Kan familien dele innboet når mor flytter på sykehjem og har verge?
Så lenge moren lever, eier hun innboet selv, så familien kan ikke bare dele det mellom seg. Ting av liten verdi kan vergen normalt avhende uten statsforvalterens samtykke. Gjenstander av større verdi eller spesiell interesse krever samtykke etter vergemålsloven § 39. Gir vergen ting bort til barna, er det en gave som ikke kan gå utover skikk og bruk, og et arveforskudd krever statsforvalterens samtykke.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Innboet tilhører fortsatt moren
Når en mor flytter på sykehjem, tømmes ofte leiligheten raskt. Barna står der med kasser og er ikke alltid enige om hva som skal skje med tingene. Utgangspunktet er enkelt: møbler, porselen, bilder og klær er morens eiendom til hun dør. Familien eier dem ikke i fellesskap.
Det betyr at det er hun som avgjør, så langt hun kan. Har hun beholdt den rettslige handleevnen, kan hun selv foreta rettslige handlinger og råde over eiendelene sine (§ 21). Hun kan gi bort en stol til datteren eller si at urmakerbordet skal bli stående. Vergen er da en støtte og kan ikke gjøre noe i strid med hennes ønsker.
Er hun fratatt handleevnen, handler vergen for henne, skal så vidt mulig høre henne først og legge vekt på det hun mener. Ektefelle eller samboer skal få uttale seg. Har hun beholdt handleevnen, men ikke kan uttrykke ønsker, legges den beste tolkningen av viljen hennes til grunn, blant annet ut fra det hun har sagt tidligere.
Hva vergen kan selge, kaste eller gi bort
Loven lister opp når vergen trenger statsforvalterens samtykke ved salg av løsøre: når tingen er av større verdi, er av usedvanlig karakter, eller har spesiell interesse for personen eller hennes nærmeste familie (§ 39). Vanlige brukte møbler, kjøkkenutstyr og klær av liten verdi faller utenfor. Dem kan vergen normalt selge eller kaste uten å spørre.
Når leiligheten skal tømmes, er det fristende å la barna ta det de vil ha. Men å gi bort er noe annet enn å selge. Vergen kan ikke gi gaver på morens vegne utover det som følger av skikk og bruk, og er beløpet stort, kreves samtykke fra statsforvalteren (§ 41). En kaffekopp eller en bok til hvert barnebarn kan være skikk og bruk. Spisestuebordet til 18 000 kroner er det neppe.
I praksis lønner det seg å lage en liste og ta bilder før ting forsvinner. Spesielt gjelder det verdisaker, antikviteter, kunst, sølv og smykker. Noter hva du mener er verdt mer enn noen få tusen kroner, og få en takst hvis du er usikker.
Gave eller arveforskudd
Barna sier gjerne at moren «ville at jeg skulle ha den». Det er ikke nok til at vergen kan gi tingen bort. Vergen kan med statsforvalterens samtykke gi en livsarving arveforskudd, men bare hvis det er et særlig behov, eller hvis det er skriftlige nedtegnelser eller andre holdepunkter for at forskuddet er i samsvar med morens ønske (§ 41 annet ledd). Et skriftlig notat fra moren fra tiden før hun ble syk, har stor vekt. En muntlig uttalelse barnet husker, har mindre.
Om noe er gave eller arveforskudd, kan få betydning når arven senere skal deles. Forskjellen er behandlet i spørsmålet om gave og forskudd på arv.
Marte, Kasper og Lena
Sigrid flytter på sykehjem. Hun har tre barn, Marte, Kasper og Lena. Marte er oppnevnt som verge. I leiligheten står et spisestuebord og seks stoler som er verd rundt 18 000 kroner, et sølvbestikk, mange kjøkkenting, seks bokhyller og noen malerier.
Marte avtaler med søsknene at de skal komme på en lørdag. Kjøkkenutstyret og de brukte bokhyllene fordeler de seg imellom etter hva de trenger, og resten går til en bruktbutikk. Det er ting av liten verdi, og Marte trenger ikke søke. Sølvbestikket er et arvestykke fra Sigrids mor, og maleriene er laget av Sigrids bror. Dem tar ikke Marte noen beslutning om, før hun har spurt Sigrid og eventuelt statsforvalteren.
Kasper vil ha spisestuebordet. Kasper er Martes bror, så Marte er inhabil når bordet skal selges til ham. En midlertidig verge må vurdere salget og prisen, og bordet er verd nok til at statsforvalterens samtykke trengs. Lena vil ikke at bordet selges ut av familien. Marte sier at bordet blir stående på lager til saken er avklart.
Når familien er uenig, og når vergen selv vil ha noe
Uenighet mellom søsken løses ikke ved at vergen velger side. Vergen skal ivareta morens interesser, ikke et barns ønske. Vil vergen selv ha en gjenstand, har vergen en egeninteresse, og er inhabil (§ 34). Da må en midlertidig verge vurdere saken. Det samme gjelder om gjenstanden skal til vergens ektefelle eller barn.
Er uenigheten så stor at søsknene ikke stoler på hverandre, kan de be statsforvalteren om å endre vergemålet. Statsforvalteren avgjør om en annen bør oppnevnes.
Tingene som står igjen når moren dør, hører til dødsboet. Da er det arvelovens regler som gjelder, og en arving kan overta bestemte eiendeler i boet hvis ingen av de andre motsetter seg det. Er det uenighet, kan arvingen overta eiendelen hvis gode grunner taler for det og de andre ikke har rimelig grunn til å si nei. Det er først da at fordelingen av innboet blir en arvesak. Frem til da bør barna avstå fra å ta med seg ting hjem uten avtale, for det gjør en senere oppgjørsstrid vanskeligere.
Kort oppsummert
- Innboet tilhører moren til hun dør, og vergen kan ikke dele det fritt mellom barna.
- Ting av liten verdi kan vergen normalt selge eller kaste, mens verdifulle gjenstander og ting med spesiell interesse krever samtykke fra statsforvalteren.
- Gaver kan ikke gå utover skikk og bruk, og arveforskudd krever samtykke og særlig behov eller holdepunkter for morens ønske.
- Lag en liste, ta bilder og få takst på verdisaker før leiligheten tømmes.
- Vergen er inhabil hvis vergen selv vil ha en gjenstand.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.