Erstatning i Diskrimineringsnemnda: vilkårene for økonomisk tap

Hva § 12 andre ledd sier om erstatning

Diskrimineringsombudsloven § 12 andre ledd lyder: «Nemnda kan enstemmig treffe vedtak om erstatning ved brudd på bestemmelsene nevnt i § 1 annet og fjerde ledd, dersom innklagede ikke gjør gjeldende annet enn manglende betalingsevne eller andre åpenbart uholdbare innsigelser.»

Erstatning er penger som skal dekke et økonomisk tap, altså noe du kan regne ut i kroner. Det skiller seg fra oppreisning, som er en sum for krenkelsen og det ikke-økonomiske. Oppreisning er egen regel i første ledd, og nemnda kan bare gi den i arbeidsforhold. Erstatningsregelen i andre ledd er ikke begrenset til arbeidsforhold, så den gjelder alle områdene nemnda håndhever.

Det er altså to vilkår som må være oppfylt samtidig, og i tillegg må nemnda først ha kommet til at det er brudd på loven.

Vilkår 1: nemnda må være enstemmig

Nemnda avgjør saker i avdelinger. Når det gjelder erstatning, kreves det at alle medlemmene som behandler saken, er enige. Er ett medlem uenig, kan ikke nemnda vedta erstatning, selv om flertallet mener det er brudd og at tapet er dokumentert.

Du kan ikke påvirke dette selv. Det du kan gjøre, er å gjøre kravet så enkelt å vurdere som mulig, slik at det ikke er rom for tvil om beløpet.

Vilkår 2: motparten har ingen reelle innsigelser

Vilkåret er at den innklagede ikke gjør gjeldende annet enn manglende betalingsevne eller andre åpenbart uholdbare innsigelser. Etter ordlyden betyr det at motparten ikke bestrider kravet på en måte som nemnda må ta stilling til.

I praksis kan innsigelser handle om flere ting: at det ikke var diskriminering, at tapet ikke finnes, at det er for høyt regnet, eller at det skyldes noe annet enn diskrimineringen. Gjør motparten noe av dette gjeldende og innsigelsen ikke er åpenbart uholdbar, er vilkåret ikke oppfylt. Da har nemnda ikke myndighet til å vedta erstatning.

Det er altså en regel for de enkle sakene. Er noe tvistig, må spørsmålet om erstatning avgjøres av domstolene. Merk at det ikke betyr at kravet ditt er svakt. Det betyr bare at nemnda ikke er riktig sted for å få det avgjort.

Hva regnes som økonomisk tap

For arbeidssaker sier arbeidsmiljøloven § 13-9 første ledd at den som er diskriminert, kan kreve oppreisning og erstatning uavhengig av om arbeidsgiveren kan bebreides, og at erstatningen skal dekke økonomisk tap som følge av diskrimineringen. Det er ikke et krav om skyld hos arbeidsgiveren, men tapet må ha sammenheng med diskrimineringen.

Typiske poster kan være:

• tapt lønn fordi du ikke fikk stillingen, eller fordi du fikk lavere lønn enn andre
• ekstra utgifter, som dyrere bolig, når en utleier avviste deg
• utgifter som skyldes at du måtte bytte jobb eller gå ned i stilling

Noen av postene er enklere å dokumentere enn andre. En lønnsforskjell kan du vise med arbeidsavtaler og lønnsslipper. Et tap av fremtidig inntekt er vanskeligere, fordi motparten kan hevde at du uansett ikke ville fått stillingen.

Slik forbereder du et erstatningskrav

Sett opp kravet i kroner i klagen, og vis hvordan du har regnet. Legg ved lønnsslipper, arbeidsavtale, annonsetekst, kvitteringer og annet som viser tapet. Forklar hvorfor tapet skyldes diskrimineringen og ikke noe annet. Les mer om hva nemnda ser på i dokumentasjonen nemnda legger vekt på.

Krev oppreisning særskilt hvis saken gjelder arbeidsforhold. Forskjellen er forklart i erstatning og oppreisning.

Husk at nemnda først må finne at det er brudd. Dersom nemnda kommer til at det ikke foreligger brudd, avgir den bare en uttalelse om det (§ 11 første ledd), og da er erstatning uaktuelt.

Når saken ikke er enkel nok

Er ikke vilkårene for erstatning oppfylt, kan nemnda likevel treffe vedtak om at det er brudd og pålegge stansing og retting. Du kan deretter kreve erstatning for tingretten. Saken kan ikke bringes inn for tingretten mens nemnda behandler den (§ 17), så du må vente til nemnda har avgjort. Les om forskjellen mellom veiene i Diskrimineringsnemnda eller domstol.

Kort oppsummert

• Nemnda kan vedta erstatning bare når den er enstemmig, og den innklagede ikke gjør gjeldende annet enn manglende betalingsevne eller åpenbart uholdbare innsigelser (§ 12 andre ledd).
• Regelen om erstatning for økonomisk tap i nemnda gjelder alle områder nemnda håndhever, ikke bare arbeid.
• Bestrider motparten tapet med innsigelser som ikke er åpenbart uholdbare, må du til tingretten.
• Dokumenter tapet med tall og papirer, og vis hva som henger sammen med diskrimineringen.
• Oppreisning er en egen regel og kan nemnda bare gi i arbeidsforhold.