Ingrid Fjeldstad hadde ventet i over ti måneder på svar fra Norsk pasientskadeerstatning etter en kneoperasjon som gikk galt. Da brevet endelig kom, sto det "avslag" i overskriften. Hun leste det tre ganger før hun forsto at NPE mente skaden hennes ikke skyldtes svikt i behandlingen, men var en kjent komplikasjon som kunne oppstå selv ved korrekt utført kirurgi. Ingrid følte seg både sint og maktesløs — hun hadde jo fortsatt store smerter og redusert bevegelighet i kneet. Det hun ikke visste da, var at avslaget slett ikke var siste ord i saken.

Et avslag fra NPE er en start på en ny fase, ikke slutten på prosessen. Mange pasienter opplever avslaget som et sjokk, særlig fordi ventetiden ofte har vært lang og forventningene har rukket å bygge seg opp. Det er en helt naturlig reaksjon å bli skuffet eller frustrert. Samtidig er det viktig å vite at det finnes en reell og godt etablert klageordning i Norge nettopp for denne typen saker, og at et avslag i første instans ikke automatisk betyr at du ikke har rett på erstatning.

Hvorfor sier NPE nei?

NPE behandler tusenvis av saker hvert år, og avslag er dessverre ikke uvanlig. De vanligste grunnene til at søknader avslås er:

Manglende årsakssammenheng. NPE må finne det sannsynlig (mer enn 50 prosent sannsynlighetsovervekt) at det er en sammenheng mellom den aktuelle helsehjelpen og skaden du har fått. Har du en skade som kan forklares med andre forhold — for eksempel din underliggende sykdom, alder eller andre faktorer — kan NPE konkludere med at årsakssammenhengen ikke er sannsynliggjort.

Skaden skyldes ikke svikt i behandlingen. Dette er trolig den vanligste avslagsgrunnen. Loven krever som hovedregel at skaden skyldes svikt ved ytelsen av helsehjelp — altså at noe gikk galt som ikke skulle ha gått galt. Har legen eller sykehuset fulgt anerkjent medisinsk praksis, og skaden likevel oppstod som en kjent og akseptert risiko ved behandlingen, vil NPE som regel avslå kravet selv om utfallet er svært beklagelig for deg som pasient.

Skaden er for liten. Det finnes en nedre grense for hvor stort det økonomiske tapet eller den medisinske skaden må være for at man skal ha krav på erstatning. Har du hatt et forbigående ubehag uten varige eller vesentlige konsekvenser, kan NPE avslå fordi terskelen ikke er nådd.

Kravet er foreldet. Pasientskadesaker har egne foreldelsesregler, og har det gått for lang tid siden skaden ble oppdaget eller burde vært oppdaget, kan NPE avvise kravet på dette grunnlaget alene.

Manglende dokumentasjon. Noen ganger skyldes avslaget rett og slett at NPE ikke har fått tilstrekkelig dokumentasjon til å vurdere saken din som en pasientskade i lovens forstand. Dette kan i noen tilfeller rettes opp med tilleggsdokumentasjon.

Den lille unntaksregelen mange ikke kjenner til

Noe som overrasker mange, er at pasientskadeloven faktisk inneholder en egen unntaksbestemmelse i § 2 tredje ledd, som i helt spesielle tilfeller kan gi rett til erstatning selv om det ikke foreligger svikt i behandlingen. Denne "sikkerhetsventilen" i loven er ment for de tilfellene der skaden er særlig stor og uventet, sett i sammenheng med hvor alvorlig den underliggende tilstanden var, og hvor kjent risikoen for komplikasjonen var i det medisinske fagmiljøet. Bestemmelsen brukes restriktivt, og den erstatter ikke hovedregelen om svikt — men har du fått avslag med begrunnelsen at behandlingen var faglig forsvarlig, kan det likevel være verdt å undersøke om skaden din er så uvanlig stor og uventet at unntaksregelen kan være aktuell. Dette er noe en advokat med erfaring fra pasientskadesaker raskt kan vurdere for deg.

Les begrunnelsen nøye

Det aller første du bør gjøre etter et avslag, er å lese vedtaksbrevet grundig — gjerne flere ganger, og gjerne sammen med noen du stoler på. NPE er forpliktet til å begrunne vedtaket sitt, og begrunnelsen forteller deg nøyaktig hvilket punkt i vurderingen som var avgjørende. Var det årsakssammenhengen som sviktet? Mente de sakkyndige at behandlingen var forsvarlig? Eller handlet det om at skaden ikke var alvorlig nok?

