Kan fagforeningen forhandle bort rettigheter jeg har i arbeidsavtalen?

Tariffavtalen er en minstestandard, ikke et tak

Grunntanken i systemet er enkel: en tariffavtale skal løfte de ansattes vilkår opp, ikke ned. Den fastsetter minimumskrav som gjelder for alle omfattet av avtalen, uansett hva den enkelte arbeidsavtalen sier. En individuell arbeidsavtale kan alltid gi deg bedre vilkår enn det tariffavtalen krever, men ikke dårligere, i den grad tariffavtalen faktisk regulerer forholdet det er snakk om.

Det er det siste leddet som avgjør hvor grensen faktisk går. Tariffavtalen fanger opp det den uttrykkelig omtaler, som minstelønn, arbeidstid og tillegg for ubekvem arbeidstid. Forhold tariffavtalen ikke sier noe om i det hele tatt, som en personlig avtale om hjemmekontor eller en skriftlig lovnad om et bestemt tillegg utover minstesatsen, står som hovedregel ved lag uavhengig av hva en ny tariffavtale senere fastsetter.

Når resultatet blir en tariffavtale dårligere enn arbeidsavtalen din i utgangspunktet lovet

Skjer det, og det skjer i perioder med svak økonomi i en bransje, kan de nye, dårligere minstevilkårene faktisk gjelde for medlemmene, siden det er selve tariffavtalen som er byttet ut med en ny versjon. Det oppleves urettferdig for den enkelte, men er en konsekvens av at fagforeningen forhandler kollektivt på vegne av alle medlemmene samlet, ikke på vegne av den enkelte alene. Det du personlig har fått separat og skriftlig, utover det tariffavtalen noen gang har regulert, berøres derimot ikke av en slik endring.

Ana oppdaget at hjemmekontoret hennes ikke sto i tariffavtalen

Ana jobbet i en bedrift med tariffavtale, og hadde for to år siden fått en skriftlig, personlig avtale med sjefen sin om to faste hjemmekontordager i uken, som kompensasjon for en lang pendlereise. Da forbundet og arbeidsgiverforeningen forhandlet frem en ny tariffavtale samme høst, hørte hun rykter om at den nye avtalen strammet inn på fleksible arbeidsordninger for hele bransjen, og ble bekymret for at hjemmekontordagene hennes ville forsvinne.

Hun tok kontakt med tillitsvalgt for å få klarhet i saken. Tillitsvalgt kunne raskt konstatere at tariffavtalen aldri hadde regulert hjemmekontor i det hele tatt, verken i den gamle eller den nye versjonen. Anas ordning fantes utelukkende i hennes egen, individuelle avtale med arbeidsgiver, og var derfor helt uavhengig av hva som skjedde i den sentrale forhandlingen. Det eneste som faktisk endret seg for Ana etter den nye tariffavtalen, var minstelønnssatsen for hennes stillingskategori, som økte litt mindre enn hun hadde håpet.

Ana lærte noe av episoden: frykten hennes handlet om en sammenblanding mellom to helt forskjellige lag av rettigheter. Det ene laget er det tariffavtalen faktisk dekker og kan endre fra forhandling til forhandling. Det andre er det hun selv, personlig, har fått skriftlig avtalt utover det.

Et par måneder senere fikk Ana en ny bekymring, denne gangen fra en kollega som hadde hørt at «alt kunne forhandles bort uansett». Ana kunne da vise til sin egen erfaring: hun tok frem den skriftlige avtalen sin og den nye tariffavtalen side om side, og pekte konkret på at ordet «hjemmekontor» ikke fantes i noen av dem. Kollegaen roet seg først da hun så det svart på hvitt, ikke av at Ana forsikret henne muntlig om at det nok gikk bra.

Når det faktisk kan bli en konflikt mellom de to lagene

Situasjonen blir mer krevende når det du har fått personlig, delvis overlapper med noe tariffavtalen også regulerer, for eksempel et individuelt lønnstillegg utover minstesatsen i en bransje der minstesatsen plutselig øker kraftig. Da må arbeidsgiver som regel legge det gunstigste av de to til grunn for deg, ikke det svakeste, siden poenget med systemet nettopp er at det ikke skal gå an å bruke en kollektiv endring til å svekke noe du fra før hadde krav på individuelt. Er du usikker på hvordan de to lagene forholder seg til hverandre i din egen sak, er det verdt å be om en skriftlig avklaring før du aksepterer noe som helst endring i lønnsslippen.

Hvordan du sjekker hva som faktisk er ditt

Ta frem arbeidsavtalen din og se etter hva som er skriftlig avtalt personlig, ikke bare det som følger av en generell henvisning til tariffavtalen. Er noe uttrykkelig avtalt individuelt, som lønn utover minstesatsen eller en særskilt ordning, er utgangspunktet at det består selv om tariffavtalen endres. Er du usikker på hva som faktisk følger av tariffavtalen din sammenlignet med hva arbeidskontrakten din bør inneholde, er tillitsvalgt eller forbundet det raskeste stedet å få et klart svar, fremfor å gjette selv.

Kort oppsummert

• Resultatet kan bli en tariffavtale dårligere enn arbeidsavtalen din opprinnelig lovet, men bare på det tariffavtalen faktisk regulerer.
• Individuelle vilkår du har fått skriftlig avtalt, og som tariffavtalen aldri har regulert, berøres normalt ikke når en ny tariffavtale inngås.
• Forskjellen mellom kollektive minstevilkår og personlige avtaler er ofte det som avgjør om en endring faktisk rammer deg.
• Sjekk alltid om et forhold uttrykkelig er regulert i tariffavtalen før du antar at en endring der påvirker din egen situasjon.
• Er du i tvil om hva som gjelder for deg, er tillitsvalgt eller forbundet raskeste vei til et konkret svar.