Kan jeg få rettet feil i barnevernsjournalen?
Ja, du kan kreve at uriktige opplysninger om deg i barnevernsjournalen blir rettet uten unødig opphold. Retten følger av personvernforordningen artikkel 16, som gjelder som norsk lov. Er opplysningene ufullstendige, kan du få dem supplert, blant annet ved at din egen erklæring legges i journalen. Faglige vurderinger du er uenig i, blir ikke uten videre feil, men du kan få merknaden din lagt ved.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva barnevernsjournalen skal inneholde
Barnevernet skal føre en journal for hvert barn. Etter barnevernsloven § 12-4 skal journalen inneholde alle vesentlige faktiske opplysninger og barnevernsfaglige vurderinger som barnevernet bygger saksbehandlingen på, og som kan ha betydning for beslutninger og vedtak.
Journalen er altså ikke et referat av alt som er sagt. Den er grunnlaget barnevernet bruker når det skal avgjøre saken. Derfor betyr det noe om opplysningene stemmer.
Barnevernsloven har ingen egen regel om retting. Retten til å få feil rettet følger av personvernreglene. Forvaltningsloven har heller ingen generell regel om retting av journaler.
Retten til å rette feil i barnevernsjournalen
Personvernforordningen gjelder som norsk lov gjennom personopplysningsloven § 1. Artikkel 16 sier at du har rett til å få uriktige personopplysninger om deg selv rettet uten unødig opphold.
Retten gjelder faktiske feil. Det kan være feil navn eller fødselsdato, feil dato for et møte, at en hendelse er beskrevet med feil sted eller feil personer, eller at det står at du sa noe du ikke sa. Har barnevernet skrevet at du ikke møtte til en avtale, men du har en SMS som viser at avtalen ble avlyst, er det en feil som skal rettes.
Mens barnevernet undersøker om opplysningen er riktig, kan du kreve at bruken av den begrenses (artikkel 18). Er opplysningen gitt videre til andre, for eksempel til nemnda eller en sakkyndig, skal barnevernet som hovedregel gi dem beskjed om rettelsen (artikkel 19).
Uenighet om vurderinger og supplering med din merknad
Mange som vil rette feil i barnevernsjournalen, er uenige i vurderingene, ikke i faktum. Et notat kan for eksempel si at «mor virket lite oppmerksom på barnets behov». Det er en faglig vurdering, og den blir ikke uriktig bare fordi du er uenig.
Artikkel 16 gir deg likevel rett til å få ufullstendige opplysninger supplert, blant annet ved å legge fram en supplerende erklæring. Det betyr at du kan skrive din versjon og be om at den legges i journalen sammen med notatet. Den som senere leser journalen, ser da begge syn.
Dette er ofte den mest realistiske veien, for du bør ikke regne med at selve dokumentet blir slettet. Arkivlova § 13 bygger på at offentlig dokumentasjon bare kan kasseres (kastes) etter forskrift eller med tillatelse, og at en plikt til å slette som hovedregel skal oppfylles på andre måter enn å kassere arkivet. En rettelse kan derfor bli lagt inn som et nytt dokument i stedet for at det gamle blir fjernet.
Når feilen har betydning for et vedtak
Er saken fortsatt i gang, bør du si fra om feil så tidlig som mulig. Etter forvaltningsloven § 17 skal opplysninger om deg som regel forelegges deg til uttalelse før vedtak treffes. Bruk den muligheten til å rette opp misforståelser.
Bygger et vedtak på en feil, er det ikke nok å få rettet journalen. Da må du klage på vedtaket innen klagefristen. Gjelder det et vedtak fra barnevernstjenesten, går klagen til statsforvalteren. Saker i nemnda har egne regler, og der kan du legge fram bevis og forklare deg.
Amund og den feilaktige politimeldingen
Amund er far til to barn som har hatt hjelpetiltak i hjemmet. Da han ba om innsyn, fant han et notat der det sto at politiet hadde rykket ut til adressen hans etter en voldsepisode i mars. Amund visste at utrykningen gjaldt naboleiligheten i samme oppgang.
Han sendte en skriftlig forespørsel til barnevernstjenesten. Han viste til personvernforordningen artikkel 16, la ved en bekreftelse fra politiet om hvilken leilighet saken gjaldt, og ba om at notatet ble rettet og at han fikk beskjed om hvem opplysningen var gitt videre til.
Etter to uker fikk han svar. Barnevernstjenesten hadde lagt inn en rettelse i journalen, merket notatet som uriktig og sendt beskjed til den sakkyndige som hadde fått saksdokumentene. Amund ba i tillegg om at hans egen redegjørelse for episoden ble lagt ved, og det ble gjort.
Slik ber du om retting, og hvis du får nei
- Be om innsyn først, slik at du vet nøyaktig hva som står.
- Send en skriftlig forespørsel til barnevernstjenesten. Vis til personvernforordningen artikkel 16.
- Skriv konkret hvilket dokument, hvilken dato og hvilken setning som er feil, og hva som er riktig.
- Legg ved dokumentasjon hvis du har det, og legg ved din egen merknad hvis du er uenig i en vurdering.
Barnevernet skal svare uten unødig opphold og senest innen én måned (artikkel 12 nr. 3). Sier barnevernet nei, skal du få vite hvorfor og at du kan klage til Datatilsynet (artikkel 12 nr. 4 og artikkel 77). Les mer om innsyn i barnevernsmappa.
Kort oppsummert
- Du kan kreve å rette feil i barnevernsjournal når opplysninger om deg er uriktige (personvernforordningen artikkel 16).
- Ufullstendige opplysninger kan suppleres, blant annet med din egen erklæring i journalen.
- Faglige vurderinger blir ikke feil fordi du er uenig, men du kan få merknaden din lagt ved.
- Bygger et vedtak på feil, må du i tillegg klage på vedtaket innen fristen.
- Svar skal komme innen én måned, og avslag kan klages inn for Datatilsynet.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.