Du må samtykke aktivt før en betalt tjeneste legges til
Ja. Markedsføringsloven § 11 forbyr næringsdrivende å kreve betaling fra deg for en tjeneste du ikke uttrykkelig har akseptert. En betalt innholdstjeneste kan derfor ikke legges til abonnementet ditt fordi du unnlot å reservere deg, eller fordi du krysset av en forhåndsutfylt boks du ikke la merke til.
Du må gi et aktivt samtykke før en betalt tjeneste kan legges til abonnementet ditt. Det følger av markedsføringsloven § 11, som forbyr næringsdrivende å kreve betaling fra en forbruker for varer, tjenester eller innhold uten at forbrukeren på forhånd uttrykkelig har akseptert dette. Bestemmelsen omtales gjerne som forbudet mot negativt salg, og rammer nettopp praksisen der en leverandør går ut fra at stillhet eller manglende reservasjon betyr et ja.
Forbudet mot negativt salg
Negativt salg beskriver en situasjon der en leverandør sender deg en vare, aktiverer en tjeneste eller legger til en betalt tilleggsfunksjon uten at du har bedt om det, og deretter forventer betaling med mindre du aktivt sier fra at du ikke vil ha det. Markedsføringsloven § 11 snur denne logikken på hodet: det er leverandøren som må sikre seg et klart ja fra deg før noe kan faktureres, ikke deg som må si nei for å slippe å betale.
Regelen gjelder generelt for forbrukerforhold, og rammer derfor også situasjoner der en betalt innholdstjeneste, som en strømmetjeneste, et magasinabonnement eller en tilleggspakke, dukker opp som en del av et større kjøp, for eksempel når du bestiller et mobilabonnement eller kjøper elektronikk i en nettbutikk og en «gratis prøveperiode» eller tilleggstjeneste følger med i samme handlekurv.
Forhåndsavkryssede bokser er ikke aktivt samtykke
En vanlig fremgangsmåte som rammes av forbudet, er forhåndsutfylte avkrysningsbokser i bestillingsløsningen, der en tilleggstjeneste er valgt som standard, og du selv må fjerne haken for å unngå å bestille den. Dette regnes ikke som et aktivt samtykke fra din side, selv om du teknisk sett har fullført bestillingen med boksen avkrysset. Poenget med kravet om aktiv aksept er at du selv, bevisst, skal ha valgt tjenesten til, ikke bare unnlatt å velge den bort fordi du ikke la merke til den i en lang bestillingsprosess.
Det samme gjelder situasjoner der en tilleggstjeneste presenteres så utydelig i bestillingsprosessen, for eksempel i liten skrift eller gjemt bak flere klikk, at de fleste forbrukere ikke legger merke til den før de allerede har fullført kjøpet og mottatt en ordrebekreftelse med et ekstra produkt de ikke husker å ha valgt.
Slik ser aktivt samtykke ut i praksis
Et gyldig samtykke krever at du selv aktivt har valgt tjenesten, typisk ved å krysse av en boks som i utgangspunktet er tom, eller ved å bekrefte et eget steg i bestillingen der tilleggstjenesten er tydelig beskrevet, inkludert pris og hva den innebærer. Har du derimot bare fullført en generell bestilling uten å ha blitt presentert for et klart og tydelig valg om denne spesifikke tjenesten, mangler det rettslige grunnlaget for å fakturere deg for den, uavhengig av hva som eventuelt sto i det finskrevne.
Det gjelder også et krav om at du må forstå hva du takker ja til. Et samtykke gitt til en boks merket med et uklart symbol eller en forkortelse ingen forstår, uten forklarende tekst om at det faktisk dreier seg om en betalt tilleggstjeneste og hva den koster, oppfyller ikke kravet til et informert, aktivt samtykke, selv om du teknisk sett har trykket eller krysset av for noe.
Dette gjelder også når tjenesten selges gjennom en tredjepart
Kjøper du et mobilabonnement eller et annet produkt gjennom en forhandler, og en betalt innholdstjeneste fra en helt annen aktør dukker opp på regningen i etterkant, gjelder kravet om aktivt samtykke fortsatt. Det spiller ingen rolle for deg som forbruker hvem som faktisk leverer innholdstjenesten, eller hvilken avtale de ulike selskapene har seg imellom om fakturering og provisjon. Det avgjørende er om du selv har gitt et aktivt, informert samtykke til akkurat den tjenesten som er lagt til, uavhengig av hvor mange ledd som er involvert bak kulissene.
Hva du kan kreve hvis du blir fakturert likevel
Oppdager du en betalt tjeneste på fakturaen din som du ikke husker å aktivt ha bestilt, kan du bestride kravet med henvisning til markedsføringsloven § 11. Be leverandøren dokumentere nøyaktig når og hvordan du skal ha samtykket, inkludert om det var en forhåndsavkrysset boks eller en tydelig, egen bekreftelse fra din side. Kan ikke leverandøren vise til et reelt aktivt samtykke, har du ikke plikt til å betale for tjenesten, og allerede betalte beløp kan kreves tilbake.
Det er lurt å bestride skriftlig, slik at du har dokumentasjon på at du har reagert med det samme du oppdaget beløpet, i stedet for å ringe og bare få et muntlig løfte om at «det skal ses på».
Fører ikke den første henvendelsen frem, kan du be om en skriftlig avgjørelse fra leverandøren, slik at du har noe konkret å vise til dersom saken må løftes videre til for eksempel et klageorgan på forbrukerområdet. Har du betalt beløpet mens du ventet på svar, betyr ikke det at du automatisk har akseptert kravet, så lenge du har vært tydelig på at betalingen skjedde under protest og at du fortsatt bestrider grunnlaget.
Kort oppsummert
Markedsføringsloven § 11 forbyr næringsdrivende å legge en betalt tjeneste til abonnementet ditt uten at du har gitt et aktivt, uttrykkelig samtykke. Forhåndsavkryssede bokser eller utydelig presenterte tilleggstjenester oppfyller ikke dette kravet. Blir du fakturert for noe du ikke husker å ha valgt aktivt, kan du bestride kravet skriftlig og be leverandøren dokumentere samtykket.