Feil i grunnboken: slik får du det rettet

Slik kan du rette feil i grunnboken

Feil i grunnboken kommer i tre hovedvarianter. Den første er at Kartverket har ført inn noe feil, for eksempel registrert dokumentet på feil eiendom. Den andre er at dokumentet du sendte inn, inneholdt en feil som ble registrert som den var. Den tredje er at en heftelse står igjen i registeret selv om den er falt bort. Hver av dem har sin vei i tinglysingsloven.

Skillet har betydning, fordi feil som skyldes myndigheten rettes av myndigheten, mens feil i dokumentet er partenes ansvar. Det du skriver til Kartverket, bør derfor si hva slags feil det er og hva du vil ha rettet. Lider du tap på grunn av en tinglysingsfeil, kan staten i visse tilfeller svare for det etter § 35. Se om tinglysingsfeil hos Kartverket og hva du gjør når matrikkelen viser noe feil.

Når feilen skyldes Kartverket

Tinglysingsloven § 18 første ledd sier at når registerføreren blir oppmerksom på at en innføring i grunnboken er uriktig, eller at det på annen måte er gjort feil, skal han rette feilen. Har noen på grunn av feilen fått uriktig opplysning, skal registerføreren så vidt mulig underrette vedkommende om rettelsen i rekommandert brev eller på annen betryggende måte.

Du trenger altså ikke be om lov for at feilen skal rettes, men du må varsle om den. Beskriv feilen, oppgi gårds- og bruksnummer og dokumentnummer, og legg ved det som viser hva som er riktig.

Er du uenig i en avgjørelse registerføreren har tatt, for eksempel at et dokument er nektet tinglyst, kan avgjørelsen ankes av enhver som har rettslig interesse. Anken går til lagmannsretten (§ 3). Fristen er en måned fra underretningen ble sendt. For andre som ikke fikk underretning, er fristen en måned fra de fikk eller burde skaffet seg kjennskap til avgjørelsen (§ 10). Oversitter du fristen, gjelder forvaltningsloven § 31 om oppreisning tilsvarende.

Når feilen ligger i selve dokumentet

Er det dokumentet du leverte som var feil, for eksempel feil gårds- og bruksnummer i et skjøte eller feil andel, rettes ikke feilen fra Kartverkets side. Registerføreren har registrert det som sto der. Feilen rettes ved at den som utstedte dokumentet, skriver under på et nytt eller rettet dokument som tinglyses.

Nekter motparten å rette opp, kan tinglysingsloven § 18 tredje ledd hjelpe deg. Den som mener at grunnbokens innhold er uriktig og til skade for hans rett, kan kreve sitt krav om rettelse tinglyst, når han sannsynliggjør retten sin eller stiller den sikkerheten registerføreren bestemmer. Godtgjør han ikke kravet innen en frist registerføreren setter, slettes det som ble tinglyst. Er det reist søksmål om en rett i eiendommen, kan retten også beslutte at stevningen skal tinglyses (§ 19).

Så lenge feilen står, kan andre få rettigheter i eiendommen i tillit til grunnboken. Har et dokument blitt registrert endelig på uriktig måte, kan retten bestemme at det skal stå tilbake for en senere tinglyst rett som er ervervet ved avtale, hvis den som ervervet den var i god tro og ville lide et tap han ikke selv er skyld i, og flere andre vilkår er oppfylt (§ 25). Det taler for å rette raskt.

Når en heftelse står igjen

Mange feil i grunnboken er gamle heftelser som er innfridd, men aldri slettet. Etter § 32 skal en heftelse slettes når det tinglyses bevis for at den er falt bort, eller når den berettigede samtykker. Det vanlige er at kreditoren sender inn en sletteerklæring.

Er virkningen av tinglysingen falt bort, eller er heftelsen åpenbart opphørt, skal registerføreren selv slette den (§ 31). Er det umulig eller forbundet med uforholdsmessige vanskeligheter å få nødvendig kvittering for en pantobligasjon eller et skadesløsbrev, kan registerføreren kunngjøre en oppfordring til mulige rettighetshavere om å melde seg innen to måneder. Melder ingen seg, slettes heftelsen (§ 32 a første ledd). En heftelse over 20 år gammel kan slettes på samme måte når det er sannsynlig at den er opphørt (annet ledd).

Kort oppsummert

• Feil som skyldes Kartverket, skal registerføreren rette selv når han får vite om dem (§ 18). Gi beskjed og legg ved dokumentasjon.
• Feil i selve dokumentet krever et nytt eller rettet dokument fra utstederen. Nekter han, kan du kreve ditt krav om rettelse tinglyst.
• En heftelse som er falt bort, slettes ved samtykke fra den berettigede eller bevis for at den er falt bort.
• En avgjørelse fra registerføreren kan ankes til lagmannsretten innen en måned.
• Vent ikke med å rette feil i grunnboken, siden andre kan få rettigheter i tillit til det som står der.