Norsk statsborger død i Thailand – hvor skiftes boet?

Dødsfall utlandet skifte følger: bosted avgjør, ikke statsborgerskap

Birets far pensjonerte seg som 62-åring og flyttet til Phuket, der han bodde sammenhengende i tolv år frem til han døde av hjertestans i fjor høst. Han beholdt norsk pass og en liten sparekonto i Norge, men eide bolig i Thailand, hadde thailandsk samboer de siste årene og reiste sjelden hjem mer enn en uke i året. Da Biret ringte den norske tingretten i distriktet der faren sist var folkeregistrert før utflyttingen, fikk hun beskjed om at retten normalt ikke har kompetanse til å skifte boet til noen som var fast bosatt i utlandet ved dødsfallet. Det avgjørende er hvor personen faktisk levde livet sitt de siste årene, ikke hvilket pass vedkommende hadde i lomma, på samme måte som ved andre former for arv med utenlandsk tilknytning. Biret hadde i utgangspunktet regnet med at en norsk tingrett automatisk ville ta seg av alt siden faren tross alt var norsk statsborger helt til han døde, og beskjeden om at dette ikke stemte, kom som en overraskelse midt i sorgen.

Norske eiendeler kan likevel kreve et eget norsk skifte

Unntaket Biret møtte, gjaldt farens norske sparekonto. Selv om hovedskiftet skulle foregå i Thailand, kunne ikke den norske banken utbetale noe fra kontoen uten en form for norsk dokumentasjon på hvem som var arvinger, siden banken uansett er underlagt norske regler for hvordan den håndterer kundeforhold etter et dødsfall. I praksis endte familien opp med et forenklet norsk skifte begrenset til denne ene kontoen, ved siden av det thailandske skiftet som håndterte boligen og resten av formuen der. Situasjonen skiller seg fra den en nordmann bosatt i et EU-land havner i, der i alle fall EU-landene seg imellom har et felles regelverk å forholde seg til. Utenfor EU, som i Thailand, finnes det intet slikt felles rammeverk Norge er del av, og hvert lands prosess må derfor i praksis stå for seg selv, uten noen automatisk plikt til å anerkjenne det andre landets avgjørelser.

Hva den norske ambassaden faktisk hjelper med, og hva den ikke gjør

Ambassaden i Bangkok var til god hjelp i de første, kaotiske dagene: den bekreftet dødsfallet overfor norske myndigheter, ga Biret en oversikt over lokale advokater som snakket engelsk, og bisto med praktiske spørsmål rundt eventuell hjemsendelse av faren. Det ambassaden derimot ikke gjorde, var å opptre som Birets advokat eller representere familiens interesser overfor thailandske myndigheter. Den administrerer ikke arveoppgjør, forhandler ikke på vegne av arvinger, og tar ikke stilling til hvem som har rett til hva. Den rollen måtte en lokal advokat fylle.

Skiftet i Thailand: hvorfor det sjelden går raskt

Et skifte i et land der verken språket, regelverket eller domstolssystemet er kjent fra før, tar nesten alltid lengre tid enn familien håper. Dokumenter må oversettes begge veier, lokale myndigheter har egne krav til hvordan dødsfall og eierforhold dokumenteres, og en norsk arving har sjelden noen egen oversikt over hvor lang tid de ulike stegene normalt tar. Birets sak tok over ett år fra dødsfallet til boligen i Phuket endelig var solgt og oppgjøret overført, mye lengre enn den norske sparekontoen som var ferdig avviklet på under to måneder. Ventetiden var ikke bare byråkratisk: den thailandske samboeren bodde fortsatt i huset det første året, og spørsmålet om hennes rettigheter til boligen måtte avklares før noe salg i det hele tatt kunne gjennomføres.

Hva arvingene bør gjøre de første ukene

Biret fikk følgende råd fra ambassaden og den norske advokaten hun etter hvert engasjerte for den norske delen av saken:

• Skaff dødsattest og få den oversatt og påført apostille så tidlig som mulig.
• Kontakt ambassaden for en oversikt over lokale advokater med erfaring fra arvesaker.
• Varsle norske banker og andre institusjoner om dødsfallet, for eiendeler som er igjen her hjemme.
• Avklar tidlig om det finnes testament, enten her hjemme eller i landet avdøde bodde i.

Kostnaden ved å bruke lokal advokat i tillegg til en norsk, kan virke høy for et bo av moderat størrelse, men den norske advokaten fakturerte rundt 3 000 kroner timen, mens den thailandske advokaten tok et fast honorar knyttet til boligsalget, og begge var nødvendige for å komme i mål.

Kort oppsummert

• Dødsfall utlandet skifte følger bosted: norsk tingrett har normalt ikke kompetanse når avdøde var fast bosatt i utlandet ved dødsfallet.
• Eiendeler som blir igjen her hjemme, som en bankkonto, kan likevel kreve et eget, forenklet norsk skifte.
• Den norske ambassaden hjelper praktisk i de første dagene, men administrerer ikke selve arveoppgjøret.
• Et skifte i et land med ukjent språk og regelverk tar som regel vesentlig lengre tid enn et rent norsk skifte.
• Lokal advokat i tillegg til norsk bistand er normalt nødvendig når boet omfatter eiendom i utlandet.