Diskrimineringsforbudet i EMK artikkel 14: slik virker det
Artikkel 14 i Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) forbyr diskriminering i utøvelsen av de rettighetene konvensjonen gir. Bestemmelsen står ikke alene: den må brukes sammen med en annen konvensjonsrettighet, for eksempel retten til privatliv og familieliv i artikkel 8. Listen over diskrimineringsgrunnlag er ikke uttømmende, siden den slutter med «annen status». I Norge gjelder EMK som lov og går foran annen lovgivning ved motstrid.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva EMK artikkel 14 sier om diskriminering
Teksten i den norske oversettelsen lyder slik: utøvelsen av de rettigheter og friheter som er fastlagt i konvensjonen skal bli sikret uten diskriminering på noe grunnlag, slik som kjønn, rase, farge, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, tilknytning til en nasjonal minoritet, eiendom, fødsel eller annen status (se menneskerettsloven med vedlegg).
Bestemmelsen har to trekk som avgrenser den. Den snakker om rettighetene «i denne konvensjon». Den forbyr ikke all forskjellsbehandling i samfunnet, men forskjellsbehandling i hvordan konvensjonens rettigheter blir sikret. Og listen over grunnlag er et utvalg med ordene «slik som», som betyr at andre grunnlag kan komme inn under «annen status».
Hvorfor artikkel 14 ikke virker alene
Fordi artikkelen handler om utøvelsen av «de rettigheter og friheter som er fastlagt i denne konvensjon», trenger du en annen artikkel å knytte den til. Du kan ikke klage på diskriminering etter artikkel 14 alene, uten at saken berører for eksempel retten til liv, til en rettferdig rettergang, til privatliv og familieliv, til ytringsfrihet eller til vern om eiendom.
I praksis argumenterer man ofte for to ting samtidig: at en rettighet er krenket, og at den er krenket på en diskriminerende måte. EMD har lagt til grunn at det er nok at saken faller innenfor området til en annen rettighet, uten at den rettigheten behøver å være krenket i seg selv.
Menneskerettsloven § 2 lister de protokollene som gjelder som norsk lov. En egen protokoll med et selvstendig, generelt forbud mot diskriminering står ikke på den listen. Det forbudet du finner i norsk rett, kommer i stedet fra likestillings- og diskrimineringsloven og Grunnloven § 98.
Artikkel 14 i norsk rett
Etter menneskerettsloven § 3 skal bestemmelsene i konvensjonene i § 2 ved motstrid gå foran annen lovgivning. Du kan derfor påberope artikkel 14 sammen med en annen artikkel for en norsk domstol, i en sak der du har et krav mot det offentlige eller mot en annen.
Likestillings- og diskrimineringsloven § 6 gir et mye bredere vern i hverdagen. Den forbyr diskriminering på grunn av kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og alder, og kombinasjoner av dem. Den gjelder på alle samfunnsområder (§ 2), og du slipper å knytte saken til en annen rettighet. Se § 6 i likestillings- og diskrimineringsloven.
Det betyr at artikkel 14 sjelden er det første du griper til i en vanlig diskrimineringssak. Den har sin verdi når saken gjelder noe konvensjonen dekker, og når du i tillegg vil ha EMK som argument eller åpne for en klage til EMD.
Klage til EMD
Har du brukt de norske rettsmidlene og mener at artikkel 14 sammen med en annen artikkel er krenket, kan du klage til Den europeiske menneskerettsdomstolen. Artikkel 34 gir enhver person, organisasjon eller gruppe som hevder å ha vært utsatt for en krenkelse, rett til å klage. Etter artikkel 35 kan domstolen bare behandle saken når alle nasjonale rettsmidler er uttømt, og innen fire måneder etter at siste avgjørelse ble tatt.
Klagen blir avvist hvis den er åpenbart grunnløs, uforenlig med konvensjonen eller hvis du ikke har lidd noen ulempe av betydning, med mindre respekt for menneskerettighetene krever at saken tas opp likevel (artikkel 35 nummer 3).
Leila og den delte ytelsen
Leila og samboeren Dagfinn har bodd sammen i åtte år og har to barn. De søker om en offentlig støtteordning for familier og får beskjed om at den bare gjelder gifte par. De mener at familielivet deres er likt det til et gift par, og at forskjellen bare skyldes at de ikke har giftet seg.
Leila kan bygge et argument på to bestemmelser: artikkel 8 om respekt for privatliv og familieliv, og artikkel 14. Hun må vise at saken ligger innenfor området til artikkel 8, og at hun er behandlet annerledes enn en gift person i en lignende situasjon på grunn av sivilstand, som kan høre under «annen status». Retten vil spørre om forskjellen har en saklig grunn og står i forhold til formålet.
Hvordan det går, vet ingen på forhånd. Leila bør uansett skrive det slik at begge artiklene står i den rettslige begrunnelsen, og samtidig sjekke om også Grunnloven § 98 om likhet og forbudet mot usaklig forskjellsbehandling passer på ordningen.
Kort oppsummert
- EMK artikkel 14 forbyr diskriminering i utøvelsen av konvensjonens rettigheter, men ikke diskriminering generelt.
- Du må knytte artikkelen til en annen rettighet i konvensjonen, og den rettigheten trenger ikke selv være krenket.
- Listen over grunnlag er ikke uttømmende, siden «annen status» åpner for flere.
- I vanlige diskrimineringssaker gir likestillings- og diskrimineringsloven § 6 og Grunnloven § 98 et bredere vern.
- Klage til EMD forutsetter at de norske rettsmidlene er brukt opp, og fristen er fire måneder etter siste avgjørelse.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.