Slik endrer du skattekortet når du går ned i stilling
Når du skal endre skattekort etter at du har gått ned i stilling, legger du inn den nye, lavere årsinntekten du venter å få. Trekket hos arbeidsgiveren blir da lavere resten av året. Du må ikke gjøre det, for det som er trukket for mye, får du tilbake ved skatteoppgjøret. Men da venter du på pengene i månedsvis, og det kan merkes om lønnen allerede er lavere.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva du legger inn når du endrer skattekort ved redusert stilling
Skattekortet er laget ut fra en forventet årsinntekt. Loven sier at forskuddstrekket skal fastsettes slik at det som trekkes i løpet av året, så vidt mulig svarer til skatten og trygdeavgiften du ventes å få (skattebetalingsloven § 5-2). Går du ned fra 100 til 60 prosent stilling, er det ikke bare den nye månedslønnen som teller. Inntekten hittil i år er allerede utbetalt, og den teller med.
Regn derfor slik: det du har fått utbetalt til nå, pluss det du venter å få resten av året. Husk alt som er skattepliktig, ikke bare lønnen:
- lønn fra måneden stillingen ble redusert og ut året
- feriepenger som utbetales i løpet av året
- eventuell deltidsytelse fra NAV, for eksempel gradert uføretrygd eller dagpenger ved siden av
- inntekt fra andre jobber eller utleie
Summen er tallet du legger inn.
Slik går du fram
- Finn ut hvor mye som er utbetalt hittil. Lønnsslippen viser brutto lønn hittil i år.
- Regn ut hva du får fra datoen stillingen endres og ut året.
- Legg tallene sammen og legg inn årssummen når du endrer kortet. Se hvordan du endrer skattekortet ditt.
- Etter endringen lager Skatteetaten en ny skattetrekksmelding. Skattekontoret skal lage nye meldinger når kortet endres (skattebetalingsloven § 5-1 tredje ledd).
- Sjekk neste lønnsslipp. Arbeidsgiver skal ha oppdaterte opplysninger før hver lønnskjøring og trekker etter siste beregnede kort.
Endringen virker bare framover. Det som allerede er trukket, blir stående til skatteoppgjøret avgjør hva du faktisk skal betale.
Maria går fra 100 til 60 prosent fra 1. september
Maria tjener 50 000 kroner i måneden, altså 600 000 i året. Fra 1. september går hun ned til 60 prosent stilling fordi hun begynner på deltidsstudier. Månedslønnen blir da 30 000 kroner.
Hun regner: åtte måneder à 50 000 er 400 000 kroner, og fire måneder à 30 000 er 120 000 kroner. Til sammen 520 000. Kortet er laget for 600 000, så det er 80 000 kroner for høyt.
Maria legger inn 520 000 kroner i august. Fra september blir trekket lavere, og hun får mer igjen av de 30 000 hver måned. Uten endring hadde trekket vært regnet ut fra en inntekt hun aldri kommer til å få, og hun ville fått differansen igjen først etter skatteoppgjøret.
Hva du bør være forsiktig med
Du kan også gå for langt. Trekker du for lite, får du restskatt. Disse feilene er vanlige:
- Du legger inn bare den nye lønnen og glemmer hva du allerede har fått utbetalt. Da blir forventet årsinntekt for lav.
- Du regner ikke med feriepengene, som kommer på toppen.
- Du går ned i stilling, men tjener samtidig mer et annet sted.
Forskuddstrekket skal være en så god prognose for den skatten du ender på som mulig. Er du i tvil, er det bedre å legge inn litt for høy inntekt enn litt for lav. Da får du heller litt igjen.
Hvis inntekten din har falt bort eller det er andre særlige forhold, og det er overveiende sannsynlig at du har betalt vesentlig mer enn du skal ha, kan skattekontoret bestemme at det overskytende betales tilbake underveis. Det gjelder bare når det vil være urimelig å vente til oppgjøret (skattebetalingsloven § 5-3 annet ledd). Å gå ned i stilling alene gir normalt ikke grunnlag for det. Du bruker kortet for å justere trekket framover.
Hva du får tilbake, og når
For mye trukket forskuddstrekk betales tilbake etter skatteoppgjøret. Hvis du har betalt for mye, regnes det rentegodtgjørelse fra 1. juli i inntektsåret og fram til oppgjøret sendes (skattebetalingsloven § 11-5 annet ledd). Du taper altså ikke på å vente, bortsett fra at du ikke har pengene selv i mellomtiden.
Feriepengene kommer fra gammel lønn
Feriepenger beregnes av arbeidsvederlag som er utbetalt i opptjeningsåret (ferieloven § 10 første ledd). De feriepengene du får i år, bygger derfor på fjorårets lønn, ikke på den reduserte stillingen. Er du gått ned i stilling tidlig i året, kan feriepengene utgjøre en større del av årsinntekten enn du tror, og de skal regnes med når du anslår forventet inntekt. Hvis du glemmer dem, blir tallet du legger inn for lavt.
Gjelder nedgangen i stilling sykemelding, permisjon eller overgang til ytelser fra NAV, kommer ytelsene i tillegg til den reduserte lønnen. Da må du også tenke gjennom hvilket kort NAV trekker etter.
Kort oppsummert
- Skal du endre skattekort etter nedgang i stilling, legger du inn forventet årsinntekt, ikke bare ny månedslønn.
- Regn med det du har fått utbetalt til nå, pluss det du venter resten av året.
- Endringen virker bare på framtidige utbetalinger.
- Gjør du ingenting, får du overskytende trekk tilbake ved skatteoppgjøret.
- Legg heller inn litt for høy enn for lav inntekt, så du unngår restskatt.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.