En faktura uten gyldig avtale gir ikke grunnlag for inkasso

Hvorfor en avtale er en forutsetning for inkasso

Inkasso handler om å inndrive et krav som allerede eksisterer — inkassoloven regulerer fremgangsmåten for å kreve inn penger noen skylder, men loven skaper ikke selv et krav der det ikke finnes noe rettslig grunnlag. Er det aldri inngått noen avtale mellom deg og selgeren, finnes det heller ikke noe krav å sende til inkasso, uansett hvor mange purringer og varsler selgeren har sendt i forkant. Markedsføringsloven § 11 understreker dette ved å forby næringsdrivende å kreve betaling uten forutgående uttrykkelig avtale — er fakturaen i utgangspunktet ulovlig etter denne bestemmelsen, kan den heller ikke bli et gyldig inkassokrav bare fordi den sendes videre til et byrå.

Dette henger sammen med et grunnleggende poeng: inkassoprosessen er en fremgangsmåte for å inndrive penger, ikke et sted der et krav plutselig blir gyldig fordi det har gått gjennom flere ledd. Selv om en faktura har gått fra selgeren til et purregebyr og videre til et inkassovarsel, er den fortsatt like ugyldig som den var fra første stund, dersom det aldri forelå noen avtale.

Hva et inkassobyrå faktisk må kunne vise til

Et inkassobyrå som mottar oppdrag om å inndrive et krav, overtar ikke automatisk sannheten i det selgeren opprinnelig hevdet. Byrået plikter å kunne dokumentere grunnlaget for kravet dersom det bestrides — det holder ikke å vise til at en faktura er sendt og ikke betalt. Kan verken selgeren eller inkassobyrået fremlegge en bestilling, en signatur, en skriftlig aksept eller annen dokumentasjon på at du faktisk inngikk en avtale, mangler kravet det rettslige grunnlaget det er avhengig av.

I praksis vil et seriøst inkassobyrå be selgeren om dokumentasjon for avtalen så snart du bestrider kravet. Kan ikke selgeren fremskaffe dette, avslutter byrået normalt saken fordi det ikke har noe å inndrive. Et byrå som isteden fortsetter å purre uten noen gang å vise til dokumentasjon, opptrer i strid med sin egen plikt til å undersøke grunnlaget for kravet.

Slik bestrider du kravet riktig

Bestrid kravet skriftlig så raskt som mulig etter at du mottar inkassovarselet eller betalingsoppfordringen — send gjerne e-post eller brev til inkassobyrået, ikke bare til det opprinnelige selskapet. Skriv kort og presist: at det ikke foreligger noen avtale mellom deg og selskapet, at du aldri har bestilt varen eller tjenesten fakturaen gjelder, og at du derfor bestrider kravet i sin helhet. Ta vare på kopi av bestridelsen, og noter dato for når den ble sendt.

En tydelig, tidlig bestridelse er den viktigste enkelthandlingen du kan gjøre i denne typen sak. Den flytter bevisbyrden tilbake til selskapet og byrået, og den hindrer at kravet uten videre kan bringes inn for forliksrådet som et ubestridt krav. Vent du derimot for lenge, eller unnlater du helt å reagere, risikerer du at kravet behandles som akseptert fordi ingen har protestert på det.

Hva god inkassoskikk krever av byrået

Inkassoloven § 8 pålegger inkassobyråer å opptre i samsvar med god inkassoskikk, en generalklausul som blant annet innebærer at byrået ikke skal fremme krav det er klart over ikke har rettslig grunnlag. Inkassoloven § 9 og § 10 stiller i tillegg formelle krav til varsling: et skriftlig inkassovarsel skal gis med minst 14 dagers betalingsfrist før en inkassosak igangsettes, og en skriftlig betalingsoppfordring skal gi deg minst 14 dagers frist til å betale eller komme med innsigelser. Disse fristreglene gjelder uavhengig av om kravet i bunn og grunn er gyldig, men et byrå som fortsetter å presse på et krav du har bestridt med en klar begrunnelse, kan selv komme i konflikt med kravet til god inkassoskikk.

Merk at regelverket for inkasso kan være i endring — en ny inkassolov er vedtatt, men ikrafttredelsen er foreløpig ikke avklart. Fristreglene om minst 14 dagers varsel er likevel godt etablerte og forventes å bestå i samme form uansett hvilket regelverk som til slutt gjelder.

Hva som skjer videre hvis du bestrider

Når du har bestridt kravet skriftlig med en saklig begrunnelse, kan inkassobyrået normalt ikke gå videre med rettslige inndrivingsskritt — som forliksklage eller utlegg — før uenigheten er avklart, enten ved at selskapet trekker kravet, eller ved at saken bringes inn for forliksrådet eller domstolene der selskapet må bevise at avtalen faktisk finnes. I praksis stopper mange slike krav opp allerede ved bestridelsen, fordi selskapet ikke har noen dokumentasjon å vise til. Fortsetter byrået likevel å true med rettslige skritt uten å adressere bestridelsen din, kan det meldes til Forbrukertilsynet dersom det underliggende kravet skyldes ulovlig negativt salg, eller du kan la saken gå videre til forliksrådet og be om at kravet avvises der.

Skulle saken likevel havne i forliksrådet, er utgangspunktet det samme der som ellers: den som hevder å ha et krav, må bevise at det finnes en avtale som grunnlag for det. Møter selskapet med bare en kopi av fakturaen og ingen dokumentasjon på bestilling, står det svakt. Du trenger ikke annet enn å gjenta og underbygge det du allerede har skrevet i bestridelsen: at det aldri forelå noen avtale.

Har du betalt inn deler av kravet under press eller av misforståelse før du oppdaget at avtalen manglet, kan du normalt kreve pengene tilbake, siden en betaling knyttet til et ikke-eksisterende krav ikke har noe rettslig grunnlag å hvile på.

Kort oppsummert

En faktura uten en gyldig avtale gir ikke noe rettslig grunnlag for inkasso, og markedsføringsloven § 11 forbyr uansett fakturering uten forutgående uttrykkelig avtale. Bestrid kravet skriftlig så snart du mottar det, og krev at selskapet dokumenterer avtalen. Et inkassobyrå som ikke kan vise til noen avtale, bryter selv god inkassoskikk etter inkassoloven § 8 ved å presse videre på kravet.