Er avslagsplikten den samme for kjøp-nå-betal-senere som forbrukslån?

Hvilke krav til kredittvurdering gjelder likt for kjøp-nå-betal-senere og forbrukslån?

Avslagsplikten etter finansavtaleloven § 5-4 gjelder likt for kjøp nå, betal senere og ordinære forbrukslån, siden begge er kredittavtaler omfattet av finansavtaleloven kapittel 5. Kredittyter skal vurdere forbrukerens kredittevne før avtalen inngås — dette følger av den antatte kredittvurderingsplikten i § 5-3 — og avslå kreditten dersom vurderingen ikke sannsynliggjør tilstrekkelig betalingsevne. Denne plikten gjelder uavhengig av om kreditten formidles av en tradisjonell bank eller en BNPL-tilbyder som Klarna eller Walley, og uavhengig av om kredittbeløpet er stort eller lite.

I tillegg til finansavtalelovens regler gjelder utlånsforskriften § 5, i kapittel 2, som stiller krav til bankens og andre kredittytere vurdering av betjeningsevne, inkludert en stresstest av hva som skjer ved en renteøkning på tre prosentpoeng, med minst syv prosent rente lagt til grunn i beregningen. Denne bestemmelsen er generell og gjelder alle låntyper, ikke bare boliglån eller forbrukslån isolert, og legger dermed også føringer for hvordan en forsvarlig kredittvurdering av en delbetaling bør gjennomføres. At loven bruker samme grunnstruktur for alle kredittformer, betyr at forbrukeren i utgangspunktet kan forvente samme minstenivå av vurdering enten kreditten kalles forbrukslån, kredittkort eller kjøp nå, betal senere — selv om selve søknadsopplevelsen kan fremstå svært ulik fra forbrukerens ståsted.

Hva skiller BNPL i praksis fra et ordinært kredittkort?

I praksis skiller BNPL seg fra et ordinært kredittkort på flere måter, selv om begge er kredittavtaler underlagt samme grunnleggende regelverk. Et kredittkort gir normalt en løpende, gjenbrukbar kredittramme forbrukeren kan bruke om igjen etter hvert som gjelden nedbetales, mens en BNPL-avtale typisk er knyttet til ett enkeltkjøp, med en fast nedbetalingsplan for akkurat det beløpet. Kredittkort krever ofte en mer omfattende søknadsprosess med kredittsjekk før kortet utstedes, mens BNPL-tilbydere ofte gjør en forenklet, automatisert vurdering i selve kjøpsøyeblikket, tilpasset det aktuelle kjøpsbeløpet og risikoen ved nettopp det kjøpet.

En annen praktisk forskjell er at et kredittkort normalt følger forbrukeren over lang tid og mange kjøp, mens en BNPL-avtale avsluttes når det aktuelle kjøpet er nedbetalt. Dette kan gjøre at forbrukeren opplever BNPL som mindre forpliktende enn et kredittkort, selv om begge produktene rettslig sett omfattes av samme kredittvurderings- og avslagsplikt. En tredje forskjell er at et kredittkort ofte kommer med en fast kredittgrense forbrukeren kan disponere fritt innenfor, mens en BNPL-avtale er bundet til det konkrete kjøpsbeløpet og ikke kan brukes til andre formål enn å finansiere akkurat det kjøpet den ble inngått for.

Er det egne aldersregler for å bruke delbetaling?

Å inngå en bindende kredittavtale forutsetter alminnelig avtalerettslig handleevne, som normalt innebærer at forbrukeren er myndig, altså fylt 18 år. BNPL-tilbydere krever derfor som hovedregel at kunden er over 18 år for å kunne bruke delbetaling, ofte med en egen aldersverifisering integrert i betalingsløsningen ved kjøpet, for eksempel gjennom BankID eller tilsvarende identifikasjon. Dette er ikke en særregel for nettopp delbetaling, men følger av de alminnelige kravene til å kunne inngå bindende avtaler overhodet.

For forbrukere under 18 år vil et kjøp med delbetaling derfor normalt kreve at en foresatt står som avtalepart, på samme måte som ved andre kredittavtaler en mindreårig ikke selv kan inngå bindende. Kredittyter som likevel innvilger delbetaling til en mindreårig uten foresattes medvirkning, risikerer at avtalen ikke er bindende for den mindreårige selv, ettersom avtaleinngåelsen da mangler et grunnleggende gyldighetsvilkår.

Betyr automatisk trekk fra kortet at kredittvurderingen kan hoppes over?

Automatisk trekk fra betalingskort ved forfall er en praktisk betalingsløsning, ikke en erstatning for kredittvurderingen. At kredittyter tilbyr eller krever automatisk trekk som betalingsmåte for terminene, endrer ikke plikten til å vurdere forbrukerens kredittevne før avtalen inngås i utgangspunktet. Automatisk trekk reduserer riktignok risikoen for at forbrukeren glemmer en termin og pådrar seg purregebyr, men sier ingenting om hvorvidt forbrukeren burde ha fått innvilget kreditten i utgangspunktet.

At en betalingsmetode gjør det enklere for kredittyter å få betalt, er med andre ord et separat spørsmål fra om kredittyter har vurdert om forbrukeren faktisk burde ha fått innvilget kreditten. De to vurderingene skal ikke blandes sammen. Forbrukeren bør derfor ikke tolke et tilbud om automatisk trekk som et signal om at kredittyter har gjort en grundig vurdering av økonomien — det er først og fremst en praktisk innkrevingsmetode som gjør livet enklere for kredittyter, ikke en kvalitetsstempling av kredittbeslutningen som ligger bak.

Hvorfor oppleves kredittvurderingen som strengere ved forbrukslån enn ved BNPL?

Kredittvurderingen ved forbrukslån oppleves ofte strengere fordi beløpene normalt er større og nedbetalingstiden lengre, noe som gjør at bankene typisk innhenter mer dokumentasjon, som lønnsslipp og oversikt over annen gjeld. Ved BNPL, hvor beløpene ofte er lavere og kredittiden kortere, er risikoen for kredittyter isolert sett mindre per avtale, noe som kan forklare hvorfor vurderingen fremstår raskere og enklere for forbrukeren som søker. Den rettslige plikten til å vurdere kredittevnen er likevel den samme, selv om metoden og grundigheten kan variere med risikoen og beløpets størrelse. Forbrukeren som opplever et forbrukslån som tyngre å søke om enn en delbetaling i en nettbutikk, opplever med andre ord en reell forskjell i praksis, men ikke en forskjell i hvilke rettslige krav som stilles til selve vurderingen bak avgjørelsen.

Kort oppsummert

• Avslagsplikten etter § 5-4 gjelder likt for kjøp-nå-betal-senere og ordinære forbrukslån.
• BNPL skiller seg fra kredittkort ved at det normalt er knyttet til ett kjøp, ikke en gjenbrukbar kredittramme.
• Delbetaling forutsetter at forbrukeren er myndig, som ved andre bindende avtaler.
• Automatisk trekk er en betalingsmåte, ikke en erstatning for kredittvurderingen.
• Metoden for kredittvurdering kan variere med beløpets størrelse, men selve plikten er den samme.