Fall på sykehjem: hva NPE ser etter i journalen
Etter et fall på sykehjem leser NPE journalen for å finne ut om fallet skyldes svikt. Den ser på om fallrisikoen var kartlagt, om tiltakene var forsvarlige, og om de faktisk ble fulgt. NPE ser også på hvordan personalet fulgte opp etter fallet. Du har rett til kopi av journalen og kan lese den med de samme spørsmålene før du søker.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Slik får du journalen etter fall på sykehjem
Pasienten har rett til innsyn i journalen og til kopi etter pasient- og brukerrettighetsloven § 5-1. Har pasienten gitt deg fullmakt, eller er du verge, kan du be om kopien for henne. Er pasienten død, har nærmeste pårørende rett til innsyn med mindre særlige grunner taler mot det.
Be kommunen om alle deler av dokumentasjonen fra sykehjemmet, ikke bare legenotatene. Det viktigste for NPE ligger ofte i sykepleiernes rapporter. Spør etter:
- innkomstsamtale og kartlegging av funksjon
- pleieplan og tiltaksplan
- daglige rapporter fra vaktene de siste ukene før fallet
- legemiddelliste og eventuelle legemiddelgjennomganger
- avviksmelding om fallet
- legenotater og henvisning etter fallet
NPE henter journalen selv når du har søkt. Det er likevel lurt å lese den først, slik at du vet hva saken handler om.
Var fallrisikoen kartlagt?
Pasientskadeloven § 2 stiller krav om at helsehjelpen er forsvarlig. På et sykehjem betyr det blant annet at personalet skal vite hvem som står i fare for å falle. NPE ser etter tegn på at dette ble vurdert.
Se om journalen nevner tidligere fall, svimmelhet, ustø gange, demens, nattlig uro, synsproblemer eller legemidler som gir døsighet. Står slike opplysninger i journalen uten at noen har vurdert fallrisikoen, er det et svakt punkt for sykehjemmet. Fantes det ingen tegn på fallfare, er det vanskeligere å si at sykehjemmet burde forutsett fallet.
Var tiltakene forsvarlige?
Når fallrisikoen er kjent, skal det finnes tiltak som passer for akkurat denne pasienten. Eksempler er lav seng, sensor eller alarmmatte ved sengen, hoftebeskytter, faste tilsynsrunder om natten, hjelp ved toalettbesøk og gjennomgang av legemidler.
NPE krever ikke at alle tiltak skal være brukt. Målestokken er alminnelig god faglig standard, og spørsmålet er om tiltakene var rimelige ut fra det som var kjent. En pasient som har falt tre ganger på en måned, bør få mer enn en notis om å «være observant». Pasientskadeloven § 2 annet ledd sier at utilstrekkelige ressurser bare fritar når ressursfordelingen var forsvarlig.
Ble tiltakene fulgt i praksis?
Mange saker avgjøres her. En god tiltaksplan hjelper lite hvis den ikke ble fulgt. Les vaktrapportene fra den aktuelle natten eller dagen. Står det at sensoren var slått av, at tilsynsrunden ble hoppet over, eller at pasienten ble gående alene til toalettet selv om planen sa at hun skulle ha følge, er det et tegn på svikt.
Når rapportene er tynne, kan det være vanskelig å vite hva som skjedde. Pasientskadeloven § 3 hjelper noe. Kan årsaken ikke klarlegges, og skaden sannsynligvis skyldes ytre påvirkning under behandlingen, skal NPE normalt anta svikt. Den regelen er likevel ingen garanti, og et fall kan også skje når alt er gjort riktig.
Oppfølgingen etter fallet
Mange av de alvorligste skadene kommer fra det som skjer etter fallet. Et hoftebrudd som ikke blir oppdaget før etter flere dager, kan gi dårligere resultat og mer smerte. NPE ser på om pasienten ble undersøkt, om lege ble tilkalt, og om pasienten ble sendt til røntgen når det var tegn til brudd, som smerter ved bevegelse eller et forkortet og utoverrotert bein.
Ofte er det nettopp den forsinkede diagnosen som utgjør svikten, selv om selve fallet ikke kunne vært unngått. Se derfor etter tidspunktene i journalen. Når ble pasienten funnet? Når ble sykepleier og lege varslet? Hva ble observert de neste vaktene? Et hull på flere vakter uten notater om smerter eller bevegelse er noe NPE vil merke seg.
Hva som ofte mangler i journalen
Journaler fra sykehjem er ofte korte. Det betyr ikke at saken er tapt. Har du selv vært til stede, eller fått beskjed fra personalet, kan du skrive ned det du vet med dato og klokkeslett. Navn på pleiere og hva de sa, er nyttig. Har sykehjemmet hatt et møte med familien etter fallet, be om referat.
Mangler tiltaksplanen helt, selv om pasienten hadde kjent fallfare, kan det i seg selv peke mot svikt. Det er sykehjemmet som skal dokumentere helsehjelpen, og manglende dokumentasjon kan gjøre det vanskeligere for kommunen å vise at alt var gjort riktig.
journalen til Solveig
Solveig var 91 år og hadde falt to ganger på rommet i løpet av høsten. Tiltaksplanen sa at sensormatten ved sengen skulle være på hver natt. Rapporten fra nattevakten 14. november viser at matten var koblet fra for lading. Solveig ble funnet på gulvet klokken fire. Rapporten sier «klager over smerter i hoften, gitt smertestillende». Hun ble ikke sendt til røntgen før tre dager senere, da hun ikke lenger kunne stå. Røntgen viste hoftebrudd.
Barnebarnet Jakub fikk kopi av journalen og sendte den med søknaden. NPE la vekt på to ting: sensoren var avslått mot planen, og bruddet ble oppdaget for sent. Begge deler var svikt. NPE ga erstatning for det merforløpet den sene diagnosen ga, i tillegg til selve bruddet.
Kort oppsummert
- Ved fall på sykehjem leser NPE journalen for å se om fallrisikoen var kartlagt.
- NPE vurderer om tiltakene var forsvarlige og om de faktisk ble fulgt.
- Oppfølgingen etter fallet, særlig forsinket diagnose av brudd, kan være selvstendig svikt.
- Be om hele journalen, også vaktrapporter og avviksmeldinger, før du søker.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.