Hvorfor har jeg fått frikort når jeg har fast jobb?
Du kan ha fått frikort på fast jobb fordi skattekortet bygger på en forventet inntekt som er lav. Frikort betyr at arbeidsgiveren ikke skal trekke skatt, og arbeidsgiveren må følge skattekortet. Feilen retter du ved å oppgi riktig forventet inntekt hos Skatteetaten, slik at du får et nytt skattekort. Gjør du ingenting, kan skatten komme som restskatt med rentetillegg året etter.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvorfor skattekortet ditt ble et frikort
Skattekontoret utsteder skattekort før inntektsåret begynner, for alle som må forventes å få trekkpliktig inntekt av betydning (skattebetalingsloven § 5-1). Trekket skal settes slik at det du betaler gjennom året, så langt det går, svarer til den skatten som ventes å bli fastsatt (§ 5-2). Det er ordet «ventes» som er poenget. Skattekortet bygger på et anslag over hva du kommer til å tjene.
Et frikort er en fritaksavgjørelse. Etter § 5-3 kan skattyter som åpenbart ikke vil få fastsatt skatt, fritas for forskuddstrekk. Har skattekontoret lagt til grunn en lav inntekt for deg, kommer det derfor et frikort, selv om du i virkeligheten har fått en fast stilling med full lønn.
Typiske årsaker er at anslaget bygger på et tidligere år med lav inntekt, for eksempel som student eller i deltidsjobb, eller at du begynte i ny jobb etter at skattekortet var utstedt. Fast stilling i seg selv gir ikke noe automatisk tabellkort. Det er forventet inntekt som styrer hvilken type kort du får.
Frikort og fribeløpskort er to ulike kort
Et frikort fritar deg for forskuddstrekk i hele året eller en bestemt del av året. Et fribeløpskort er et frikort med en beløpsgrense. Det utstedes for skattyter som ikke ventes å få så høy inntekt at det blir fastsatt skatt og trygdeavgift, og grensen settes slik at inntekt opp til den ikke gir restskatt som skal kreves inn (skattebetalingsforskriften §§ 5-3-1 og 5-3-2).
Har du fått fribeløpskort, gjelder fritaket bare inntil beløpsgrensen. Er grensen lavere enn det du kommer til å tjene hos arbeidsgiveren, er kortet et tegn på at forventet inntekt er satt for lavt.
Arbeidsgiveren må følge skattekortet
Arbeidsgiver skal hente skattekortet og sørge for at opplysningene er oppdaterte før hver lønnskjøring. Trekket skal gjøres etter det siste beregnede skattekortet (§ 5-1 andre ledd og § 5-4). Arbeidsgiveren kan altså ikke bestemme at den vil trekke likevel, og den har ingen plikt til å rette skattekortet ditt. Har du frikort, ser arbeidsgiveren et frikort.
Du har derimot en egen mulighet. Arbeidsgiver må trekke mer enn skattekortet viser når du krever det i god tid før trekket skal foretas (§ 5-5 andre ledd). Det er en nødløsning. Det rene svaret er å få skattekortet endret.
Før hvert inntektsår lager skattekontoret også en skattetrekksmelding til deg. Den viser beregnet forskuddstrekk og grunnlaget for det, og du får ny melding når skattekortet endres eller en ny arbeidsgiver henter kortet (§ 5-1 tredje ledd). Du har dessuten rett til innsyn i egne skattekortopplysninger og i hvilke arbeidsgivere som har hentet kortet (§ 5-1 femte ledd). Les meldingen når den kommer. Står det frikort der, vet du at lønnen går ut uten trekk.
Du skal fritas for trekk resten av året når skattekontoret finner det overveiende sannsynlig at det du allerede har betalt inn, dekker skatten og trygdeavgiften for hele året (§ 5-3 andre ledd). Et frikort kan altså også være riktig, men det er sjelden aktuelt tidlig i året.
Slik retter du frikortet
Skattekontoret kan utstede nytt skattekort når det er gjort feil, eller når andre særlige grunner gjør det urimelig å la være (§ 5-1 første ledd). I praksis endrer du forventet inntekt i Skatteetaten sin tjeneste for skattekort, og du får et nytt kort som arbeidsgiveren henter. Legg inn hva du tror du tjener i hele året, også for månedene som kommer. Hvordan du gjør det steg for steg, står i artikkelen om å endre skattekortet.
Lønn som allerede er utbetalt uten trekk, blir ikke trukket i etterkant av seg selv. Skatten for den perioden må du regne med å betale i skatteoppgjøret. Vil du unngå rentetillegg, kan du sette inn penger som tilleggsforskudd. Det kan gjøres før skatteoppgjøret foreligger, men senest 31. mai i fastsettingsåret (§ 4-7). Restskatt som betales innen 31. mai, får ikke rentetillegg (§ 11-5).
Sandra begynner i ny jobb
Sandra Vik studerte frem til juni og hadde en liten deltidsjobb med om lag 70 000 kroner i årsinntekt. Skattekortet for året ble utstedt med den inntekten som grunnlag, og det ble et frikort. I august begynner hun i fast stilling med 38 000 kroner i måneden.
Arbeidsgiveren henter kortet og ser at det er frikort. Lønnen for august, 38 000 kroner, går ut uten skattetrekk. Sandra synes beløpet er høyere enn hun hadde regnet med, og forstår hvorfor da hun leser lønnsslippen i begynnelsen av september.
Hun går inn hos Skatteetaten og endrer forventet inntekt til det hun faktisk kommer til å tjene i året. Nytt skattekort er klart i løpet av kort tid, og arbeidsgiveren bruker det fra neste lønnskjøring. Skatten av augustlønnen betaler hun i skatteoppgjøret, eller som tilleggsforskudd før 31. mai for å slippe rentetillegg. Hadde hun ventet til jul, ville fem lønninger gått ut uten trekk.
Kort oppsummert
- Frikort på fast jobb er som regel en feil som kommer av at forventet inntekt er satt for lavt.
- Arbeidsgiveren må følge skattekortet og kan ikke selv rette det.
- Du kan kreve høyere trekk, men det rene svaret er å få nytt skattekort ved å oppgi riktig inntekt.
- Skatt som ikke er trukket, kommer som restskatt. Betaler du innen 31. mai, slipper du rentetillegg.
- Oppdager du frikort på fast jobb tidlig, blir feilen billig å rette.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.