Hva gjør jeg når jeg mottar faktura fra et selskap jeg ikke kjenner?

Start med å undersøke, ikke å betale

Det første du bør gjøre når en faktura dukker opp fra et selskap du aldri har hørt om, er å la være å betale med en gang. Mange betaler slike fakturaer i ren usikkerhet, fordi de tenker at det kanskje er noe de har glemt — et gammelt abonnement, en tjeneste noen andre i husstanden bestilte, eller lignende. Bruk heller noen minutter på å undersøke saken før pengene forlater kontoen din, siden en rask betaling er nettopp det avsendere av useriøse fakturaer håper at du gjør.

Sjekk om selskapet faktisk finnes

Søk opp organisasjonsnummeret som gjerne står på fakturaen i Brønnøysundregistrene. Finnes ikke selskapet der, eller er det nyopprettet med et navn som minner om et kjent merke, er sannsynligheten stor for at fakturaen er del av et svindelforsøk. Legitime selskaper har et organisasjonsnummer, en fungerende nettside og kontaktinformasjon som faktisk stemmer med det du kan finne igjen andre steder, for eksempel gjennom et enkelt søk på nettet etter selskapsnavnet kombinert med ord som "svindel" eller "anmeldelse".

Sjekk også om fakturaen inneholder et KID-nummer eller kontonummer som fremstår ryddig og gjenkjennelig, og om kontonummeret faktisk tilhører det selskapet som står oppført som avsender. Useriøse fakturaer bruker gjerne kontonumre knyttet til helt andre navn enn det som står øverst på selve fakturaen, noe som er et sterkt tegn på at noe ikke stemmer med avsenderopplysningene.

Ingen avtale betyr ingen betalingsplikt

Uansett hvor ukjent eller kjent selskapet er, gjelder samme regel: markedsføringsloven § 11 forbyr å kreve betaling for noe du ikke uttrykkelig har bestilt. Kjenner du verken selskapet eller det produktet eller tjenesten fakturaen beskriver, er det en sterk indikasjon på at det ikke finnes noen gyldig avtale mellom dere. Det er selskapet, ikke du, som må dokumentere at avtalen faktisk eksisterer dersom kravet skal stå seg, og en useriøs avsender vil sjelden kunne legge frem noe konkret når du ber om det.

Dette gjelder også dersom selskapet hevder at avtalen ble inngått av noen andre i husstanden din, eller på en adresse du tidligere har bodd på. Har verken du eller noen andre med tilknytning til din husholdning faktisk inngått avtalen, er det fortsatt selskapet som må sannsynliggjøre hvem som ga aksepten, og hvordan denne personen kan bindes til nettopp din faktura og ditt navn i selskapets system.

Slik tar du kontakt med avsenderen

Ta kontakt skriftlig, og still konkrete spørsmål:

Be om dokumentasjon på når og hvordan avtalen ble inngått. Spør om hvilket produkt eller hvilken tjeneste kravet faktisk gjelder. Skriv at du bestrider kravet dersom det ikke finnes en avtale du kan kjenne deg igjen i. Be om skriftlig bekreftelse dersom selskapet trekker kravet tilbake.

Noen ganger viser det seg at et selskap har byttet navn, blitt kjøpt opp, eller opererer under et handelsnavn som er ulikt selve det juridiske selskapsnavnet på fakturaen. Før du konkluderer med at kravet er grunnløst, kan det derfor være verdt å undersøke om selskapet på fakturaen eies av eller er tilknyttet et selskap du faktisk har hatt et kundeforhold til tidligere. Stemmer ikke dette heller, eller kan ikke selskapet dokumentere sammenhengen når du spør, står du fortsatt like solid i din bestridelse av kravet.

Når bør du mistenke svindel?

Er fakturaen sendt fra en e-postadresse som ikke matcher avsenderens navn, mangler organisasjonsnummer, eller presser deg til å betale raskt for å unngå et gebyr, er dette klassiske tegn på et svindelforsøk snarere enn en reell, men glemt, avtale. I slike tilfeller bør du ikke svare direkte til avsenderen i det hele tatt, men i stedet dokumentere fakturaen ved å ta skjermbilde eller lagre den, og deretter sende en anmeldelse gjennom politiets nettbaserte løsning for den typen svindel.

Har du mottatt en mistenkelig faktura fra et selskap du ikke kjenner igjen, kan det være nyttig å dele dette i forbrukerfora eller med venner og familie, slik at flere blir oppmerksomme på fenomenet før de rekker å betale noe som helst til avsenderen. Useriøse aktører sender ofte samme type faktura til svært mange forbrukere samtidig, i håp om at nok av dem betaler uten å stille spørsmål.

Er du fortsatt usikker etter å ha undersøkt saken selv, kan Forbrukerrådet gi generell veiledning om hvordan du bør gå videre, uavhengig av om saken ender som en reell bestridelse eller en anmeldelse av svindel. Å ta kontakt koster deg ingenting, og det kan spare deg for både tid og penger dersom du er i tvil om hvordan en konkret faktura bør håndteres.

Kort oppsummert

En faktura fra et ukjent selskap skal aldri betales før du har undersøkt hva den faktisk gjelder. Markedsføringsloven § 11 sikrer deg mot krav uten avtalegrunnlag, og bevisbyrden ligger hos selskapet. Sjekk organisasjonsnummer, be om dokumentasjon skriftlig, og vurder om saken heller bør meldes som svindel enn besvares som en vanlig faktura.