Rustesting av den andre forelderen som vilkår for samvær

Kan retten faktisk pålegge rustesting samvær som vilkår

Øyvind hadde mistet mesteparten av samværet med døtrene etter en episode der han møtte påvirket til henting. Han ville tilbake til slik det var før, men eksen nektet uten en garanti hun kunne stole på. Løsningen ble ikke en lang rettssak, men en avtale om at Øyvind skulle teste seg jevnlig så lenge bekymringen var reell.

Retten kan sette rustesting som vilkår for samvær når det foreligger en dokumentert, saklig bekymring for barnets sikkerhet, som del av en bredere vurdering av hva som er best for barnet. Det er likevel ikke noe retten griper til automatisk. Det krever en konkret foranledning, som tidligere hendelser, bekymringsmeldinger eller andre holdepunkter, ikke bare en generell mistanke fra den andre forelderen uten noe å vise til.

Vilkåret utformes som regel tidsbegrenset, ikke som en evigvarende ordning. Retten eller foreldrene selv setter en periode, gjerne seks måneder til et år, og en klar plan for hva som skjer når perioden er over og prøvene har vært rene hele veien: normalt samvær uten testing videre, ikke en ny runde med forhandlinger om vilkårene på nytt.

Frivillige testregimer i et forlik – ofte den raskeste veien

I de fleste sakene jeg ser, kommer rustesting inn gjennom et forlik foreldrene selv blir enige om, ofte med bistand fra familievernkontoret eller egne advokater, i stedet for gjennom en dom. Fordelen er at et forlik kan skreddersys: hvor ofte det skal testes, hvilken type prøve, hvem som mottar resultatet, og hvor lenge ordningen skal vare før den eventuelt avvikles hvis prøvene er rene over tid. En slik avtale løser konflikten raskere enn å vente på hovedforhandling, og gir den som testes en tydelig, forutsigbar vei tilbake til normalt samvær.

Øyvind og eksen avtalte at resultatet skulle sendes direkte til henne fra laboratoriet, uten at han selv håndterte papirene. Det fjernet en hel kilde til mistillit, fordi hun aldri måtte lure på om noe var pyntet på underveis.

Velger dere en frivillig løsning, bør avtalen si nøyaktig hvilken type prøve som gjelder, urin eller hår gir ulik informasjon om tidsvinduet som testes, hvor ofte prøven tas, og hvem som varsler tidspunktet. Uklare formuleringer som «regelmessig testing» fører fort til ny konflikt om hva som egentlig var avtalt, akkurat den typen konflikt en frivillig ordning var ment å unngå i utgangspunktet.

Hvem betaler for prøvene

Det finnes ingen fast regel om hvem som dekker kostnaden ved rustesting. Er testingen satt som vilkår etter dokumentert bekymring, er det vanlig at den som testes, betaler selv, testingen er tross alt en forutsetning for at vedkommende skal få samvær som normalt igjen. I et frivillig forlik kan foreldrene avtale annet, for eksempel at kostnaden deles, særlig hvis testregimet er tidsbegrenset og begge ønsker en rask, ryddig avklaring uten unødig konflikt om hvem som skal betale hva.

Kostnaden i seg selv er sjelden det som avgjør om en avtale kommer i stand. En enkelt urinprøve hos et akkreditert laboratorium koster typisk noen få hundre kroner, mens en håranalyse som viser bruk over lengre tid, koster mer. Sett opp mot alternativet, en langvarig konflikt om samvær uten noen løsning i sikte, er dette sjelden beløpet som avgjør sakens utfall for noen av partene.

Positiv prøve eller nektelse: hva skjer da

En positiv prøve eller en nektelse fører som regel ikke til at samvær bortfaller helt og for alltid. Vanligere er at samværet utsettes til neste avtalte tidspunkt, legges om til kortere økter under tilsyn, eller at testregimet forlenges med nye vilkår. Nekter forelderen gjentatte ganger å teste seg uten forklaring, kan det i seg selv tolkes som et signal retten legger vekt på, omtrent på samme måte som annen manglende vilje til å dokumentere at bekymringen er ubegrunnet. Se også hvordan rus bevises i en barnefordelingssak og hva som gjøres når samvær tilrettelegges gjennom støttet eller beskyttet tilsyn for de praktiske løsningene som ofte følger med et testregime.

Vil dere formalisere en slik ordning selv, er en samværsavtale-generator et godt utgangspunkt for å få vilkårene presist og entydig formulert, slik at ingen av dere er i tvil om hva som gjelder dersom en prøve en dag skulle komme positiv ut.

Kort oppsummert

• Rustesting samvær kan settes som vilkår både i et frivillig forlik og gjennom en avgjørelse fra retten, men krever en konkret, saklig bekymring.
• De fleste løsninger kommer gjennom forlik mellom foreldrene, ikke gjennom dom, fordi det gir en raskere og mer skreddersydd ordning.
• Den som testes, dekker som regel selv kostnaden når vilkåret er satt etter dokumentert bekymring.
• En positiv prøve eller gjentatt nektelse fører normalt til utsatt eller tilsynsbasert samvær, ikke at samværet bortfaller for godt.
• Gjentatt nektelse uten forklaring kan i seg selv tolkes som et signal om at bekymringen for rus ikke er avkreftet.