Hvem eier utstyret foreningen har kjøpt?

Hvem eier foreningens utstyr: foreningen selv

En forening med vedtekter, styre og medlemmer er en egen rettslig enhet. Den kan eie ting, inngå avtaler og ha gjeld uten at hvert enkelt medlem blir part. Utstyr som foreningen har kjøpt for foreningens penger, er derfor foreningens eget. Det samme gjelder utstyr som foreningen har fått i gave.

Foreningen trenger ikke være registrert noe sted for å være eier. Registrering i Frivillighetsregisteret eller Enhetsregisteret gir et organisasjonsnummer og gjør det enklere å åpne bankkonto, men eierskapet følger av at foreningen er en organisert enhet og har betalt for tingen.

Medlemmene har ingen andel

Et vanlig medlem eier ikke en del av foreningens eiendeler. Kontingenten er betaling for å være med, ikke en innskuddskapital man kan kreve tilbake. Slutter du etter ti år, har du verken krav på utstyr eller på en del av kassen. Det er forskjellen på en forening og et selskap der eierne har aksjer eller andeler.

Samme ordning gjelder for lagets samlede formue. Hvis foreningen går med overskudd, blir pengene stående i foreningen. Hva som skal skje ved oppløsning, bør stå i vedtektene. Står det ikke noe der, må årsmøtet som vedtar oppløsningen, avgjøre det. Mer om det i artikkelen om å oppløse en forening.

Styret forvalter, men eier ikke

Styret handler på vegne av foreningen. Det bestemmer hvor utstyret oppbevares, hvem som får låne det og når det må byttes ut. Men styremedlemmene har ingen eierrett. De kan ikke ta utstyret med hjem til eget bruk uten at foreningen har sagt ja, og de kan ikke selge det til seg selv eller til en venn til en lav pris.

Vedtektene kan sette grenser. Mange foreninger har en regel om at salg av verdifullt utstyr eller store innkjøp må godkjennes av årsmøtet. Les vedtektene før styret selger eller gir bort noe av verdi.

Bruker et styremedlem foreningens utstyr privat uten tillatelse, kan det være straffbart. Etter straffeloven § 343 kan den som ulovlig bruker en annens løsøre slik at eieren får tap eller ulempe, straffes med bot. Selger han det og beholder pengene, handler det om underslag med bot eller fengsel inntil to år som ramme. For hva styret skal gjøre ved slike saker, se artikkelen om kasserer som har tatt penger.

Utstyr som er kjøpt eller levert privat

Mye foreningsutstyr kommer ikke fra kassa. Et medlem kjøper noe med eget kort, en støttespiller låner bort en trailer, en sponsor gir et telt. Da avhenger eierskapet av hva som ble avtalt.

• Betaler foreningen regningen, for eksempel ved å refundere medlemmet mot kvittering, er utstyret foreningens.
• Er det gitt som gave til foreningen, er det foreningens.
• Er det lånt ut, eies det fortsatt av den som lånte det ut, og det skal leveres tilbake.
• Kjøpte et medlem det privat og aldri fikk refusjon, uten at noen har sagt at det er en gave, tilhører det medlemmet.

Dette er enkelt å avklare med en kort e-post eller en linje i styreprotokollen. Uten noe på papiret blir det ord mot ord når personen slutter.

Når gruppen ikke er en ordentlig forening

Noen grupper har aldri stiftet noe: en vennegjeng som har spleiset på et lydanlegg, uten vedtekter, styre eller felles konto. Da er det vanskeligere å si at en forening eier tingene. Utstyret kan i stedet være et sameie, og da gjelder sameigelova, som er loven for ting flere eier sammen i brøkdeler. Den som bruker foreningen som navn, men egentlig er en løs gruppe, bør derfor skrive ned hvem som har betalt hva.

Kort oppsummert

• Hvem eier foreningens utstyr? Foreningen selv, når den har kjøpt det eller fått det i gave.
• Medlemmer har ingen andel i utstyret og kan ikke kreve det utlevert ved utmelding.
• Styret forvalter utstyret, men eier det ikke og kan ikke bruke det privat uten samtykke.
• Utstyr som er kjøpt privat eller lånt, avhenger av hva som er avtalt. Skriv det ned.
• Hva som skjer ved oppløsning, bør stå i vedtektene.