Hytta som ble glemt i skifteavtalen – oppgjøret som ikke var ferdig

Osvald fant skjøtet på hytta tre år etter skilsmissen

Osvald og kona ble skilt for tre år siden og signerte en skifteavtale som delte opp bolig, bil og oppsparte midler. Nylig, da han ryddet i gamle papirer, fant Osvald et skjøte som viste at de fortsatt sto som sameiere i en liten hytte på fjellet, arvet fra hans svigerfar til dem begge for mange år siden. Ingen av dem hadde tenkt på hytta da de satte opp skifteavtalen. Nå brukte den tidligere kona hytta hver sommer, og Osvald lurte på om han fortsatt hadde krav på sin halvpart, eller om skifteavtalen for lengst hadde satt strek over alt de eide sammen. Hytta var ikke stor og verdien beskjeden sammenlignet med boligen de opprinnelig delte, men prinsippet gnagde på ham: hadde han rett og slett gitt bort halvparten av noe han eide, bare fordi ingen husket på det den gangen?

Glemt i skifteavtale: hvorfor avtalen ikke dekker det ingen tenkte på

En skifteavtale er en avtale om det partene faktisk har regulert, ikke om alt de i teorien eide sammen. Har verken Osvald eller kona nevnt hytta, aldri vurdert verdien og aldri tatt stilling til hvem som skulle overta den, har avtalen rett og slett ikke sagt noe om hytta. Da gjelder fortsatt det opprinnelige sameiet mellom dem, som om skiftet aldri hadde regulert denne eiendelen. Situasjonen er annerledes hvis skifteavtalen inneholder en sluttklausul om at «partene har med dette gjort opp alt mellom seg, og har ingen ytterligere krav mot hverandre», for en slik bredt formulert klausul kan i praksis dekke selv det som ble glemt, avhengig av hvordan den er formulert.

Slik skiller retten glemt fra skjult

Det er stor forskjell på noe som ærlig ble oversett og noe den ene visste om og bevisst holdt utenfor. Har kona visst om hytta hele tiden og latt være å nevne den fordi hun håpet Osvald hadde glemt den, dreier det seg ikke lenger bare om et tilleggsoppgjør, men om en avtale som kan være inngått på et ufullstendig eller uriktig grunnlag. Det kan i ytterste konsekvens gi grunnlag for å sette hele eller deler av avtalen til side. Er det derimot tydelig at ingen av dere tenkte på hytta, og heller ingen sluttklausul dekker den, er løsningen enklere: dere setter opp et vanlig tilleggsoppgjør for akkurat denne eiendelen, som om den var skiftet for seg selv i dag. I Osvalds tilfelle var det ingen tegn til at kona hadde holdt hytta bevisst tilbake, siden hun selv virket like overrasket som ham da skjøtet dukket opp igjen.

Dette bør du gjøre når du oppdager noe som ble glemt

Ta kontakt med den andre parten skriftlig så snart du oppdager forholdet, og legg fram dokumentasjonen, som skjøtet Osvald fant. Be om en verdivurdering av eiendelen slik den er i dag, siden det er dagens verdi som normalt legges til grunn for et tilleggsoppgjør, ikke verdien den hadde da dere opprinnelig gikk fra hverandre. Skriv en kort tilleggsavtale som konkret regulerer denne ene eiendelen, og hold den atskilt fra den opprinnelige skifteavtalen for å unngå å åpne hele oppgjøret på nytt. Vent ikke for lenge med å ta kontakt, siden det også her kan bygge seg opp et passivitetsargument mot deg om du lar årene gå.

Når du bør la en advokat se på den glemte eiendelen

Er verdien lav og dere er enige om en enkel løsning, holder det ofte med en kort skriftlig tilleggsavtale dere signerer selv. Er verdien betydelig, som ved en hytte, eller er dere uenige om hvorvidt eiendelen faktisk ble glemt eller bevisst holdt tilbake, bør du la en advokat vurdere saken før du går videre. Kostnaden for å sette opp en tilleggsavtale med bistand ligger typisk på 3 000 til 6 000 kroner. Må advokaten i tillegg vurdere om hele den opprinnelige skifteavtalen kan settes til side på grunn av mistanke om fortielse, øker kostnaden vesentlig, og da bør du be om et konkret kostnadsoverslag først. Osvald og kona løste til slutt saken selv, med en kort tilleggsavtale om at hytta enten skulle selges og deles, eller at en av dem løste ut den andre til takst innen seks måneder.

Kort oppsummert

• Er noe glemt i skifteavtale, er hovedregelen at det ikke er omfattet av avtalen, og du kan kreve et eget tilleggsoppgjør.
• En bredt formulert sluttklausul om at oppgjøret er fullstendig kan likevel dekke selv en eiendel ingen tenkte på.
• Forskjellen mellom det som ble glemt og det som ble bevisst holdt tilbake avgjør hvilke virkemidler du har videre.
• Verdien i et tilleggsoppgjør fastsettes som hovedregel til dagens verdi, ikke verdien på det opprinnelige bruddtidspunktet.
• En tilleggsavtale med advokatbistand koster typisk 3 000 til 6 000 kroner, mer hvis hele den opprinnelige avtalen må vurderes på nytt.