Diskrimineringsgrunnlag som bare gjelder i arbeidslivet

To lover, to lister over grunnlag

Diskrimineringsvernet i arbeidslivet står i to lover. Likestillings- og diskrimineringsloven § 6 gjelder på alle samfunnsområder og forbyr diskriminering på grunn av:

• kjønn
• graviditet og permisjon ved fødsel eller adopsjon
• omsorgsoppgaver
• etnisitet
• religion og livssyn
• funksjonsnedsettelse
• seksuell orientering
• kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk
• alder, og kombinasjoner av disse grunnlagene

Arbeidsmiljøloven kapittel 13 har sin egen liste. I § 13-1 er forbudt direkte og indirekte diskriminering på grunn av politisk syn, medlemskap i arbeidstakerorganisasjon og alder. Fjerde ledd sier at for de øvrige grunnlagene gjelder diskrimineringsloven.

Grunnlagene som bare gjelder i arbeidslivet

Tre forhold er vernet bare gjennom arbeidsmiljøloven:

Politisk syn. Du kan ikke bli dårligere behandlet fordi du stemmer på et bestemt parti, eller fordi du har meninger om et politisk spørsmål. Arbeidsgiver kan heller ikke spørre om det i en utlysning eller et intervju (§ 13-4 første ledd).

Medlemskap i arbeidstakerorganisasjon. Du kan ikke diskrimineres fordi du er med i en fagforening. Arbeidsgiver kan ikke spørre om fagforeningsmedlemskap ved ansettelse. Kapittelet gjelder også innmelding i og deltakelse i en arbeidstaker-, arbeidsgiver- eller yrkesorganisasjon og fordeler organisasjonen gir sine medlemmer (§ 13-2 tredje ledd).

Deltid og midlertidig ansettelse. Etter § 13-1 tredje ledd gjelder bestemmelsene i kapittelet tilsvarende ved diskriminering av arbeidstaker som arbeider deltid eller er midlertidig ansatt. Her er det ansettelsesformen som er grunnlaget. Mer om deltid står i deltid: ikke samme goder.

Alder: arbeidsmiljøloven i jobben, diskrimineringsloven ellers

Alder står på begge lister, men de to lovene overlapper ikke. Diskrimineringsloven gjelder ikke ved aldersdiskriminering i forhold som reguleres av arbeidsmiljøloven kapittel 13 (§ 2 andre ledd). Arbeidsmiljøloven dekker altså alder i arbeidslivet. I butikken, på skolen, på restaurant og i det offentlige er det diskrimineringsloven som gjelder.

Hva forbudet gjelder, og unntakene

Kapittel 13 omfatter alle sider ved arbeidsforholdet: utlysning, ansettelse, omplassering og forfremmelse, opplæring og kompetanseutvikling, lønns- og arbeidsvilkår og opphør (§ 13-2 første ledd).

Det finnes unntak:

• Forskjellsbehandling som har et saklig formål, ikke er uforholdsmessig inngripende og er nødvendig for utøvelse av arbeid eller yrke, regnes ikke som diskriminering (§ 13-3 første ledd).
• For indirekte diskriminering, aldersdiskriminering og diskriminering av deltids- og midlertidig ansatte er det nok at forskjellsbehandlingen er nødvendig for et saklig formål og ikke uforholdsmessig inngripende (§ 13-3 andre ledd).
• Politiske spørsmål og fagforeningsmedlemskap kan det spørres om hvis stillingens karakter tilsier det, eller hvis det er formålet for virksomheten å fremme bestemte politiske syn, og stillingen er viktig for dette formålet (§ 13-4 andre ledd). Det skal i så fall stå i utlysingen.
• Forskjellsbehandling som skyldes fagforeningsmedlemskap og gjelder lønns- og arbeidsvilkår i tariffavtaler, er ikke omfattet (§ 13-2 fjerde ledd).

Hva er forskjellen på grunnlag og bevisregler?

Beskyttelsen mot forskjellsbehandling og trakassering er bygget likt i begge lovene. Du må legge frem opplysninger som gir grunn til å tro at du er diskriminert, så må arbeidsgiver sannsynliggjøre at det ikke har skjedd. En vanlig misforståelse er at man kan klage på alt som oppleves urettferdig. Det kreves at forskjellen skyldes ett av grunnlagene i lovene, og at det ikke finnes en saklig forklaring. Å bli forbigått for en stilling fordi en annen søker er bedre kvalifisert, er ikke diskriminering, men er det fordi du er medlem i fagforeningen, kan det være det.

Hvor klager du?

Diskrimineringsnemnda behandler saker etter arbeidsmiljøloven kapittel 13. Unntaket er § 13-1 tredje ledd, altså diskriminering av deltids- og midlertidig ansatte. Slike saker må du ta til domstolen. Nemnda kan i arbeidsforhold tilkjenne oppreisning, og det er gratis å klage. Fremgangsmåten er forklart i diskriminert på jobben: klage til nemnda.

Etter arbeidsmiljøloven § 13-8 må arbeidsgiver sannsynliggjøre at diskriminering ikke har skjedd når du fremlegger opplysninger som gir grunn til å tro det. Den som er diskriminert, kan kreve oppreisning og erstatning etter § 13-9.

Kort oppsummert

• Diskrimineringsgrunnlag i arbeidslivet: politisk syn og medlemskap i arbeidstakerorganisasjon står bare i arbeidsmiljøloven.
• Deltids- og midlertidig ansatte er også vernet etter § 13-1 tredje ledd.
• Alder dekkes av arbeidsmiljøloven i arbeidslivet og av diskrimineringsloven ellers.
• Arbeidsgiver kan ikke spørre om politiske syn eller fagforening ved ansettelse, med få unntak.
• Nemnda behandler det meste av kapittel 13, men ikke deltids- og midlertidig ansattes sak.