Får jeg feriepenger av overtidsbetalingen?

Derfor gir overtidsbetaling feriepenger

Grunnregelen står i ferieloven § 10. Feriepengene beregnes av «arbeidsvederlag som er utbetalt i opptjeningsåret». Opptjeningsåret er kalenderåret før det året du tar ferien. Loven lister så opp noen ganske få ting som ikke skal tas med. Overtid står ikke på den listen.

Det som holdes utenfor, er:

• feriepenger som er utbetalt i opptjeningsåret
• andel av nettoutbytte
• faste godtgjøringer som du får uansett om du er på ferie eller ikke
• naturalytelser, altså fordeler som ikke er penger, som telefon eller firmabil
• dekning av utgifter, for eksempel bilgodtgjørelse, kost og losji

Overtidsbetaling er ingen av delene. Den er lønn for timer du faktisk har jobbet. Derfor skal hele beløpet inn i grunnlaget, både den vanlige timelønnen for timene og tillegget du får fordi timene er overtid. Arbeidsmiljøloven krever et overtidstillegg på minst 40 prosent, se arbeidsmiljøloven § 10-6, og mange tariffavtaler gir mer. Alt dette er med.

Slik regner du ut feriepenger av overtid

Satsen er 10,2 prosent av feriepengegrunnlaget. Har du fylt 60 år og har rett til ekstra ferieuke, er satsen 12,5 prosent, men tillegget på 2,3 prosentpoeng gis bare av den delen av grunnlaget som ikke er over seks ganger grunnbeløpet i folketrygden. Mange tariffavtaler gir 12 prosent fordi de gir en ekstra, avtalefestet ferieuke.

Regnestykket for overtiden alene er enkelt. Ta overtidsbeløpet som ble utbetalt i løpet av året, og gang med satsen din. Fikk du 30 000 kroner i overtid, gir det 3 060 kroner i feriepenger med 10,2 prosent.

Det er utbetalingsdatoen som teller, ikke når du jobbet timene. Jobbet du mye overtid i desember 2025, men fikk timene utbetalt med lønnen i januar 2026, hører beløpet til opptjeningsåret 2026. Da kommer feriepengene av den overtiden først i 2027.

Et eksempel med tall

Viktor jobber som elektriker på fastlønn. I 2025 fikk han utbetalt 495 000 kroner i vanlig lønn, når feriepengene han fikk det året er holdt utenfor. Høsten 2025 var det et stort prosjekt på jobben, og han fikk i tillegg utbetalt 62 000 kroner i overtid, timelønn og tillegg til sammen.

Feriepengegrunnlaget hans for 2025 blir 557 000 kroner. Med 10,2 prosent gir det 56 814 kroner i feriepenger, som skal utbetales i 2026. Av dette skyldes 6 324 kroner overtiden.

Da Viktor så på lønnsslippen i juni 2026, var feriepengene 50 490 kroner. Det er 10,2 prosent av 495 000. Arbeidsgiveren hadde glemt overtiden. Viktor hadde derfor krav på 6 324 kroner til, og arbeidsgiveren betalte det etterskuddsvis med neste lønn.

Feilen er ikke uvanlig når overtiden blir ført som en egen lønnsart i lønnssystemet. Du finner feriepengegrunnlaget i sammenstillingen (årsoppgaven) arbeidsgiveren sender deg i januar. Loven krever at grunnlaget står der.

Når overtid kan være holdt utenfor grunnlaget

Det finnes et par situasjoner der regnestykket ser annerledes ut.

Beregningsreglene i ferieloven § 10 kan fravikes ved tariffavtale. Er du omfattet av en tariffavtale, kan den ha egne regler om hva som skal være med i grunnlaget. Uten tariffavtale kan arbeidsgiveren ikke avtale seg bort fra at overtid gir feriepenger. Ferieloven kan ikke fravikes til skade for deg, og en klausul i arbeidsavtalen om at «overtid ikke gir feriepenger», gjelder ikke.

Har du en lønn der overtid er «inkludert», er hele den faste lønnen med i grunnlaget uansett. Da får du ikke feriepenger av overtid som en egen post, fordi overtiden ikke utbetales særskilt.

Tar du ut overtiden som avspasering i stedet for penger, har du fri med vanlig lønn på et senere tidspunkt. Den lønnen er da med i grunnlaget som annen lønn. Blir bare overtidstillegget utbetalt, er tillegget med.

Deltid og merarbeid

Jobber du deltid og tar ekstra timer, er timene ofte ikke overtid. Overtid er arbeid ut over grensene for alminnelig arbeidstid i loven, og en som jobber 60 prosent, passerer sjelden de grensene. De ekstra timene kalles da merarbeid, og du får vanlig timelønn for dem uten lovpålagt tillegg.

For feriepengene spiller ikke dette noen rolle. Merarbeid er betaling for arbeid på samme måte som overtid, og alt som utbetales for timene, er med i grunnlaget. Det samme gjelder ekstravakter som tilkallingsvikar. Mange deltidsansatte får en stor del av inntekten sin på denne måten, og da utgjør feriepengene av de ekstra timene en merkbar sum.

Får du et avtalefestet tillegg for ekstravakter, for eksempel etter en tariffavtale, er også tillegget med.

Når pengene kommer

Feriepengene av overtiden følger de vanlige reglene for utbetaling i ferieloven § 11. Hovedregelen er at de utbetales siste vanlige lønningsdag før ferien. Mange arbeidsgivere betaler alt i juni.

Slutter du i jobben, skal alle opptjente feriepenger betales siste vanlige lønningsdag før du går. Det gjelder også feriepenger av overtid du har fått utbetalt i året du slutter. Får du overtid utbetalt i sluttoppgjøret, skal det beregnes feriepenger av den også.

Har arbeidsgiveren ikke tatt med overtiden, kan du kreve beløpet etterbetalt. Be om en oversikt over hvordan feriepengene er regnet ut. Arbeidsgiveren har plikt til å gi den opplysningen etter arbeidsmiljøloven § 14-15.

Kort oppsummert

• Du får feriepenger av overtid fordi overtidsbetaling er lønn for arbeid.
• Både timelønnen og overtidstillegget er med i feriepengegrunnlaget.
• Det er året overtiden ble utbetalt som teller, ikke året du jobbet timene.
• Bare en tariffavtale kan endre beregningsreglene, ikke en vanlig arbeidsavtale.
• Sjekk feriepengegrunnlaget i årsoppgaven og krev etterbetaling hvis overtiden mangler.