En innholdstjeneste kan ikke aktiveres uten at du har bestilt den
Nei. Markedsføringsloven § 11 forbyr negativt salg, altså å fakturere en forbruker for noe vedkommende ikke aktivt har bestilt. En innholdstjeneste som dukker opp på mobilregningen uten at du har bedt om den, er ikke gyldig bestilt, og du har ikke plikt til å betale for den.
En innholdstjeneste kan ikke aktiveres og faktureres uten at du selv har bestilt den. Markedsføringsloven § 11 forbyr næringsdrivende å kreve betaling fra en forbruker for noe forbrukeren ikke uttrykkelig har akseptert, kjent som forbudet mot negativt salg. Dukker det opp en betalt tjeneste på mobilregningen din som du aldri har bedt om, mangler den rettslig grunnlag, og du har ikke plikt til å betale for den.
Hvordan uønskede innholdstjenester havner på regningen
Innholdstjenester som spillabonnement, quiz- og horoskoptjenester eller andre digitale tilleggstjenester faktureres ofte direkte over mobilregningen, en praksis som gjør det enkelt for useriøse aktører å legge til en tjeneste uten at forbrukeren merker det med det samme. Dette kan skje ved at noen trykker på en reklamebanner uten å forstå at det utløser en bestilling, ved at et familiemedlem uforvarende trykker seg gjennom en bestillingsflyt på en delt telefon, eller ved rene feil eller misbruk fra leverandørens side.
Felles for disse situasjonene er at forbrukeren i praksis ikke har foretatt noen bevisst, informert bestilling av tjenesten, selv om et trykk et sted i en nettleser eller app teknisk sett kan ha satt i gang en registrering hos leverandøren.
Denne typen useriøs fakturering rammer ofte barn og unge som bruker en forelders telefon, eller eldre som ikke er like vant til å gjenkjenne hvordan reklame og bestillingsknapper er utformet på nett. Nettopp fordi målgruppen for useriøse innholdstjenester ofte er de som lettest lar seg lure, er kravet om et aktivt og forståelig samtykke særlig viktig å håndheve strengt i denne typen saker.
Bevisbyrden ligger hos leverandøren
Blir du fakturert for en innholdstjeneste du ikke kjenner igjen, er det leverandøren som må dokumentere at det faktisk foreligger en gyldig bestilling fra deg, ikke du som må bevise at du ikke har bestilt noe. Dette følger av at markedsføringsloven § 11 krever et uttrykkelig samtykke som forutsetning for betalingsplikt. Kan leverandøren ikke vise til konkret dokumentasjon på hvordan og når du skal ha bestilt tjenesten, for eksempel en tidsstemplet bekreftelse med hvilket nummer og hvilken enhet som ble brukt, har kravet ikke rettslig grunnlag og kan bestrides i sin helhet.
En SMS-bekreftelse sendt til deg i etterkant av at tjenesten allerede er aktivert, teller ikke som dokumentasjon på et forhåndssamtykke. Bekreftelsen viser bare at leverandøren informerte deg om noe som allerede hadde skjedd, ikke at du aktivt ba om det på forhånd. Samme gjelder hvis leverandøren kun kan vise til at et bestemt telefonnummer var koblet til en transaksjon, uten å kunne dokumentere at nettopp du, bevisst, foretok den handlingen som utløste bestillingen.
Slik bestrider du en ubestilt tjeneste
Oppdager du en ukjent innholdstjeneste på mobilregningen, bestrid beløpet skriftlig overfor mobilselskapet eller innholdsleverandøren, og be om dokumentasjon på bestillingen. Be spesifikt om tidspunkt, hvilken tjeneste eller nettside bestillingen angivelig kom fra, og hvordan samtykket ble innhentet. Betal gjerne resten av fakturaen som normalt, men vær tydelig på at du bestrider akkurat denne posten, slik at det ikke oppfattes som at du aksepterer hele kravet ved å betale hele beløpet uten forbehold.
Mange mobilselskaper har egne rutiner for å stanse og kreditere denne typen ubestilte innholdstjenester raskt, nettopp fordi problemet er godt kjent i bransjen og forekommer relativt ofte. Får du ikke gehør hos mobilselskapet, kan du gå videre til selve innholdsleverandøren, eller klage saken inn for de relevante klageorganene på forbrukerområdet.
Har du barn som bruker telefonen din, kan det også være lurt å sjekke om det finnes innstillinger for å sperre for fakturering av tredjepartstjenester over mobilregningen, slik at lignende ubestilte tjenester ikke dukker opp igjen senere. En slik sperre koster som regel ingenting å aktivere, og hindrer at nye betalte tjenester i det hele tatt kan legges til regningen din før du eventuelt fjerner sperren selv. Mange mobilselskaper tilbyr en slik sperre kostnadsfritt på forespørsel, nettopp fordi problemet med ubestilte innholdstjenester er så utbredt.
Forskjellen på å ikke reservere seg og å faktisk bestille
Et sentralt poeng i markedsføringsloven § 11 er at det er bestillingen som skal være aktiv, ikke reservasjonen mot den. Har du ikke gjort noe aktivt for å takke nei til noe du aldri ble presentert for i utgangspunktet, kan ikke det tolkes som et samtykke til å bli fakturert. Det er en vesensforskjell mellom å unnlate å reservere seg mot noe man aldri fikk vite om, og å aktivt bestille noe man var klar over prisen og innholdet i før man takket ja.
Denne forskjellen er også grunnen til at det ikke hjelper leverandøren å vise til at tjenesten var «lett å si opp» eller at det fantes informasjon om hvordan man kunne avslutte den, hvis selve aktiveringen i utgangspunktet skjedde uten et gyldig samtykke. En enkel oppsigelsesprosess retter ikke opp i at bestillingen aldri var gyldig i utgangspunktet – den løser bare at fakturering ikke fortsetter videre fremover, mens allerede betalte beløp fortsatt kan kreves tilbake.
Kort oppsummert
En innholdstjeneste kan ikke lovlig aktiveres og faktureres uten at du selv har bestilt den, og markedsføringsloven § 11 legger bevisbyrden for at en gyldig bestilling faktisk foreligger, på leverandøren. Dukker det opp en ukjent tjeneste på mobilregningen, bestrid den skriftlig og be om dokumentasjon på bestillingen, fremfor å betale i tro om at kravet nødvendigvis er riktig.