Ektefellen jobber i enkeltpersonforetaket – hva må formaliseres?

Kirsti og mannen som «bare hjalp til» på fredager

Kirsti driver en frisørsalong som enkeltpersonforetak i sentrum, med to stoler og en fast kundekrets hun har brukt ti år på å bygge opp. Mannen hennes har full jobb et annet sted, men har i seks år satt seg ved kjøkkenbordet hver fredag kveld og ført regnskapet, betalt regninger og sendt fakturaer for henne. Han har aldri fått lønn for det direkte, «det er jo vårt felles beste», sier han, og peker på at pengene uansett havner i samme husholdning. Problemet er at seks år med faste, ukentlige oppgaver ligner mistenkelig på et ansettelsesforhold – selv om ingen penger har byttet hender mellom dem spesifikt. Loven bryr seg ikke om hva dere kaller ordningen hjemme. Den ser på om arbeidet er fast, om han er forpliktet til å møte, og om han får noe igjen for det, enten det er lønn eller andel i husholdningens felles økonomi. Kirsti hadde aldri tenkt på det som noe som krevde papirer, før en revisor stilte spørsmålet rett ut.

Grensen mellom hjelp og ansettelse går ved forpliktelsen

Det avgjørende er ikke hvor mye ektefellen tjener, men om hen er forpliktet til å stille opp og får noe igjen for det. En ektefelle som en sjelden lørdag rydder i butikken fordi det passer sånn, uten avtale om at hun må, er ikke arbeidstaker. En ektefelle som møter hver fredag, har faste oppgaver og ville blitt spurt hvorfor hun ikke kom hvis hun uteble, oppfyller kravene, selv om ingen har skrevet under på noe. At man er gift, endrer ikke denne vurderingen. Arbeidsmiljøloven skiller ikke mellom ansatte etter hvem de er gift med, og Arbeidstilsynet ser på nøyaktig de samme kjennetegnene som ved enhver annen ansettelse: styring, fast arbeidstid og motytelse. Uke etter uke, med reelle oppgaver og en reell forventning om at hun møter, er dette et ansettelsesforhold i lovens forstand, uansett hva ordningen har vært kalt hjemme ved kjøkkenbordet.

Tre ting som må på plass

Skriftlig arbeidsavtale er første skritt, jf. arbeidsmiljøloven § 14-5. Se gjerne hva en arbeidskontrakt må inneholde før dere setter dere ned sammen, eller ta utgangspunkt i en ferdig arbeidsavtale dere tilpasser til det faktiske arbeidet. Deretter skal ektefellen meldes inn i Aa-registeret med riktig stillingsprosent, som enhver annen ansatt, slik at arbeidsforholdet også blir synlig for Nav og Skatteetaten. Til slutt kommer yrkesskadeforsikringen: skjer det en ulykke på jobben, for eksempel at hun skjærer seg på saksen eller vrikker foten på vei til lageret, er det denne som dekker, ikke privatforsikringen dere har fra før. Mange enkeltpersonforetak lar være, fordi det føles overflødig når man uansett bor sammen og deler økonomi. Men du er arbeidsgiver overfor alle du har ansatt, ektefellen inkludert, og forpliktelsene følger den rollen, ikke ekteskapet.

Pensjon og trygderettigheter bygges bare med registrering

Det er ikke bare et spørsmål om papirarbeid. Er ektefellen aldri formelt registrert som arbeidstaker, opptjener hun heller ikke pensjonspoeng eller rett til sykepenger og dagpenger fra det arbeidet hun faktisk utfører, siden disse rettighetene bygger på et registrert arbeidsforhold og innrapportert lønn. Skulle hun bli syk, eller de to skulle gå fra hverandre, står hun uten den samme dokumentasjonen på egen inntekt som en hvilken som helst annen arbeidstaker har opparbeidet seg. For mannen til Kirsti handlet formaliseringen derfor ikke bare om å beskytte henne som arbeidsgiver, men om å sikre hans egne rettigheter dersom noe uforutsett skulle skje underveis.

Hva ekteskapet ikke lenger avgjør, den dagen dere skilles

Er ektefellen formelt ansatt, har hen vanlige arbeidstakerrettigheter helt uavhengig av hva som skjer med samlivet. Går forholdet i oppløsning, kan du ikke bare fjerne henne fra lønningslisten fordi dere ikke lenger er sammen. En oppsigelse må ha saklig grunn og følge riktig frist, akkurat som for enhver annen ansatt, selv om det skulle føles underlig å følge formelle regler mot noen du nettopp har skilt deg fra. Er hun derimot aldri formalisert, står hun uten noen av disse rettighetene, men risikoen snur seg mot deg: har hun i realiteten jobbet fast i årevis uten lønn, kan hun i en senere konflikt kreve etterbetaling for arbeidet hun har utført. Det er en påstand som er vanskelig å bevise presist i ettertid, men den koster deg langt mer i en tvist enn en arbeidsavtale hadde kostet i utgangspunktet. Det samme gjelder om det er du selv som blir syk, for lønnsplikten overfor de ansatte forsvinner ikke med det, uansett hvem som er syk.

Kort oppsummert

• Når ektefelle jobber i enk fast og mot lønn eller felles økonomi, er hen arbeidstaker etter loven som alle andre ansatte.
• Skriftlig arbeidsavtale, innmelding i Aa-registeret og yrkesskadeforsikring skal på plass fra starten.
• Sporadisk og ulønnet hjelp uten fast arbeidstid regnes ikke som et ansettelsesforhold.
• Uten registrering bygger ektefellen verken pensjonspoeng eller rett til sykepenger fra arbeidet.
• Uformalisert arbeid over flere år kan gi krav om etterbetaling i en senere konflikt.