Hvordan dokumenterer jeg at jeg har blitt rusfri?
Rusfrihet dokumenteres best med jevnlige og uanmeldte rusprøver over lang tid, tatt under kontroll hos lege, behandler eller et rusteam. Prøvesvarene bør suppleres med en uttalelse fra den som følger deg opp, om behandlingen og hvordan du fungerer. Nemnda legger mest vekt på prøver det er vanskelig å manipulere, og på at rusfriheten har vart. Å dokumentere rusfrihet overfor barnevernet er frivillig for deg, men uten dokumentasjon er det vanskelig å vinne fram med en tilbakeføring.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvorfor du må dokumentere rusfrihet i barnevernet
Var rus en del av grunnen til at barnevernet overtok omsorgen, vil nemnda spørre om rusen er borte for godt før barnet kan flytte hjem. Etter barnevernsloven § 5-7 må det være overveiende sannsynlig at du kan gi forsvarlig omsorg. Det er du som må sannsynliggjøre at situasjonen er endret.
Det holder ikke å si at du har sluttet. Nemnda har som regel sett mange foreldre som har ment det oppriktig og likevel fått tilbakefall. Den vil ha objektive opplysninger.
Loven sier ikke hvor lenge du må ha vært rusfri. Det avhenger av hvor alvorlig og langvarig rusbruken var, og hvor gammelt barnet er. Etter mange års avhengighet vil nemnda normalt se etter en lang periode uten rus, gjerne godt over et år. Var rusbruken kortvarig og knyttet til en bestemt krise, kan en kortere periode være nok. Start prøvetakingen så tidlig som mulig, helst rett etter vedtaket.
Barnevernsloven har ingen regel som pålegger deg å ta rusprøver etter en omsorgsovertakelse. Nemnda kan sette rusprøver som vilkår for samvær, se rustesting som vilkår for samvær. Når du selv krever barnet tilbake, er prøvene i praksis ditt viktigste bevis.
Hvilke rusprøver som teller mest
Ikke alle prøver er like mye verdt. Nemnda vil se etter prøver som er:
- Uanmeldte. Du får beskjed samme dag eller kort tid før. Prøver du selv velger tidspunkt for, sier mindre.
- Tatt under kontroll. Urinprøve avgitt med noen til stede, eller med temperaturmåling og kontroll av at prøven ikke er fortynnet.
- Analysert ved et godkjent laboratorium, med en bekreftelsesanalyse når en hurtigtest slår ut.
- Jevnlige over lang tid. Én negativ prøve sier nesten ingenting. Prøver hver uke eller annenhver uke gjennom mange måneder sier mye.
Urinprøver viser som regel bruk de siste dagene. Noen stoffer kan påvises lenger, særlig cannabis hos faste brukere. Hårprøver kan vise bruk over en lengre periode bakover og kan være et godt supplement, for eksempel ved starten av en prøveperiode eller når du vil vise flere måneder samlet. Alkohol kan dokumenteres med blodprøver som viser høyt forbruk over tid.
Spør fastlegen eller behandleren om hvilket opplegg som passer. Mange får tatt prøver gjennom fastlegen, den kommunale rustjenesten eller spesialisthelsetjenesten (TSB, tverrfaglig spesialisert rusbehandling).
Mer enn prøvesvar: behandler og hverdag
Rusprøver viser at du ikke har brukt rusmidler. De viser ikke hvorfor du har sluttet, eller hva som skjer hvis det blir tøft. Derfor bør du også ha:
- En uttalelse fra behandler, psykolog eller fastlege om behandlingen, motivasjonen og risikoen for tilbakefall.
- En beskrivelse av hva du gjør i stedet. Jobb, skole, faste rutiner, nytt nettverk eller oppfølging i en selvhjelpsgruppe.
- Opplysninger om miljøet rundt deg. Bor du fortsatt med noen som bruker rusmidler, vil nemnda spørre om det.
Er du i LAR (legemiddelassistert rehabilitering), vil prøvene vise metadon eller buprenorfin. Det er ikke et problem i seg selv. Nemnda er opptatt av om du bruker andre rusmidler i tillegg og om du fungerer stabilt.
Du har rett til innsyn i din egen journal (pasient- og brukerrettighetsloven § 5-1). Be om kopi av prøvesvarene og behandlernotatene, slik at du selv kan legge dem frem.
Arvid og et år med rusprøver
Arvid mistet omsorgen for sønnen Mikkel på seks år etter flere år med amfetaminbruk. Rett etter vedtaket begynte han i poliklinisk behandling i TSB. Behandleren satte opp et opplegg med uanmeldte urinprøver avgitt under observasjon, i snitt én gang i uken.
Etter fjorten måneder har Arvid 58 prøver. 57 er negative. Én i den tredje måneden viste amfetamin. Arvid forklarer den selv i kravet til nemnda, og behandleren skriver at tilbakefallet ble fulgt opp med tettere samtaler og at han har vært rusfri siden. Arvid har fått fast jobb på et lager og har brutt kontakten med det gamle miljøet.
Barnevernstjenesten mener ett års rusfrihet er for kort. Nemnda legger vekt på at prøvene er uanmeldte og tatt under kontroll, at tilbakefallet var tidlig og ble håndtert, og at behandleren beskriver god innsikt. Rusen alene er ikke lenger grunn til å nekte tilbakeføring. Nemnda vurderer deretter de andre sidene ved omsorgen.
Hadde Arvid skjult den positive prøven, kunne nemnda fått tvil om hele dokumentasjonen.
Slik legger du frem dokumentasjonen
Lag en oversikt med dato for hver prøve, type prøve og resultat. Legg ved laboratoriesvarene og uttalelsen fra behandler. Skriv kort hva som skjedde ved eventuelle positive prøver eller prøver du ikke møtte til. En prøve du ikke møtte til, kan bli tolket som positiv, så forklar den.
Send dokumentasjonen til barnevernstjenesten og be om at den legges i saken. Behold originalene selv, og send nye prøvesvar fortløpende, slik at saken alltid er oppdatert. Les hva som skjer i barnevernssaker om hasj hvis cannabis er temaet.
Kort oppsummert
- Dokumentere rusfrihet overfor barnevernet gjør du best med jevnlige, uanmeldte og kontrollerte rusprøver over lang tid.
- Hårprøver og blodprøver for alkohol kan vise bruk over lengre perioder og supplere urinprøvene.
- En uttalelse fra behandler om behandling, motivasjon og risiko for tilbakefall styrker prøvesvarene.
- Vær åpen om positive eller uteblitte prøver, og forklar dem.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.