Er det diskriminering å få dårligere vakter enn de norske kollegene?
Ja, å få dårligere vakter på grunn av etnisitet er diskriminering, selv om timelønnen er den samme som for kollegene. Loven forbyr at du behandles dårligere enn andre i en tilsvarende situasjon på grunn av hudfarge, språk, nasjonal opprinnelse eller avstamning. Arbeidsgiver kan fordele vakter ulikt hvis han har en saklig grunn, for eksempel ansiennitet, kvalifikasjoner eller ønsker som ansatte selv har meldt inn. Viser du til forhold som tyder på diskriminering, må arbeidsgiver sannsynliggjøre at etnisitet ikke er årsaken.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva som regnes som dårligere vakter
Vaktene du får, er en del av arbeidsvilkårene dine. Hvilke dager, tider og oppgaver du får, påvirker både inntekt, hvile og privatliv. Det er derfor ikke nok at timelønnen er lik. Dårligere vakter kan for eksempel bety:
- flere kveld-, natt- og helgevakter enn kollegene
- deling av dagen i to vakter med lang pause midt på dagen
- ofte å bli satt opp med kort varsel
- færre timer, slik at du taper inntekt
- de tyngste eller minst populære oppgavene
Poenget i loven er sammenligningen. Likestillings- og diskrimineringsloven § 7 sier at direkte forskjellsbehandling er at en person behandles dårligere enn andre blir, har blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon, på grunn av et forhold som nevnt i § 6. Etnisitet omfatter ifølge § 6 blant annet nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge og språk.
Når ulike vakter likevel er lovlig
Ikke all ulik fordeling er diskriminering. Arbeidsgiver kan ha gode grunner til at to ansatte ikke får like vakter. Forskjellsbehandling er lovlig når formålet er saklig, forskjellen er nødvendig for å nå det, og den ikke går uforholdsmessig hardt ut over den som rammes (§ 9).
Eksempler på forhold som ofte er saklige:
- ansiennitet, der de som har jobbet lengst, har første valg
- kvalifikasjoner, for eksempel at bare noen har sertifikat for en bestemt maskin
- ønsker fra de ansatte selv, som at en kollega har bedt om faste helgevakter
- avtalt stillingsprosent og avtalt arbeidstid
Hvis du sier ja til å jobbe kveld fordi du selv har barnepass om dagen, er det ikke diskriminering at du får kveldsvakter. Det samme gjelder om du har søkt en stilling som er utlyst som nattevakt. Men hvis du aldri er spurt, aldri har fått valget, og de andre har det, er bildet et annet.
Hvordan du viser at det kan være diskriminering
Du trenger ikke bevise at sjefen har rasistiske motiver. Etter § 37 skal diskriminering anses å ha skjedd hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro det, og arbeidsgiver ikke sannsynliggjør at det likevel ikke har skjedd. Det betyr at du må legge frem noe konkret, og så må arbeidsgiver forklare. Mer om dette står i bevisbyrde ved diskriminering i arbeidslivet.
Det som hjelper deg, er dokumentasjon:
- arbeidsplanene for flere måneder, helst de ferdige planene og ikke bare muntlige beskjeder
- en enkel oversikt over hvem som har hatt hvilke vakter
- meldinger der du ber om bytte, og svarene du fikk
- uttalelser fra sjefen om hvorfor du står oppført slik
Arbeidsplanen skal etter arbeidsmiljøloven § 10-3 lages i samarbeid med de tillitsvalgte, og den skal drøftes med dem senest to uker før den begynner å gjelde (hvis ikke tariffavtale sier noe annet). Planen skal også være lett tilgjengelig for de ansatte. Be om å få se tidligere planer hvis du ikke har dem.
Mirela på hotellet
Mirela Ionescu er rom-ansvarlig på et hotell i Bergen. Hun er fra Romania og har snakket norsk i fem år. Hotellet har ni ansatte i husholdningen, og alle har 100 prosent stilling. På åtte uker har hun hatt fem av åtte helger på jobb og tre delte vakter. Kollegaen Håkon, som startet samtidig som henne, har hatt to helger og ingen delte vakter.
Mirela spør vaktsjefen. Han svarer at «det bare er sånn det har gått». Hun finner ut at to andre med utenlandsk bakgrunn har fått tilsvarende vaktplaner. De norske har byttet seg imellom, og vaktsjefen har aldri tilbudt Mirela å være med på dette.
Her har Mirela flere omstendigheter å vise til: sammenlignbar stilling, tydelig forskjell over tid og et mønster for dem med utenlandsk bakgrunn. Da må hotellet forklare med saklige grunner. Sier de at de andre har høyere ansiennitet, må ansienniteten faktisk være forskjellig. Har Håkon begynt samtidig som Mirela, holder ikke den forklaringen.
Fra samtale til klage på vaktplanen
Start internt. Be om et møte med nærmeste leder og ta med tillitsvalgt hvis du har en. Skriv ned hva som ble sagt, og send gjerne en kort e-post etterpå som oppsummerer. Du kan også ta det opp med verneombud eller HR. Foreslå gjerne en konkret endring, for eksempel at helgevakter fordeles etter en fast turnus som alle kan se. Da gir du arbeidsgiver mulighet til å rette opp uten at saken eskalerer.
Løser det seg ikke, kan du klage til Diskrimineringsnemnda. Det er gratis, og nemnda kan i arbeidsforhold tilkjenne oppreisning. Du kan også kreve erstatning for økonomisk tap, for eksempel tapte tillegg for ubekvem arbeidstid. Retten til å kreve oppreisning og erstatning følger av § 38. Fremgangsmåten er forklart i diskriminert på jobben: klage til nemnda.
Er du redd for konsekvensene av å si fra, er det forbudt å gjengjelde mot en som har klaget (§ 14).
Kort oppsummert
- Dårligere vakter på grunn av etnisitet er direkte forskjellsbehandling, selv om lønnen er lik.
- Arbeidsgiver kan fordele vakter ulikt ved saklige grunner som ansiennitet, kvalifikasjoner og ansattes egne ønsker.
- Du må legge frem omstendigheter som tyder på diskriminering, og så må arbeidsgiver sannsynliggjøre at det ikke har skjedd.
- Gamle arbeidsplaner og en enkel oversikt over vakter er den beste dokumentasjonen.
- Du kan klage gratis til Diskrimineringsnemnda, og gjengjeldelse er forbudt.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.