Hvem får familiebildene og brevene når søsknene ikke blir enige?

Loven har ingen egne regler for familiebilder

Det finnes ingen særregel i arveloven for fotoalbum, brev og dagbøker. De er eiendeler i boet og hører under de samme reglene som alt annet. Det som skiller dem, er at de ofte mangler pris, men har stor betydning for dem som arver.

Arveloven § 104 sier at en arving kan overta bestemte eiendeler hvis ingen av de andre motsetter seg det. Er det uenighet, kan arvingen overta hvis gode grunner taler for det, og det ikke er noen rimelig grunn for de andre til å motsette seg. Loven sier ikke noe om hvem som har sterkest rett til familiebildene. Hvem som har bodd nærmest, hvem som har tatt vare på dem, og hvem som har en spesiell tilknytning, kan komme inn i vurderingen.

Gjelder det eiendeler uten omsetningsverdi, blir spørsmålet om pris sjelden et problem. Det handler om hvem som får ha tingen, ikke hva den er verdt.

Private brev kan ikke selges til fremmede

For brev har loven en egen beskyttelse. Når ingen overtar en eiendel, kan enhver arving kreve at den selges. Men arveloven § 104 viser til ekteskapsloven § 71, og der står det at private brev og andre eiendeler som det ville virke støtende om blir solgt til fremmede, ikke kan selges til utenforstående.

Det gjør at salgskravet ikke kan brukes mot slike ting. Ingen kan kreve at dagbøker, private brev eller kanskje også personlige bilder går til en antikvitetshandler eller auksjon. Loven sier ikke nøyaktig hvilke ting som regnes som støtende å selge, så det er en vurdering i hvert tilfelle.

Ved offentlig skifte kan retten bestemme at salget skal skje bare blant arvingene eller noen av dem. Da kan tingen bli i familien selv om ingen får den som eneeier.

Slik løses det i praksis

Når originalene ikke kan deles, finnes det flere løsninger som arvingene kan bli enige om:

• Bildene skannes, og alle får kopier. Originalene går til én, eller de lagres hos den som har best plass.
• Albumene fordeles. Hver arving velger i tur og orden, slik at ingen kommer først hver gang.
• Originalene går på rundgang. Hver har dem i seks måneder, og så går de videre.
• Brev og dagbøker kopieres, og originalene beholdes av den som har størst tilknytning.
• Gjenstander som flere vil ha, fordeles ved loddtrekning eller ved at dere bytter mot andre ting.

Dette er avtaler, ikke lovregler. Loven setter bare rammene. Dere kan avtale hva dere vil, så lenge alle er med på det.

Ting uten salgsverdi påvirker ikke oppgjøret i penger. Har en ting en pris, for eksempel et maleri, regnes verdien med i arven, og hvordan den settes, står i arveloven § 105.

Når dere ikke blir enige

Da har dere to veier. Den ene er at den som vil ha tingen, forsøker å vise at hun har gode grunner og at de andre ikke har noen rimelig grunn til å motsette seg. Den andre er at en arving krever tingen solgt. For familiebilder og brev gir det sjelden en løsning, fordi de ikke kan selges til fremmede.

Praktisk betyr det at uenigheten ofte må løses ved samtale og kompromiss, heller enn ved at noen vinner. Er konflikten alvorlig, finnes det en vei via tingretten ved offentlig skifte. Les mer om hvordan en uenighet går videre i arvetvist steg for steg.

Har arvelateren skrevet i testament hvem som skal ha bildene eller brevene, gjelder det. Reglene i § 104 gjelder bare hvis ikke noe annet følger av loven eller av testamentet.

Kort oppsummert

• Familiebilder og brev fordeles etter reglene i arveloven § 104, som alle andre eiendeler.
• Ved uenighet må den som vil overta, ha gode grunner, og de andre må mangle rimelig grunn til å si nei.
• Private brev og andre ting det ville virke støtende å selge til fremmede, kan ikke selges til utenforstående.
• Vanlige løsninger er kopiering, fordeling i tur og orden og rundgang, som er avtaler mellom arvingene.
• Et testament som bestemmer hvem som får tingene, går foran.