Hva sier loven?
Dere har full frihet til å avtale hvordan skilsmisseoppgjøret skal gjøres (§ 65) – også annerledes enn lovens delingsregler. Det stilles ingen formkrav, og avtalen trenger strengt tatt ikke være skriftlig. Men nettopp fordi det ofte oppstår tvist om hva man egentlig ble enige om, er en tydelig skriftlig avtale gull verdt.
Dette bør avtalen inneholde
- Partene: navn og at dette er et skilsmisse-/samlivsbruddsoppgjør.
- Eiendeler og verdier: bolig, bil, innbo, sparepenger, aksjer, hytte – med avtalt verdi.
- Gjeld: alle lån, og hvem som overtar hvert av dem.
- Fordelingen: hvem som overtar hva, og hvilket beløp som eventuelt skal betales for å utligne.
- Bolig og lån: hvem som overtar boligen, og at vedkommende skal overta eller refinansiere boliglånet.
- Pensjon og bidrag: eventuelle avtaler om dette.
- Endelig oppgjør: en klausul om at avtalen er et fullt og endelig oppgjør mellom dere.
- Dato og signaturer – gjerne bevitnet av to vitner som kjenner begge parter.
Hvorfor vitner hjelper
En vanlig tvist i ettertid er om den ene «forsto» konsekvensene av avtalen. Lar dere to vitner som kjenner begge parter være til stede og signere, blir det langt vanskeligere å angripe avtalen senere.
Praktisk eksempel
Ida og Even setter opp en skifteavtale: Ida overtar boligen (verdi 5 mill., lån 3 mill.) og refinansierer lånet; Even tar bilen og 800 000 i sparepenger som utligning. Avtalen lister alt, slår fast at den er et fullt og endelig oppgjør, og signeres av begge med to vitner til stede. Senere tvist om «hva de egentlig avtalte» er dermed langt på vei utelukket.
Hva kan du gjøre nå?
- Lag en fullstendig liste over eiendeler, verdier og gjeld før dere skriver avtalen.
- Skriv avtalen ned og ta med en klausul om at oppgjøret er endelig.
- Få den bevitnet av to personer – og les den nøye før du signerer, se Hva bør jeg gjøre før jeg signerer skilsmisseoppgjør?