnda (UNE). I klagen forklarer du konkret hva som var feil og hvordan det kan ha påvirket vedtaket.
Klagen bør vise til feilen og, hvis du har det, til lydopptaket eller andre dokumenter som støtter at oversettelsen var feil.
Ruth og datoen som ble feil
Ruth forklarer i intervjuet 14. mars at hun ble arrestert «for tre år siden». Tolken oversetter det til «for tre måneder siden». I referatet står det at arrestasjonen skjedde for tre måneder siden, og det passer dårlig med resten av forklaringen hennes om året hun forlot landet.
Da hun får se referatet, oppdager hun feilen og sender en skriftlig rettelse til UDI to uker etter intervjuet. Hun forklarer hva hun sa, hvordan hun oppdaget feilen og ber om at lydopptaket sjekkes. UDI kan høre opptaket, se at tolken oversatte feil, og rette opp. Hadde hun ventet til etter avslaget, ville forklaringen om tre år gammel arrestasjon framstått som en ny påstand.
Kort oppsummert
- Feil oversettelse i asylintervjuet må rettes så tidlig som mulig, helst mens intervjuet pågår.
- Oppdager du feilen etterpå, send en skriftlig rettelse til UDI med saksnummer og konkret beskrivelse av hva som ble sagt og hva du mente.
- Forklaringer som endres sent, kan svekke troverdigheten, så forklar alltid hva som gikk galt.
- Du kan be om innsyn og kopi av lydopptaket for å kontrollere oversettelsen.
- Er vedtaket fattet, kan du klage, og fristen er som hovedregel tre uker.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.