Ektefelle fra land utenfor EØS: tidslinje fra søknad til oppholdskort
Saken går i fire hovedledd: registrering og gebyr på nett, oppmøte med dokumenter, UDIs behandling og vedtak, og så innreise og oppholdskort. Søkeren venter som regel i hjemlandet til UDI har avgjort saken. Når tillatelsen er gitt, kan hun reise til Norge og møte hos politiet for å få oppholdskortet. Ventetiden varierer, og UDI har et eget verktøy som viser den.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Steg 1: Registrer søknaden og betal gebyret
Søknaden fylles ut elektronisk på udi.no. Den kan fylles ut av referansepersonen, altså ektefellen som bor i Norge, eller av søkeren. Etter at skjemaet er fylt ut, betaler du søknadsgebyret på nett. Gebyrets størrelse oppdateres av UDI, så se gjeldende sats på udi.no.
Betalingen er det som starter søknaden. Datoen er viktig fordi den bestemmer hvilke regler som gjelder, for eksempel hvilket inntektskrav som gjelder for saken. Gebyret kan bare refunderes hvis du ikke har møtt opp og levert søknaden.
Steg 2: Book time og møt opp med dokumentene
Etter registreringen må søkeren booke time for å levere dokumentene. Bor hun utenfor Norge, skjer det ved en norsk utenriksstasjon eller en ekstern tjenesteyter som utenriksstasjonen har avtale med (utlendingsforskriften § 10-2). Søker hun fra Norge, møter hun hos politiet.
Ved oppmøtet leverer hun dokumentene fra sjekklisten, tar fingeravtrykk og ansiktsfoto og viser pass. Er du i Norge, må du levere til politiet innen 90 dager etter at du kom inn i landet. Mangler det dokumenter, kan det forsinke saken. Referansepersonen legger ved dokumentasjon på inntekt, som lønnsslipper og skatteoppgjør.
Steg 3: UDIs behandling
Når dokumentene er levert, sendes saken til UDI. Du får beskjed på e-post eller SMS når den er kommet frem, og så en melding hver måned om hva som skjer. Sakene behandles i den rekkefølgen de kommer. Når din sak er først i køen, vurderer en saksbehandler om vilkårene er oppfylt: ekteskapet, alder, inntekt og eventuelt fireårskravet. I noen saker blir referansepersonen eller søkeren innkalt til intervju, og i enkelte saker brukes DNA-test. Da blir du kalt inn av politiet eller utenriksstasjonen.
Hvor lang ventetiden er, avhenger av hvilket land søkeren kommer fra og hvilke saker UDI har i kø. UDI har en guide til ventetid i familieinnvandringssaker på udi.no. Bruk den, for tallene endres. Kontakt med UDI gir ikke raskere behandling.
Steg 4: Vedtaket
UDI gir beskjed om vedtaket gjennom politiet, utenriksstasjonen eller direkte. Innvilges søknaden, kan du reise til Norge med en gang, hvis du er utenfor landet. Avslås den, har du som hovedregel tre ukers klagefrist. Det er omtalt i en egen artikkel om klage.
Som regel må søkeren vente i hjemlandet til saken er ferdig. Etter utlendingsloven § 56 første ledd skal første tillatelse være gitt før innreise, og utlendingsmyndighetene kan gjøre unntak i enkelttilfeller når sterke rimelighetsgrunner tilsier det.
Steg 5: Innreise, med eller uten D-visum
Retten til tillatelse som ektefelle følger av utlendingsloven § 40, men D-visum er en egen ordning. Noen grupper kan få D-visum og reise inn mens søknaden behandles, blant annet ektefeller til norske borgere som bor i Norge, og deres felles barn. Vilkårene er strenge: Du må være sikker på å få innvilget søknaden, ha oppfylt alle krav og levert alle dokumenter på sjekklisten, og søke personlig. Referansepersonens tre siste lønnsslipper og siste skatteoppgjør må være med.
Er tillatelsen gitt, anbefaler UDI å fly direkte til Norge uten mellomlanding i et annet Schengenland. Uten oppholdskort kan du få problemer ved passkontrollen. Har du et visum, må du forlate landet før det utløper med mindre tillatelsen er gitt.
Steg 6: Oppholdskort hos politiet og adresse i Folkeregisteret
Når du er kommet til Norge og tillatelsen er gitt, møter du hos politiet. Der blir du fotografert, og fingeravtrykk tas, og oppholdskortet bestilles. Kortet blir deretter produsert og utlevert.
Flytter du, må adressen meldes til Folkeregisteret så snart som mulig hvis du er registrert i Norge. Er du i Norge uten å være registrert, må du melde fra til politiet innen en uke etter flyttingen. Hvordan du får fødselsnummer eller D-nummer, er ikke beskrevet her. Se Skatteetatens sider om dette.
Sophie og Wei
Sophie bor i Stavanger og er norsk. Hun giftet seg med Wei fra Kina i mars. Den 10. april registrerte hun søknaden på udi.no og betalte gebyret. Wei booket time ved den norske utenriksstasjonen i Beijing og møtte 6. mai med pass, vigselsattest og Sophies lønnsslipper og skatteoppgjør.
Den 14. mai fikk de e-post om at saken var kommet frem til UDI. Så fulgte månedlige meldinger. Da saken til slutt ble avgjort, ble tillatelsen innvilget. Wei fløy direkte til Oslo og møtte hos politiet i Stavanger uken etter for å få oppholdskortet. Sophie meldte adressen hans i Folkeregisteret.
Kort oppsummert
- Saken starter med elektronisk søknad og betalt gebyr på udi.no.
- Søkeren leverer dokumenter og tar fingeravtrykk ved utenriksstasjonen, eller hos politiet hvis hun søker fra Norge.
- UDI behandler sakene i kø, og du får en melding hver måned. Se UDIs ventetidsguide for gjeldende tall.
- Som regel venter søkeren i hjemlandet til vedtak foreligger. D-visum er en snever unntaksordning.
- Etter innreise møter du hos politiet for oppholdskort, og adressen meldes til Folkeregisteret.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.