Falsk forklaring i retten: hva som straffes og hvordan

Hva som regnes som falsk forklaring i retten

Paragrafen heter «Uriktig forklaring». Etter straffeloven § 221 straffes den som «skriftlig eller muntlig gir uriktig opplysning til retten». Det dekker vitner, sakkyndige og parter i både straffesaker og sivile saker. Bestemmelsen gjelder også forklaringer for blant annet notarius publicus, EFTA-domstolen og offentlige myndigheter der det er plikt til å forklare seg.

For politiet gjelder ikke det samme utgangspunktet. Et vitne har ingen plikt til å forklare seg for politiet, og § 221 treffer derfor sjelden en løgn i et vanlig politiavhør. Annet kan likevel være straffbart, se artikkelen om å lyve for politiet.

En uriktig opplysning kan være mye: å si at du var et annet sted enn du var, å legge til noe du ikke så, eller å fortie et vesentlig poeng slik at helheten blir feil. Før avhøret i retten blir du formant til å fortelle hele sannheten og avgir forsikring «på ære og samvittighet» (straffeprosessloven § 131). Forsikringen er ikke et vilkår for straff, men den gjør det vanskelig å si at du ikke forsto alvoret.

Du må ha løyet med vilje

Straffeloven rammer som hovedregel bare forsettlige handlinger (§ 21). For falsk forklaring betyr det at du må ha visst at opplysningen var feil, eller ha holdt det for overveiende sannsynlig.

Det er ikke straffbart å:

• huske feil, også om tidspunkt, rekkefølge eller klær
• være usikker og si det
• gi en forklaring som avviker fra det du sa til politiet for lenge siden, når du ærlig husker annerledes nå

Å si «jeg husker ikke» når du faktisk husker, er derimot en uriktig opplysning. Det samme er å late som du er sikker på noe du gjetter på.

Retten som dømmer i hovedsaken, avgjør ikke om et vitne har løyet straffbart. Det krever en egen straffesak, med etterforskning, tiltale og bevisførsel om hva vitnet visste.

Også løgn om detaljer kan straffes

Ordlyden i § 221 krever ikke at den uriktige opplysningen hadde betydning for utfallet. Det er nok at opplysningen er uriktig og gitt med vilje. En løgn om hvor mye du hadde drukket, hvem du var sammen med eller hvorfor du var på stedet, kan derfor være straffbar selv om retten ikke la vekt på den.

Hvor mye løgnen betyr, kommer i stedet inn når påtalemyndigheten vurderer om saken skal forfølges, og når retten fastsetter straffen. En løgn som fikk en uskyldig dømt, blir straffet strengere enn en løgn om en bisak.

Når du ikke straffes for uriktig forklaring

§ 221 annet ledd har to unntak:

• En mistenkt som forklarer seg uriktig om det forholdet mistanken gjelder, straffes ikke etter denne paragrafen. Den tiltalte i en straffesak kan altså ikke dømmes for falsk forklaring for å ha nektet for anklagen.
• Den som ikke kunne fortelle sannheten uten å utsette seg selv eller sine nærmeste for straff, eller fare for vesentlig tap av omdømme eller velferd, går også fri. Det gjelder ikke hvis vedkommende hadde plikt til å forklare seg.

Det siste unntaket er snevrere enn mange tror. Et vitne som risikerer straff, har som regel rett til å nekte å svare. Retten kan pålegge et svar, og da er plikten der. Lyver du etter et slikt pålegg, hjelper ikke unntaket.

Straffen og hvor lenge saken kan forfølges

Strafferammen er bot eller fengsel inntil 2 år. Fordi strafferammen er over ett år, men under tre, foreldes straffansvaret etter 5 år (straffeloven § 86). Fristen regnes som hovedregel fra dagen forklaringen ble gitt.

Har løgnen skapt et uriktig grunnlag for at noen ble siktet eller dømt, kan forholdet i stedet være uriktig anklage etter straffeloven § 222, med strafferamme på inntil 3 år. Er anklagen grov, er strafferammen inntil 10 år (§ 223). Retten legger da vekt på hvilke følger anklagen fikk eller kunne fått.

Hva du gjør hvis du har sagt noe feil

Har du forklart deg feil, enten med vilje eller fordi du blandet noe sammen, er det best å rette det mens du fortsatt sitter i vitneboksen. Si fra med en gang: «Jeg vil rette noe jeg sa i stad.» Er du ferdig og har gått, kan du ta kontakt med retten eller den som innkalte deg.

Loven har ingen egen regel om at du går fri hvis du trekker løgnen tilbake. Men en rask retting hindrer at retten bygger på feilen, og det er et forhold både påtalemyndigheten og retten kan legge vekt på.

Kort oppsummert

• Falsk forklaring i retten kan gi straff i form av bot eller fengsel inntil 2 år etter straffeloven § 221.
• Det må være løyet med vilje. Feilhukommelse er ikke straffbart.
• Loven krever ikke at løgnen var viktig for saken, men betydningen påvirker straffen.
• Den tiltalte, og vitner som bare kunne si sannheten ved å få seg selv eller nær familie straffet, er unntatt.
• Rett opp en feil så raskt du kan, helst før du forlater vitneboksen.