Avslagsplikten gjelder også kortsiktig kreditt som «betal om 30 dager»

Gjelder avslagsplikten uansett hvor kort kredittiden er?

Avslagsplikten etter finansavtaleloven § 5-4 pålegger kredittyter å avslå en kredittavtale dersom kredittvurderingen ikke sannsynliggjør at forbrukeren har tilstrekkelig kredittevne til å bære forpliktelsen. Denne plikten er knyttet til kredittavtalen som sådan, og loven skiller ikke mellom lange og korte kredittider. En delbetalingsordning som «betal om 30 dager», der hele beløpet forfaller samlet etter en kort periode uten oppdeling i flere terminer, er fortsatt en kredittavtale dersom betalingen faktisk utsettes mot en fremtidig forpliktelse, og omfattes derfor av samme avslagsplikt som lengre forbrukskreditter.

At kredittiden er kort, reduserer riktignok kredittyters egen risiko per avtale sammenlignet med et lengre forbrukslån, men det endrer ikke selve den rettslige plikten. Loven stiller ikke opp noen nedre grense for kredittid der avslagsplikten faller bort, og en kredittyter kan derfor ikke forsvare manglende kredittvurdering med at forpliktelsen uansett bare varer i noen få uker. Prinsippet henger sammen med formålet bak avslagsplikten: den skal beskytte forbrukeren mot å pådra seg forpliktelser vedkommende ikke kan bære, og den risikoen er ikke nødvendigvis mindre bare fordi tilbakebetalingen skal skje raskt — tvert imot kan en kort frist gjøre det vanskeligere for en forbruker med stram økonomi å få endene til å møtes i tide.

Vurderer BNPL-tilbydere kredittevnen din på samme måte for korte avtaler som for lengre kreditt?

BNPL-tilbydere som tilbyr korte kredittordninger, gjennomfører normalt en forenklet, automatisert kredittvurdering, ofte basert på tidligere betalingshistorikk hos samme tilbyder, opplysninger fra gjeldsregisteret og enkle økonomiske nøkkeltall. Metoden er annerledes enn den grundigere vurderingen som gjerne gjøres ved et større forbrukslån, med mer omfattende dokumentasjonskrav og lengre saksbehandlingstid, men selve plikten til å foreta en reell vurdering av betalingsevnen gjelder likevel uansett hvilken metode som brukes.

En rask, automatisert prosess fritar ikke kredittyter fra kravet om at vurderingen faktisk skal sannsynliggjøre tilstrekkelig kredittevne før avtalen inngås. Er den automatiserte vurderingen i realiteten så overfladisk at den ikke fanger opp forbrukerens faktiske økonomiske situasjon, kan dette være problematisk sett opp mot avslagsplikten, selv om selve kredittbeløpet er lite. En vurdering som utelukkende bygger på om forbrukeren tidligere har betalt i tide hos samme tilbyder, uten å ta hensyn til øvrig gjeld eller inntekt, kan i grensetilfeller være for tynn til å oppfylle kravet om en reell sannsynliggjøring av kredittevnen.

Hva skjer hvis kredittyter gir deg delbetaling uten å vurdere betalingsevnen?

Har kredittyter gitt forbrukeren en delbetaling uten å ha foretatt en reell vurdering av betalingsevnen, foreligger det et brudd på avslagsplikten etter § 5-4. Dette kan være aktuelt der kredittyter i praksis godkjenner nesten alle søknader automatisk, uten noen realistisk sjekk av om forbrukeren kan bære den nye forpliktelsen sammenholdt med eksisterende gjeld. Forbrukeren som opplever å ha fått innvilget kreditt til tross for en anstrengt økonomi, bør vurdere om kredittyter faktisk har foretatt en forsvarlig vurdering før avtalen ble inngått.

Et tegn på at vurderingen kan ha vært mangelfull, er dersom kreditten ble innvilget svært raskt, uten noen synlig etterspørsel etter dokumentasjon eller bekreftelse fra forbrukeren selv, og uten at forbrukeren på noe tidspunkt måtte oppgi informasjon om egen inntekt eller eksisterende gjeld. En kredittinnvilgelse som skjer i løpet av få sekunder, utelukkende basert på et fødselsnummer og en enkel automatisert sjekk, bør derfor ikke automatisk tas til inntekt for at kredittyter har oppfylt sin plikt, selv om prosessen fremstår moderne og brukervennlig for forbrukeren i øyeblikket.

Kan brudd på avslagsplikten gi grunnlag for å lempe gjelden?

Ved brudd på avslagsplikten kan forbrukerens forpliktelser lempes så langt rimelig, jf. finansavtaleloven § 5-5 (2). Dette innebærer at retten, eller i praksis Finansklagenemnda i en klagesak, kan sette ned eller frafalle deler av forbrukerens betalingsplikt dersom kredittyter har gitt kreditt uten forsvarlig kredittvurdering. Lemping er ikke automatisk, men krever at forbrukeren kan sannsynliggjøre at avslagsplikten faktisk ble brutt, for eksempel ved at kredittyter ikke kan dokumentere noen reell vurdering av betalingsevnen før avtalen ble inngått.

Forbrukeren som ønsker å påberope seg lemping, bør samle dokumentasjon på egen økonomiske situasjon på avtaletidspunktet, og be kredittyter om å redegjøre for hvilken kredittvurdering som faktisk ble gjort før delbetalingen ble innvilget. Fører ikke en direkte henvendelse til kredittyter frem, kan saken bringes videre til Finansklagenemnda, som kan ta stilling til om avslagsplikten faktisk ble overholdt i det konkrete tilfellet.

Er «betal om 30 dager» reelt sett noe annet enn ordinær delbetaling?

«Betal om 30 dager» og lignende korte kredittordninger skiller seg fra en delbetaling med flere terminer i selve nedbetalingsstrukturen, men er rettslig sett samme type produkt: en kredittavtale der betalingen utsettes mot en fremtidig forpliktelse. At beløpet forfaller samlet etter en kort periode i stedet for i flere mindre terminer, endrer ikke klassifiseringen som kreditt, og dermed heller ikke at avslagsplikten gjelder på lik linje med andre forbrukskreditter. Forbrukeren gjør derfor lurt i å behandle en «betal om 30 dager»-avtale med samme aktsomhet som en ordinær delbetaling over flere terminer, selv om ordet «kreditt» sjelden brukes i selve markedsføringen av denne typen løsning.

Kort oppsummert

• Avslagsplikten etter finansavtaleloven § 5-4 gjelder uavhengig av hvor kort kredittiden er.
• BNPL-tilbydere skal foreta en reell kredittvurdering selv ved korte, automatiserte delbetalingsordninger.
• Manglende kredittvurdering ved innvilget delbetaling kan utgjøre brudd på avslagsplikten.
• Brudd på avslagsplikten kan gi grunnlag for å lempe forbrukerens forpliktelser, jf. § 5-5 (2).
• «Betal om 30 dager» er rettslig sett samme type kredittavtale som ordinær delbetaling med flere terminer.