Denne begrunnelsen er selve nøkkelen til å vurdere om du bør gå videre med saken. Er du usikker på noe i begrunnelsen, har du rett til å be om innsyn i sakens dokumenter, inkludert eventuelle sakkyndigerklæringer NPE har innhentet. Dette gir deg et bedre grunnlag for å vurdere om avslaget er riktig, eller om det er svakheter i vurderingen som bør utfordres.

Dine muligheter etter avslag

Når du har satt deg inn i begrunnelsen, har du i hovedsak tre veier videre:

1. Godta vedtaket. Er begrunnelsen godt underbygget og du etter å ha satt deg inn i saken er enig i at vilkårene ikke er oppfylt, kan det være riktig å la saken ligge. Det er ingen skam i dette — ikke alle skader som oppleves urettferdige, oppfyller de juridiske vilkårene for erstatning etter pasientskadeloven.

2. Klage til Pasientskadenemnda. Dette er den vanligste og mest direkte veien videre. Du har normalt tre ukers klagefrist fra du mottok vedtaket, og Pasientskadenemnda foretar en helt ny og selvstendig vurdering av saken — ikke bare en formalitetssjekk av NPEs saksbehandling. Vi går grundig gjennom hvordan du klager i en egen artikkel.

3. Skaffe ny dokumentasjon eller sakkyndig vurdering. Er du uenig i den medisinske vurderingen som ligger til grunn for avslaget, kan det være lurt å innhente en supplerende legeerklæring eller sakkyndigvurdering før du klager. Dette kan styrke saken din betraktelig, særlig hvis den nye vurderingen peker på forhold NPE ikke har vektlagt tilstrekkelig.

Sjekkliste: de første stegene etter avslag

Det kan være overveldende å vite hvor man skal begynne rett etter at avslaget har kommet. Her er en enkel rekkefølge å forholde seg til:

  1. Gi deg selv litt tid til å fordøye beskjeden — men noter samtidig datoen brevet kom, slik at du har kontroll på klagefristen.
  2. Les begrunnelsen minst to ganger, gjerne sammen med noen du stoler på, og noter hvilket konkret punkt i vurderingen som er avgjørende for avslaget.
  3. Vurder om det er behov for mer dokumentasjon, for eksempel en supplerende legeerklæring, dersom du mener NPE har oversett eller undervurdert noe medisinsk.
  4. Send en klage innen tre uker, selv om den er kort og foreløpig — du kan ettersende utfyllende argumentasjon og dokumentasjon i etterkant.
  5. Vurder om saken er kompleks nok til at advokatbistand er fornuftig, særlig hvis beløpene er store eller den medisinske vurderingen er omstridt.

Bør du kontakte advokat?

Mange som får avslag lurer på om det er nødvendig med advokat allerede på dette stadiet. Svaret varierer fra sak til sak, men generelt kan det være fornuftig å søke bistand dersom saken er komplisert medisinsk, dersom det er betydelige beløp involvert, eller dersom du rett og slett kjenner deg usikker på å navigere klageprosessen alene. Advokatbistand ved klage og eventuelt søksmål er tema for en egen artikkel i denne serien, men det er verdt å nevne allerede her: du står ikke alene, og det finnes advokater som spesialiserer seg nettopp på pasientskadesaker.

Ta deg tid, men ikke for lang tid

Det viktigste rådet etter et avslag er kanskje dette: gi deg selv litt tid til å fordøye beskjeden, men ikke la for mye tid gå før du bestemmer deg for veien videre. Klagefristen på tre uker er kort, og det er langt bedre å sende en enkel, foreløpig klage innen fristen enn å la fristen gå ut mens du fortsatt overveier. Du kan alltid utdype og supplere klagen din i etterkant, som vi kommer tilbake til i neste artikkel.

Ingrid Fjeldstad valgte til slutt å klage. Hun fikk hjelp av fastlegen sin til å innhente en supplerende vurdering av kneskaden, og sendte inn en klage godt innenfor fristen. Utfallet av akkurat hennes sak er ikke gitt på forhånd — men ved å bruke klageretten aktivt fikk hun i det minste saken sin vurdert på nytt, av et annet organ, med et bredere sammensatt fagmiljø bak seg.